M1GNA2100 Science Education 1, Part 1 Course description

Fagplan for

Naturfag 1 (30 studiepoeng)

Naturfag 2 (30 studiepoeng)

Science Education 1 (30 ECTS credits)

Science Education 2 (30 ECTS credits)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016.

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 23. mai 2019.

Redaksjonelle endringer lagt inn 29. januar 2020 og 23. november 2020.

Gjeldende fra høstsemesteret 2021.

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget i lærerutdanningen

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Naturfaget skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der naturvitenskapelig kunnskap vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Utdanning for bærekraftig utvikling krever grunnskolelærere som har kunnskaper om både lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Faget skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger gjøres i forhold til etiske verdier og idealer.

Naturfaget i lærerutdanningen skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise naturfag på grunnskolens 1.-7. trinn. Utdanningen skal være knyttet til praksisfeltet, og gi studentene grunnlag for på egen hånd og i samarbeid med andre, å utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. Utdanningen skal gi studentene erfaring med grunnleggende ferdigheter, varierte arbeidsformer og didaktisk refleksjon som kobler forskning, teori/fag og praksis. Som fremtidige naturfaglærere, skal studentene også utvikle bevissthet og kunnskap om hva de sentrale ideene i og om naturvitenskap er, og hvordan de gradvis kan bygge forståelse om disse ideene hos elever på barnetrinnet. Det legges vekt på forskningsbasert kunnskap om begynneropplæring og de yngste elevenes faglige utvikling i naturfag. Her vil det være sentralt å kunne tilrettelegge for undervisning som fremmer elevers begrepslæring og positiv holdning til faget gjennom å gi barn konkrete erfaringer, stimulere nysgjerrighet, observasjon, undring og refleksjon, samt ved aktiv bruk av det naturfaglige språket. Undervisningen skal gi elevene et grunnlag for videre begrepsutvikling og miljøbevissthet.

Utdanningen skal gi studentene kunnskap om naturfag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter. En viktig del av vitenskapelig tenkning er å forstå størrelsesordener i naturen, både fysiske størrelser og tidsskalaene til fenomener. I tillegg står utforskende arbeidsmåter sentralt i utdanningen, motivert av samfunnets fremtidige behov for innbyggere med økt kreativitet og evne til innovasjon, problemløsning og kritisk tenkning. Studentene skal gjennom utdanningen få forskningsbasert kunnskap om utforskende undervisning og læring, samt ferdigheter i hvordan en kan arbeide utforskende med elever på barnetrinnet. Studentene lærer hvordan en kan ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i undervisningen og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Bruk av flere læringsarenaer bidrar til variert praksis, flere naturfaglige erfaringer og bedre innsikt i naturfagets relevans for samfunnet. Lærerne skal også kunne ivareta flerkulturelle perspektiver i naturfagundervisningen og bidra til respekt for samers og andre urfolks tradisjonskunnskap om naturen og bruk av naturressurser.

Naturfag kan i blant framstå som fragmentert og faktaorientert. Et av hovedmålene for utdanningen er derfor at lærerstudentene på 1.-7. trinn skal kunne planlegge og gjennomføre undervisning som fremstiller naturfag som et integrert fag tilpasset alle elever. Som framtidige naturfaglærere skal studentene kunne hjelpe elevene til å utvikle forståelse for naturfaglige sammenhenger slik at de ser naturvitenskapens betydning i samfunnet. Det innebærer å støtte elevene i troen på seg selv og at forståelse utvikles gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet - storbyuniversitetet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Naturfag 2 mens de fortsatt er aktive på Naturfag 1 kan få opptak uten å ha fullført Naturfag 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Naturfag 2 krever fullført Naturfag 1 eller tilsvarende.

Dersom Naturfag 1 og Naturfag 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Naturfag 1 er bestått før studenten begynner på Naturfag 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Naturfag 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Naturfag 2 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Naturfag 2 bygger på Naturfag 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Vår: M1GNA2100 Naturfag 1, emne 1, 15 studiepoeng

Vår: M1GNA2200 Naturfag 1, emne 2, 15 studiepoeng

Høst: M1GNA3100 Naturfag 2, emne 3, 30 studiepoeng

Naturfag 1 skal gi faglig trygghet og undervisningskunnskap i sentrale områder av naturfaget for 1.-7. trinn. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng, og det legges vekt på å utvikle ferdigheter og generell kompetanse i å introdusere de yngste elevene for naturfaget. Å kunne utvikle elevenes sansing, oppdagerglede, undring, naturglede og naturfagspråk, er en vesentlig del av denne kompetansen. I tillegg skal studentene kunne legge til rette for begrepsdannelse og trene barn i nødvendige basisferdigheter som trengs for å jobbe utforskende. Naturfag 1 dekker ikke hele den faglige bredden i grunnskolefaget for 1.-7. trinn. Dette kan oppnås gjennom å ta Naturfag 2.

