M1GKP3100 Physical Education 2, Subject 2 Course description

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GKP2100 Kroppsøving 1, emne 1.

Gjennom arbeidet med Kroppsøving 2 skal studenten øke sin faglige kunnskap og praktisk-didaktiske kompetanse, samt videreutvikle selvstendig og faglig refleksjon over undervisning og læring i kroppsøving. I emnet inngår kunnskap om og erfaring med forskning og utviklingsarbeid innenfor begynneropplæring i kroppsøving. Mangfoldighet og forskjellighet i elevgruppen i skolen blir belyst, og kroppsøvingsfaget blir drøftet i en tverrfaglig sammenheng. I emnet inngår også kunnskap om kroppen i bevegelse, samt treningsprinsipper for barn. En FoU-oppgave inngår i emnet.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om fagdidaktisk forskning i kroppsøving
• har kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i kroppsøving
• har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i tverrfaglig perspektiv
• har kunnskap om dannelsesperspektivet
• har kunnskap om begrepet fair play og respekt for andre i tilknytning til kroppsøving på trinn 1-7
• har kunnskap om bevegelsesmiljø, aktivitet og treningsprinsipper egnet for elever på trinn 1-7
• har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av bevegelsesaktiviteter

Ferdigheter

Studenten

• kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppslige bevegelser
• kan anvende relevant teori og forskning for å forbedre og utvikle egen undervisningskompetanse i kroppsøving
• kan videreutvikle sitt aktivitetsrepertoar, sin kroppslige erfaring og arbeidsmåtar for å lede differensiert læringsaktivitet
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse og undervisning i kroppsøving
• kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og miljø

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til nytenking og innovasjon av faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
• kan arbeide med mangfold og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve profesjonalitet som kroppsøvingslærer

Kroppsøving 2 består av følgende:

1) Kropp og læring 2

2) Aktivitetslære

3) FoU-oppgave

Kropp og læring 2

Kropp og læring 2 bygger videre på flere av temaene fra Kroppsøving 1, og inneholder kroppsøvingsdidaktikk, kunnskap om kroppen i bevegelse og fysisk aktivitet i skole og samfunn. Studiet skal også forberede studentene på å gjennomføre valid forskning innenfor sentrale temaer i faget.

• Allmenndanning, physical literacy og danning i livslangt perspektiv
• Mangfold og forskjellighet i kroppsøving, tilpasset opplæring
• Flerkulturell skole
• Fysisk aktiv læring og uteskole
• Fysisk aktivitet i skolehverdagen
• Overgang barnehage-barneskole, og barneskole-ungdomsskole
• Barn og unges kroppsbilde og selvoppfatning
• Forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving
• Nytenking og innovasjon i faget kroppsøving
• Livslang fysisk aktivitet
• Barns motoriske utvikling og -læring 2
• Barns fysiske vekst og -utvikling 2
• Barn og unge vekst og utvikling i et treningsperspektiv
• Observasjon og vurdering av grunnleggende bevegelser og ferdigheter hos barn
• Kunnskap om kroppen i bevegelse

Aktivitetslære

I aktivitetslære får studentene en videreføring av noen aktivitetene fra Kroppøving 1, og i tillegg noen nye aktiviteter.

• Dans
• Turn og akrobatikk
• Andre tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter
• Nettspill, kinball og andre ballspill
• Friluftsliv i ulike miljø
• Egentur
• Arrangement, aktivitetsdag for barneskoleelever

FoU-oppgave

Sentralt i emnet er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Pedagogikk og elevkunnskap 2

(15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

I syklus 2 i pedagogikk og elevkunnskap skal studentene videreutvikle sin lærerfaglige kompetanse med grunnlag i læringsutbyttet fra syklus 1. De skal utvikle en bred innsikt i opplæringen på trinn 1-7 basert på forskningsbasert kunnskap. Sentralt i syklus 2 er at studentene skal utvikle et analytisk og kritisk perspektiv på skolen i lys av pedagogiske, etiske og vitenskapsteoretiske grunnlagsproblem og på samme tid reflektere over utvikling av egen læreridentitet- og kompetanse.

