M1GNA3100 Science Education 2, Part 3 Course description

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse: ;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sjangrar, deriblant akademiske teksttypar
• har kunnskap om læremiddel, digitale og andre
• har kunnskap om og oversyn over teori knytt til faget
• har kunnskap om kriterium for vurdering av munnlege og skriftlege kunnskapar
• har innsikt i skulefagets historie og eigenart som språk-, kultur-, litteratur- og danningsfag
• kjenner til fagdidaktisk forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske; problemstillingar
• har kunnskap om korleis ein kan vurdere truverdet til kjelder henta frå Internett

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere ulike norskfaglege læremiddel, digitale og andre
• kan skrive akademiske fagtekstar på nynorsk og bokmål
• kan sjå norskfaget i eit samfunnsperspektiv
• kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget
• kan presentere akademiske problemstillingar munnleg
• kjenner til vitskaplege arbeidsmåtar i norskfaget
• legge gjennomføre eit utviklings- og forskingsprosjekt
• kan vurdere truverdet til kjelder henta frå Internett

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium i relevante uttrykksformer;
• kan bruke faglege kunnskapar til kritisk refleksjon
• kan arbeide sjølvstendig og saman med andre med elevanes læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan legge til rette for at norskopplæringa fremjar elevdeltaking på offentlege arenaer

For studentar som tar faget i 3. studieår

Arbeidet med FoU-oppgåva er organisert som undervisning og kurs, rettleiing/rettleiingsseminar, innlevering av skriftleg oppgåve, munnleg framlegg og annan deltaking på konferanse der alle studentane presenterer oppgåveområda sine. Kvar kandidat vil få oppnemnt ein fagleg rettleiar. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgåva skal godkjennast av rettleiaren.

Undervisninga i emnet skal mellom anna gje støtte til skriving av FoU-oppgåva. I tillegg til norskfaglege emne, skal undervisninga ta opp følgande tema:

• Utdanningsvitskap for lærarar, sentrale forskingstradisjonar og metodar.
• Forskingsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Seminar i pedagogikk som tek opp sentrale utfordringar i dagens grunnskole.
• Skriving i forsking om skole og undervisning og i læraryrket.

Oppgåveskriving er ein problemløysingsprosess, der studenten skal belyse den valde problemstillinga si gjennom systematiske metodar som kan etterprøvast. Ein del av dette arbeidet vil til dømes vere å arbeide fram eit oppdatert kunnskapsoversyn. Studentar vil også ofte samle eit erfaringsmateriell og bruke utdanningsvitskapleg metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgåva skal gje erfaring i å søke og nytte litteratur og bygge på både oppgitt og sjølvvald pensum. Omtalar, analysar og vurderingar i oppgåva skal vere solid fagleg utvikla og underbygde.

FoU-oppgåva er eit individuelt arbeid. Framstillinga skal vere i samsvar med reglar og retningslinjer for vitskapleg og fagleg forfattarskap.

I oppgåver som brukar materiale som studenten sjølv samlar inn, er det eit krav at dette skal hentast inn slik at meldeplikt til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikkje blir utløyst. Føresette skal gje samtykke dersom elevane som deltar i undersøkinga, er umyndige («under myndigheitsalder»). Gjennom oppgåva skal studenten dokumentera kjennskap til aktuell forsking på det området studenten skriv om. Studenten skal bruke teori og anna fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillinga. Metodedelen skal dokumentera framgangsmåtar på ein slik måte at det gjev høve til å sjå korleis studenten har henta inn og brukt materialet og korleis han eller ho har kome fram til resultata. Resultata skal drøftast ut frå dei vanlege vitskaplege krava til kva som er påliteleg og gyldig.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

;