Naturfag 2 supplerer Naturfag 1 både i bredde og dybde. Studenten skal fordype seg i flere kjerneområder, og miljø og bærekraftig utvikling har spesielt stort fokus i emnet for å synliggjøre naturvitenskapens betydning i samfunnet. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng, og studentene skal være i stand til å bygge progresjon fra begynneropplæringen til innlæring av mer avanserte og komplekse begrepsstrukturer på høyere trinn. Utdanningen skal også ivareta videreutviklingen av studentenes egen kompetanse i å lede utforskende arbeid, og i å bygge videre på elevenes utforskende ferdigheter. Studentene skal kunne legge til rette for undervisning på mellomtrinnet som gir et solid fundament for videre læring i faget på ungdomstrinnet.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og ulike digitale verktøy. Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Naturfag er et praktisk fag hvor elevene skal kunne arbeide utforskende inne og ute. Kravene til god klasseledelse blir spesielt viktig i aktiviteter som ikke har det vanlige klasserommets struktur. Ved å gjennomføre eget praktisk arbeid, vil studentene utvikle ferdigheter og være i stand til å løse utfordringer som de vil møte som lærere. De vil også måtte reflektere rundt klasseledelse av slike praktiske aktiviteter, hvor også sikkerheten må ivaretas.

Begynneropplæring

Naturfag er et fagområde hvor begrepsinnlæringen er sentral for å kunne kommunisere faglig. For å utvikle et godt naturfaglig språk er det viktig med situasjoner i klasserommet som lar elevene internalisere ny kunnskap. Gjennom arbeid med utforskende læring tilpasset ulike trinn blir studentene kjent med hvordan elevaktive metoder kan bidra til dypere forståelse. Det fokuseres også på naturfagsundervisning med de minste barna som bygger på og legger tilrette for å ivareta barnets iboende nysgjerrighet.

Tilpasset opplæring

I naturfag er variasjonsmulighetene store. I tillegg til den tradisjonelle praktisk-eksperimentelle dimensjonen, inngår blant annet utstrakt bruk av modeller, feltarbeid og alternative læringsarenaer, drama, grubletegninger, animasjoner og andre digitale verktøy. Dette gjør undervisningen levende for studentene og gir dem inspirasjon til å utvikle egen undervisning som favner ulike grupper av elever.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

I studiet vil studentene utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning, litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene vil de få erfaring med vurdering av elever. Faget vektlegger underveisvurdering av praktisk arbeid og andre elevaktive arbeidsformer med tanke på å støtte elevenes læring.

Grunnleggende ferdigheter

Læreplanen forutsetter at de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter skal integreres i alle skolefag. Studenten skal derfor øves i arbeid med grunnleggende ferdigheter på en måte som er relevant for naturfag som skolefag. Grunnleggende ferdigheter er et gjennomgående fokus i studiet.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver og aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Studentene skal blant annet arbeide med digitale presentasjonsverktøy og digitalt støttet læringsmetodikk. Algoritmisk tenkning og programmering har en sentral plass i faget og integreres på en måte som gjenspeiler disse fagområders rolle i naturvitenskap og teknologi. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse, samt kunnskaper om hvordan disse ferdighetene kan brukes både som grunnlag for læring av naturfagene og kreativ problemløsing med stor betydning for fremtidig samfunnsutvikling.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Studentene skal arbeide med å ivareta et mangfolds- og likestillingsperspektiv i naturfagundervisningen. De skal bli kjent med forskning som vektlegger ulike kjønnsperspektiver og forskjeller mellom ulike land og kulturer når det gjelder interesser og kunnskaper i naturfag. I tillegg er seksualitet og ulik seksuell legning og identitet temaer studiet tar opp for å ivareta toleranse og mangfoldighet i klasserommet.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen i naturfag er laget for 1.-11. trinn. Studenten blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på naturfagundervisningen for de ulike hovedtrinnene i skolen, og hvordan de som lærere kan gjøre elevene rustet til å mestre overgangene mellom de ulike nivåene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

I naturfag er det naturlig å bruke ulike estetiske virkemidler i undervisning og arbeidskrav. Gjennom bruk av musikk, naturmaterialer og enkle egenproduserte to- og tre- dimensjonale modeller, samt dramamodeller, vil studentene bli kjent med naturfagets mange muligheter for variert undervisning.

Internasjonale perspektiver

Naturfag og naturfagdidaktikk er store internasjonale fag- og forskningsfelt. Dette gjenspeiles i utvalget av litteratur og ressurser på engelsk. Gjennom kjennskap til engelsk fagspråk forberedes studentene på en eventuell utveksling og får et grunnlag for å utnytte rike internasjonale ressurser. Studiets undervisning og pensum presenterer også studentene for aktuelle begreper og utviklingsperspektiver både innen internasjonal forskning og utdanningspolitikk. Særlig aktuelle i denne sammenheng er utforskende arbeidsmåter og naturfagets bidrag til de fagovergripende temaene.