Det mangfoldige klasserommet Dagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i ulike kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale bakgrunn og språklige tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et inkluderende klasserom. Temaer som berører mangfold, pluralisme, demokrati og etikk er basert et flerfaglig samarbeid mellom pedagogikk, KRLE og samfunnsfag og inngår i faget på syklus 1 og 2 som en modul tilsvarende 15 studiepoeng. Ved eksamen i emnene 1 og 2 på syklus 1 er tilsvarende fem studiepoeng i hvert emne relatert til denne modulen. I emne 1 inngår temaene Skolens samfunnsmandat og Livssynsmangfold. I emne 2 inngår temaene Profesjonsetikk og Oppvekst, sosialisering og identitet. I syklus 2 inngår tilsvarende fem studiepoeng i emne 1 i temaene Elevenes lærings- og danningsprosesser, Mobbing og krenkelser og Mangfold og inkludering i et historisk perspektiv.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav

Faget er obligatorisk for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, i tråd med utdanningenes programplaner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk og elevkunnskap 2 (30 studiepoeng) består av to emner, Pedagogikk og elevkunnskap, emne 1, (15 studiepoeng) og Pedagogikk og elevkunnskap, emne II, (15 studiepoeng).

Syklus 2 utgjør emne 1: Forskning om undervisning og læring og emne 2: Forskning om skolen i samfunnet. I emne 1 blir lærings- og danningsoppdraget sett i forhold til samhandlingsprosesser i klasserommet. Med utgangspunkt i nyere pedagogisk forskning vil studentene få muligheter for mer inngående forståelse av klasseromsprosesser og elevers læring. Det mangfoldige klasserommet belyses gjennom temaene mobbing og krenkelser samt mangfold og inkludering i et historisk perspektiv.

I emne 2 skal studentene få mulighet til å utvikle et metablikk på skolen og skolens oppdrag. Innblikk i skolehistoriske perspektiv og et kritisk og analytisk blikk på læreplaner vil kunne bidra til det. Videre er det vekt på lærenes rolle i det profesjonelle fellesskapet og i endrings- og utviklingsprosesser. Utvikling av lærerprofesjonalitet og refleksjon over egen læreridentitet vil være gjennomgående i emnet.

Undervisningen i Pedagogikk og elevkunnskap 2 er fordelt med 15 studiepoeng i vårsemesteret 4. studieår og 15 studiepoeng i høstsemesteret 5. studieår.

Forskningsforankring

Faget er forankret i pedagogikk som vitenskapsfag. Pensum tar sikte på å ha med tekster i spennet mellom vitenskapelige tekster knyttet til grunnlagsproblemer i faget til nyere nasjonal og internasjonal klasseromsforskning. Arbeidsformer med sikte på å utvikle et analytisk og kritisk blikk på teori og forskning, samt forskende tilnærminger til yrkessituasjoner er sentralt i faget.

Psykososialt læringsmiljø

Lærerens oppgave er å fremme helse og et godt læringsmiljø. Sentrale temaer i faget pedagogikk og elevkunnskap er mangfold, forebygging av mobbing og krenkelser, elevenes digitale hverdag og samarbeidet med andre profesjoner. Faget vil arbeide med kunnskaper og ferdigheter i disse temaene.

Samiske forhold og rettigheter

Pedagogikkfaget skal bidra til interkulturell kompetanse som kvalifiserer studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. Den interkulturelle kompetansen i pedagogikk innebefatter kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, levemåter og kamp for politiske og utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv.

Bærekraftig utvikling

Gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis skal utdanningen bidra til at studentene stiller spørsmål, ser sammenhenger og identifiserer problemer knyttet til bærekraftig utvikling. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag. Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape.

