M1GMU2200 Music 1, Part 2 Course description

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GMU2100 Musikk 1, emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

;

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om musikkfagets historie og rolle i samfunnet, læreplaner i faget og fagets læreplanhistorie
• har forskningsbasert kunnskap om læring og estetiske og kreative læringsprosesser knyttet til begynneropplæring i musikk
• har kunnskap om musikalsk barnekultur og barns musikalske utvikling, uttrykksformer, kreativitet, identitet og faktorer som virker inn pa¿ slik utvikling
• har kunnskaper om musikklæreren som leder og tilrettelegger for musikkopplæring
• har kunnskap om analoge og digitale læringsressurser og læringsmateriell for musikkfaget og kan vurdere disse kritisk

;

Ferdigheter

Studenten

• kan synge og bruke stemmen pa¿ varierte ma¿ter, kan akkompagnere, og kan uttrykke seg musikalsk pa¿ ulike instrumenter
• kan improvisere og komponere musikk med stemme, musikkinstrumenter og digitale verktøy
• mestrer ulike innfallsvinkler til begynneropplæring og progresjon i musikkfaget og er fortrolig med grunnleggende ferdigheter og kompetanser i skolefaget musikk
• kan lede prosesser i musisering, komponering og lytting for elever
• kan planlegge, bruke og vurdere varierte arbeidsformer, metoder og vurderingsformer som bidrar til tilpasset musikkopplæring

;

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennomføre helhetlige undervisningsforløp og reflektere over sammenhenger mellom ma¿l, innhold og vurderingsformer i musikkfaget
• kan initiere faglig samarbeid og legge til rette for musikkfaglig læring i flerfaglige tema- og prosjektarbeider
• har innsikt i musikkens rolle som identitetsskaper, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skolehverdagen og i et samfunn preget av mangfold
• kan stimulere elevenes evne og vilje til å utforske, skape, oppleve, uttrykke og reflektere

Emnet gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger og diskusjon /gruppearbeid. Med utgangspunkt i konkrete eksempler, gjerne fra studentenes egne ph.d.-prosjekter (se avsnittet «Forkunnskapskrav» for nærmere informasjon), diskuteres ulike metodeutfordringer og metodevalg. Studentene får også mulighet for 15 minutters individuell veiledning med én av forelesere midtveis i emnet, knyttet til metodeutfordringer i eget prosjekt.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges:

• Individuell skriftlig oppgave i musikkdidaktikk. Omfang: 1800 ord (+/¿ 10 %) eksklusiv litteraturliste og eventuelle vedlegg. Nærmere beskrivelse og formelle krav til oppgaven vil bli gitt sammen med oppgaveteksten. Dette arbeidskravet skal gi studentene øvelse i akademisk skriving i musikkdidaktikk.
• Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Deltagende observasjon og intervju er sentrale kvalitative forskningsmetoder. Disse har som formål å gripe folks erfaringer, oppfatninger og ulike praksiser innenfor et felt, som profesjonsutøvelse og profesjonell praksis. Kvalitativ forskning i profesjonsstudier representerer et stort og til dels uoversiktlig felt som trekker på ulike teoretiske tradisjoner og disiplinære forankringer Hvordan kan vi vite om en kvalitativ studie er god eller dårlig? Hvilke etiske og metodiske utfordringer står forskeren overfor og hvordan kan disse løses? Et kjennetegn ved profesjonsforskning er at den utøves av forskere som forsker på «egen profesjon», noe som reiser en rekke forskningsetiske og metodiske spørsmål. Gjennom aktivt å bruke deltagernes prosjekter, vil dette kurset belyse utfordringer og muligheter ved bruk av kvalitative forskningsmetoder. Emnet diskuterer ulike forskningstradisjoner der kvalitative metoder står sentralt Videre presenteres ulike teknikker for datainnsamling og analyse i kvalitativ metode med vekt på intervju og deltagende observasjon/feltarbeid, og hvordan de ulike teoretiske tradisjonene legger føringer for hvordan disse ulike teknikkene anvendes.

Målet med kurset er å bidra til en dypere forståelse av hvordan forskerens teoretiske og metodologiske forankring kan bidra til å begrunne og tydelig gjøre forskerens metodevalg, og stimulere til økt refleksjon over etiske og metodiske utfordringer og dilemmaer.

Bestått mastergrad (120 stp.) eller tilsvarende utdanning, med forkunnskaper i kvalitativ metode på masternivå.

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytter - definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap til å vurdere betingelser for og anvendelse av kvalitative metoder i forskning og utviklingsprosjekter
• har kunnskap om ulike teoretiske tradisjoner innen kvalitativ forskning, så som etnometodologi, fenomenologi og symbolsk interaksjonisme og metodologiske posisjoner som konstruktivisme og positivisme
• har inngående kunnskap om deltagende observasjon og intervju med vekt på deres forutsetninger og begrensninger

Ferdigheter

Kandidaten

• kan formulere problemstillinger, foreta utvalg og datainnsamlinger basert på kvalitative metoder
• kan gjennomføre studier basert på deltagende observasjon og intervju som kan inngå i ph.d.-avhandlingen

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utøve sin forskning basert på kvalitative metoder med faglig integritet
• kan vurdere kvaliteten på kunnskap fremkommet gjennom kvalitativ forskning i profesjonsstudier
• kan forstå og forklare hvordan kvalitativ forskning produserer valid kunnskap
• kan håndtere etiske utfordringer og dilemmaer knyttet til bruk av kvalitative metoder
• kan delta i debatter om kvalitativ metode i profesjonsstudier i internasjonale fora