Praksistilknytning

Gjennom praksisnær og variert undervisning vil studentene bli kjent med undervisningsmetoder som de kan ta med seg ut i praksisfeltet. Eksempler på dette er små skriveoppgaver, praktisk arbeid inne og ute samt en rekke demonstrasjoner og forsøk som kan overføres til egen praksis. Tidligere og nåværende studenters erfaringer fra praksis trekkes inn i undervisningen der det er mulig.

Forskningsforankring

Studentene vil møte nyere faglig og fagdidaktisk forskning gjennom både pensum og undervisning. Et mål for den forskningsbaserte undervisningen i naturfag er dessuten å informere om og inkludere studentene i forskningen som drives i naturfagseksjonen, og på denne måten støtte progresjon og gjennomføring av grunnskolelærerutdanningens FoU-oppgaver.

Psykososialt læringsmiljø

Studentene vil i naturfag møte temaer som for eksempel livsstil, spiseforstyrrelser, seksualitet og seksuell identitet. Gjennom arbeid med slike temaer vil studentene bedre kunne forstå og handle for å skape et godt psykososialt miljø for alle skolens elever.

Samiske forhold og rettigheter

I arbeidet med naturfenomener, bærekraftig utvikling og evolusjon bringer naturfaget opp forestillinger som ulike kulturer, deriblant den samiske, tradisjonelt har hatt og har, og stiller disse i et vitenskapelig lys ut fra dagens kunnskap.

Bærekraftig utvikling

Miljø, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling er sentrale temaer i dagens samfunn og fremtidens skole. Dette er gjennomgående temaer som vil bli belyst fra ulike innfallsvinkler i mange av de naturfaglige delemnene, og spesielt i Naturfag 2 hvor utdanning for bærekraftig utvikling er et sentralt og gjennomgående tema.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen. Det er viktig at studentene får øvd seg på varierte og praktiske arbeidsmåter i naturfagpraksis og får gjort seg kjent med naturfagutstyr og -rom på praksisskolen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Aktiviteter med krav om deltakelse og informasjon om de ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se de ulike emneplanene i faget for vurderings-/eksamensformer.

Karakterbeskrivelser for Naturfag 1 og deleksamen 1 på Naturfag 2

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Karakterbeskrivelser for deleksamen 2 på Naturfag 2 (FoU-oppgaven)

Fremragende (A)

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Oppgaven utmerker seg innen alle vurderingskriterier med særlig vekt på sammenheng mellom hensikt, forskningsspørsmål, resultater og diskusjon. Oppgaven utmerker seg ved å fremstå som svært helhetlig og selvstendig arbeid. Mindre formelle svakheter som layout og språk kan veies opp mot fremragende innhold og sammenheng.

Meget god (B)

Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Oppgaven er meget god på alle vurderingskriterier med særlig vekt på sammenheng mellom hensikt, forskningsspørsmål, resultater og diskusjon. Oppgaven fremstår som meget helhetlig og selvstendig arbeid. Formelle svakheter som layout og språk kan veies opp mot meget godt innhold og sammenheng.

God (C)

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områder. Oppgaven er jevnt god på stort sett all vurderingskriterier med særlig vekt på sammenheng mellom hensikt, forskningsspørsmål, resultater og diskusjon. Oppgaven fremstår som helhetlig og selvstendig arbeid på de sentrale områdene. Svakere deler eller presentasjon på enkelte vurderingskriterier (f. eks. svakere datamateriale) kan veies opp mot helhetlig innhold og god presentasjon på sentrale vurderingskriterier.

Nokså god (D)

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Oppgaven er akseptabel på sentrale vurderingskriterier med særlig vekt på hensikt, forskningsspørsmål, resultater og diskusjon, men har vesentlige mangler også innen disse områdene og svakere sammenheng. Oppgaven er til en viss grad helhetlig og selvstendig arbeid på de sentrale områdene. Mangler og svakheter på enkelte vurderingskriterier (f. eks. svakere datamateriale) kan veies opp mot akseptabel prestasjon på sentrale vurderingskriterier.

Tilstrekkelig til bestått (E)

Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Oppgaven inneholder foreskrevne hoveddeler og tilfredsstiller minimumskrav på sentrale vurderingskriterier med særlig vekt på hensikt, forskningsspørsmål, resultater og diskusjon. Oppgaven har vesentlige mangler også innen disse områdene og begrenset sammenheng mellom ulike deler av oppgaven. Oppgaven viser begrenset innsikt i og bruk av sentrale begreper og metoder. Mangler og svakheter på enkelte vurderingskriterier (f. eks. svakere datamateriale) kan veies opp mot at sentrale deler av oppgaven tilfredsstiller en minimumskrav, med særlig vekt på sentrale vurderingskrav.