Internasjonale perspektiver

Pedagogikkfaget skal forberede studenten på et fremtidig yrke i et læringsmiljø preget av mangfold og pluralisme. Det innebefatter kunnskap om skolens samfunnsmandat, elevens rettigheter, og kunnskap om hvordan ta i bruk elevenes ressurser i det mangfoldige klasserommet. Skoleutvikling må ses i et komparativt internasjonalt perspektiv som innebærer et hovedfokus i pedagogikkfaget på utvikling av lærerens profesjonelle handlekraft og endringskompetanse. Dette innebærer bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

Digital kompetanse

Pedagogikkfaget skal bidra til at studenten forstår den gjensidige påvirkningen mellom skole, teknologi og samfunn. Spesielt skal faget danne grunnlaget for at studenten forstår historiske sammenhenger i skjæringspunktet mellom pedagogikk, samfunn, og teknologisk utvikling og at studenten kan veilede sine elever i bruk av teknologi.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I faget vil studentenes læringsaktiviteter være organisert i felles forelesninger, klasser og i seminar- eller i grupper. Studentene vil i større grad enn i syklus 1 få ansvar for å organisere og lede læringsaktiviteter. Det vil bli lagt stor vekt på studentaktivitet som er relevante for profesjonelt lærerarbeid der studentene skal få erfaringer knyttet til lærerens yrkesoppgaver på ulike arenaer. Arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring og case vil være sentralt. Videre vil studentene få øving i ulike sjangre for forskningsformidling

Praksisopplæring

Studenter, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis knyttes til undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap. Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier skriftlig eksamen

A: Fremragende. Kandidaten viser en særlig god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en særlig god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en særlig god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

B: Meget god. Kandidaten viser en meget god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en meget god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en meget god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

C: God. Kandidaten viser en god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

D: Nokså god. Kandidaten viser en noe begrenset forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser i noen grad evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser i noen grad evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

E: Tilstrekkelig. Kandidaten viser en klart begrenset evne til bruk av kunnskap fra de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten har en sammenhengende, men i all hovedsak refererende faglig framstilling, og i liten grad analyse og forståelse av pedagogiske handlingsvalg.

F: Ikke bestått. Kandidaten viser utilstrekkelige kunnskaper innen temaene. Det vil si at det mangler tilstrekkelig pedagogikkfaglig forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Vurderingskriterier muntlig eksamen

A: Fremragende. Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene.

B: Meget god. Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert.

C: God. Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet.

D: Nokså god. Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk.

E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse og mangelfull sammenheng i fremstillinger.

F: Ikke bestått. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Mer informasjon om arbeidskrav finnes i den innledende delen av fagplanen.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse knyttet til deleksamen 1

• Arbeidskrav 1: Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår.
• Arbeidskrav 2: Gjennomført egentur friluftsliv, med plan og refleksjonsdokument (1600 ord +/- 10 %)
• Arbeidskrav 3: 80 prosent aktiv deltakelse på friluftslivskurs. Omfang er 5 dager. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen samme studieår. Studenten må ta igjen kurset neste studieår.
• Arbeidskrav 4: Gruppeoppgave knyttet til temaet aktivitetslære. Skriftlig og digital framstilling (1600 ord + digitalt produkt).

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse knyttet til deleksamen 2

• Innlevering av et notat på 400 ord (+/- 10 %) om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord (+/- 10%).
• Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT.
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.
• Deltakelse på FoU-camp.

Emne 1 består av følgende temaer med undertemaer:

Tema 1: Læringsledelse

• samhandling og demokratisk medvirkning
• inkluderende læringsmiljø
• tilrettelegging for læring
• organisering av læringsaktiviteter med vekt på begynneropplæring
• dialogisk undervisning

Tema 2: Elevens lærings- og danningsprosesser

• dybdelæring, kritisk tenkning og kreativitet
• selvregulering og metakognisjon
• digitale verktøy for læring

Tema 3: Psykososialt læringsmiljø

• livsmestring
• overgang i skoleløpet
• mobbing og krenkelser
• tverrprofesjonelt samarbeid

Tema 4: Mangfold og inkludering i et samfunnsperspektiv

• urfolk og minoriteters rettigheter i skole og samfunn
• normkritiske perspektiver
• danning og medborgerskap

Deleksamen 1:

Alle hjelpemidler tillatt i forberedelsestiden (unntatt veiledning fra faglærere). På gjennomføring av eksamen er kun øktplan tillatt hjelpemiddel.

Deleksamen 2:

Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Eksamensdelene vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

Deleksamen 1:

Det benyttes interne sensorer.

Deleksamen 2:

Det benyttes intern og ekstern sensor. Normalt er veileder intern sensor.

Se fagplanen.