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggende modeller og teorier for beskrivelse av naturen;
• har kunnskap om tverrfaglig undervisning som fremmer barn og ungdoms;handlingskompetanse for et bærekraftig liv i framtiden
• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på ulike trinn
• har kunnskap om hvordan drive en kan dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på ulike trinn
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i biologi, fysikk, geologi, kjemi og teknologi
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om gener, arv og mekanismer bak evolusjon og naturlig utvalg
• har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet og kan knytte disse til ulike områder av naturfaget
• har kunnskap om ulike fornybare og ikke-fornybare energikilder og deres virkemåte, og kan knytte disse til samfunnsmessige, miljømessige og etiske problemstillinger
• har grunnleggende kunnskap om termofysikk og kan knytte denne til partikkelmodellen og fysiske endringer i dagliglivet og naturen
• har kunnskap om vær- og klimasystemer både lokalt og globalt og kan knytte dette til klimaendringene
• har inngående kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner, med hovedvekt på redoksreaksjoner
• har kunnskap om navnsetting, oppbygning, fremstilling og egenskaper til viktige organiske forbindelser, inkludert næringsstoffer, samt deres;betydning for naturfaglige prosesser og miljø
• har kunnskap om elektronikk og elektromagnetisme og deres betydning i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger
• har kunnskap om bruk av ulike modeller som viser størrelsesordener i naturen, herunder fenomener utenfor solsystemet og vår forståelse av hvordan universet har oppstått og utviklet seg
• har kunnskap om kreative undervisningsprosesser hvor naturvitenskapelige begreper kan anvendes til å beskrive og forklare form og funksjon hos noen teknologiske produkter
• har grunnleggende kunnskap om programmering og hvordan det kan brukes til å fremme læring i naturfag

;

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet;utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt;vurdere;nødvendige sikkerhetstiltak
• kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger
• har kjennskap til og kan gjennomføre sentrale laboratorieteknikker og tester
• kan tilrettelegge praktisk undervisning i naturfag og teknologi som gir god progresjon mellom ulike trinn
• kan bruke og utvikle programmer som løser eller simulerer naturfaglige problemstillinger
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger tilpasset elevers forutsetninger og behov
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig og naturfagdidaktisk forskning, informasjon og fagstoff og anvende dette i undervisning og drøfting med kollegaer
• kan anvende en integrert naturfagundervisning og benytte naturfag som regifag i tverrfaglige sammenhenger;
• kan bruke naturfaglig kunnskap til å drøfte problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling og legge til rette for utdanning for bærekraftig utvikling

;

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning, kritisk tenkning og argumentasjon
• har innsikt vitenskapsteori og metoder innenfor naturfagdidaktisk forskning og kan bidra og delta i prosjekt for å utvikle undervisningspraksis i naturfag;
• kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet

For studentar som tar faget 1. og 2. studieår:

Alle tilgjengelege hjelpemiddel både til deleksamen 1 og 2.

For studentar som tar faget i 3. studieår:

Alle hjelpemiddel tillatne.

Det blir nytta ein gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikkje bestått eksamen.

For studentar som tar faget 1. og 2. studieår:

Intern og ekstern sensor både til deleksamen 1 og 2.

For studentar som tar faget i 3. studieår:

Det blir nytta ekstern og intern sensor. Normalt er rettleiaren den interne sensoren.

Emne 4 øver studentane i didaktisk refleksjon og i skriving av fagtekstar. Studentane skal utvikle ein utvida refleksjon om kva norskfagleg kompetanse kan bety også på andre arenaer enn i skulen. Utvikla innsikter i norskfaglege tenkjemåtar om språk og tekst står sentralt.

• Lesing og skriving av akademiske fagtekstar
• Norskfagleg formidling
• Didaktisk refleksjon
• Vurdering av munnlege og skriftlege tekstar
• Læremiddelanalyse
• FoU-arbeid

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Deleksamenene vektes likt ved sammenslåing av karakter for emnet.

Deleksamen 1: Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

;

Deleksamen 2: Det benyttes ekstern og intern sensor til FoU-oppgaven. Normalt er veileder intern sensor.