Ikke bestått (F)

Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskrav. Oppgaven mangler vesentlige hoveddeler og/eller fremstår som ufullstendig. Oppgaven mangler sammenheng mellom sentrale hoveddeler.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk i barneskolen
• har kunnskap om hvordan en kan drive begynneropplæring i naturfag
• har kunnskap om hvordan en kan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever i barneskolen
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i biologi, fysikk, geologi, kjemi og teknologi
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om partikkelmodellen og kan bruke den for å konkretisere oppbygging av ulike stoffer og for å forklare grunnleggende fysiske endringer i dagliglivet og naturen
• har kunnskap om navnsetting, oppbygging og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og kan bruke periodesystemet til å forklare dette
• har grunnleggende kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå med fokus på syre- og base-, fellings- og redoksreaksjoner
• har kunnskap om noen av menneskets organsystemer, pubertet, seksualitet og helse og hvordan en kan undervise temaene for de yngste elevene og elever i begynnende pubertet
• har kunnskap om livsprosesser i celler og oppbygging av celler
• har kunnskap om den biologiske systematikken, og hvordan grupper av organismer og arter er tilpasset norsk natur, samt hvorfor dette er et viktig fokus
• har kunnskap om økologi og bærekraftig utvikling og hvordan en kan undervise temaene gjennom tverrfaglig undervisning og bruk av varierte læringsarenaer inne og ute
• har kunnskap om sentrale systemer som organsystemer, økosystemer, bergartssyklusen, solsystemet og systemet jord-sol-måne, samt hvordan de kan introduseres for elever i barneskolen ved å vise hvordan bestanddeler i hvert system henger sammen
• har grunnleggende kunnskap om krefter og mekanikk, inkludert kinetisk og potensiell energi
• har grunnleggende kunnskap om elektrisitet og magnetisme
• har kunnskap om bølger, lyd og lys som fysiske fenomener og kan knytte dette til syn og hørsel
• har kunnskap om ytre og indre geologiske prosesser på jorda og med fokus på vanlige norske mineraler og bergarter
• har kunnskap om programmering og algoritmisk tenking og hvordan det kan brukes i naturfag

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre begynneropplæring i naturfag og tilrettelegge for overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på barnetrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på begynneropplæring, utforskende arbeidsmåter og integrasjon av alle grunnleggende ferdigheter
• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
• kan gjøre beregninger i temaer hvor det er relevant
• kan bruke, vurdere og utvikle relevante modeller til å forklare naturfaglige fenomener i biologi, fysikk, geologi og kjemi, og kan argumentere for bruk av ulike former for modeller for å støtte elevers læring
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
• kan gjennomføre tverrfaglig undervisning med fokus på å designe og lage teknologiske produkter og knytte teknologi til relevante tema i naturfag

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i naturfagets betydning som allmenndannende fag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter ved å fokusere på undring og utforskning
• kan analysere og bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
• kan drøfte sin egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

Naturfagdidaktikk 1-1

• Naturfagrapport fra naturfaglig forsøk (500-1000 ord).
• Gjennomføre et undervisningsopplegg i naturfag og reflektere over opplegget med fagdidaktisk begrunnelse (1500 ord +/- 10%)

Fysikk 1-1, Kropp & helse 1-1 og Kjemi 1-1

• Designe og lage to modeller knyttet til ulike deler av naturfaget. Framlegg i gruppe med 3-4 studenter (15-20 min. presentasjon), samt hverandrevurdering av en annen gruppes modeller.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglig arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Aktiviteter med obligatorisk deltakelse

Fordi erfaringsdeling, respons og tverrfaglig gruppearbeid krever tilstedeværelse, og fordi teknologiundervisning krever avansert utstyr er det knyttet krav om 100 % deltakelse på aktivitetene som er nevnt nedenfor.

I temaene Fysikk 1-1, Kropp & helse 1-1 og/eller Kjemi 1-1

• Presentasjonsdag for modell
• Deltakelse på sikkerhetskurs inkludert forarbeid
• Deltakelse på fagdag knyttet til seksualundervisning

I temaet Teknologi 1-1

• All undervisning (inntil 4 dager)

Eksamensform

Eksamen arrangeres som en individuell fagdidaktisk semesteroppgave på 2000 ord +/- 10%. Nærmere retningslinjer og vurderingskriterier for oppgaven gis i undervisningen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått resultat på ordinær eksamen, kan en omarbeidet semesteroppgave leveres til ny eksamen. Ved forbedring av karakter må det leveres en ny semesteroppgave med en annen didaktisk tilnærming.

Alle.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Sensorordning

Semesteroppgaven vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.