M1GBO5100 Initial Education 3 Course description

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GBO4100 Begynneropplæring 1.

;

I emnet Begynneropplæring 3 - Fagovergripende perspektiver i begynneropplæringen;vil;begynneropplæringsperspektiver i alle fag på småskoletrinnet stå sentralt. Fagovergripende temaer som praktisk-estetiske arbeidsmåter, utforsking, lekende læringsprosesser og bruk av både klasserommet, uterommet og naturen de første skoleårene vil vektlegges. I dette emnet skal studentene videreutvikle sine kunnskaper om begynneropplæring i de andre fagene de har studert ved siden av norsk og matematikk.;

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

;

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om fagdidaktikk i begynneropplæringen egne skolefag
• har avansert kunnskap om hvordan klasserommet, uterommet og naturen kan brukes som læringsfremmende miljøer for elever i grunnskolen
• har inngående kunnskap om praktisk-estetiske arbeidsmåter som egner seg i begynneropplæring
• har inngående kunnskap om utforskende arbeidsmetoder i begynneropplæringen
• har inngående kunnskap om hvordan skolen kan stimulere elevenes kreativitet;

Ferdigheter

Studenten

• kan på selvstendig måte legge til rette for elevaktiviteter som stimulerer til læring ute og inne
• kan reflektere over og vurdere kritisk ulike arbeidsmåter og læringsressurser som brukes i begynneropplæringen
• kan stimulere til kreative og utforskende arbeidsmåter i sine skolefag og på tvers av fag
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler begynneropplæringsdidaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruke sin kunnskap til å se begynneropplæring i et helhetlig perspektiv i alle fag
• kan på bakgrunn av forskningsbasert kunnskap bidra til å drøfte og videreutvikle god begynneropplæring i sine fag og på tvers av fag
• kan anvende et kritisk blikk på læreplaner og læremidler i ulike fag i et begynneropplæringsperspektiv
• kan gi både muntlig og skriftlig faglig tilbakemelding på høyt nivå til medstudenter

• begynneropplæringsperspektiver i ulike fag og på tvers av fag på småskoletrinnet
• begynneropplæring for det lekende og lærende barnet, som tar i betrakting både kroppslige, affektive, kognitive, praktisk-estetiske og utforskende perspektiver
• klasserom, uterom og natur som læringsarena

Se fagplanen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig eksamen under tilsyn på Kroppsøving 1 (deleksamen 2) kan avlegges:

• Arbeidskrav 1. Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen under tilsyn samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.
• Arbeidskrav 2: 80 % aktiv deltakelse på friluftslivskurs på Hudøy. Omfang er fem dager. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen under tilsyn samme studieår. Studenten må ta igjen kurset neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.
• Arbeidskrav 3: Godkjent livredningsprøve. Svømming er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i svømming. Det stilles krav om 80 % aktiv deltakelse i svømmekurset.
• Arbeidskrav 4: Godkjent orienteringsprøve. Orientering er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetansen hos studenter. Studenter som ikke oppnår godkjent orienteringsprøve, har krav på to nye forsøk i samme studieår.
• Arbeidskrav 5: Skriftlig innlevering i gruppe, antall sider 4000 ord +/- 10 %. Oppgaven skal med utgangspunkt i en valgt læringsteori gi kunnskap om fysisk-motorisk læring av en ny bevegelse eller øvelse, og hvilke fysiologiske adapsjoner som er forbundet med læring.

Eksamen på Kroppsøving 1 består av to deleksamener:

Deleksamen 1: Praktisk-muntlig eksamen

Deleksamen 1 er en praktisk-muntlig eksamen, der den praktiske gjennomføringen skjer i gruppe, mens den muntlige delen er individuell. Det gis én individuell karakter på denne deleksamenen.

• Par/gruppe.
• Forberedelse 24 timer til utarbeidelse av felles øktplan med bakgrunn i trukket tema. Alle hjelpemidler tillatt.
• Praktisk gjennomføring: 60 minutter per gruppe, hvor hver student har ansvaret for 15 minutter.
• Muntlig prøve: 15 minutter per student.
• Intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2: Skriftlig skoleeksamen under tilsyn

Deleksamen 2 er en individuell skriftlig eksamen under tilsyn.

• 4 timer.

Avsluttende karakter i Kroppsøving 1 (30 studiepoeng) oppnås når begge deleksamenene er gjennomført med bestått karakter. Deleksamenene vektes likt.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Praktisk-muntlig eksamen kan også arrangeres individuelt.

Avsluttende karakter i Årsstudium i Kroppsøving (60 studiepoeng) oppnås når G5KRØ3110 og G5KRØ3210 er gjennomført med bestått karakter. Emnene vektes likt ved samlet karakter.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til F.

Intern og ekstern sensor.

Kroppsøving 1 består av fagområdene:

• Kropp, læring og undervisning 1
• Aktivitetslæring og -undervisning 1
• Kropp, funksjon, trening 1

Kropp, læring og undervisning 1

Faget skal gi studentene evne til å reflektere over kroppsøvingsfagets legitimering og dets plass i skole og samfunn, og kjenne godt til innholdet i begrepene allmenndannelse, physical literacy og kroppslig dannelse. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om teorier som setter kroppslig læring og kroppen som erfaringsmedium i sentrum. De skal også få kjennskap til relevante teorier som forklare de biologiske utviklingsprosessene i forbindelse med læring av motoriske og idrettslige ferdigheter. Kroppen som symbol i kultur og samfunn står også sentralt, der spesielt kroppsøvingsfaget rolle og påvirkning på barn og unges kroppsbilde og fysiske selvoppfatning blir vektlagt. Helse- og fitnessdiskursen vil av den grunn være aktuelle tema i faget.

Aktivitetslæring og -undervisning 1

Dette fagområdet tar utgangspunkt i hovedområdene og kompetansemålene i læreplanen i kroppsøving, og søker å gi studentene fagdidaktisk kunnskap om og ferdigheter i de praktiske aktivitetene som det framkommer at de skal kunne undervise i. Her står ulike idrettsaktiviteter i form av lagidretter (fortrinnsvis ballspill), individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter og idretter sentralt, i tillegg til dans, friluftsliv og lekpreget aktivitet.

• De lagidrettene det undervises i er i all hovedsak rettet mot ballaktivitet og ulike ballspillformer. Balltilvenning, grunnleggende ballferdigheter (ballbasis) og tradisjonelle ball-leiker er sentrale temaer i Kroppsøving 1. I tillegg vil studentene få en innføring i våre tradisjonelle ballspill (basketball, fotball, håndball, innebandy, volleyball og badminton), og bli kjent med ulike modeller for ballspillundervisning i skole og idrett, og vurdere deres sterke og svake sider. I dette emnet vil studentene vil også bli introdusert for flere av de mer utradisjonelle ballspillene som i dag vokser fram (bl.a. kinball, angleball, bouncerball og tschoukball).
• Av individuelle idretter/aktiviteter vil studentene i Kroppsøving 1 få innføring i orientering med tilhørende bruk av kart og kompass, i tillegg til ulike grunnleggende bevegelser og aktiviteter som innbefatter løp, hopp og kast (friidrett). Kampsportaktiviteter, i form av tvekampøvelser og bryting, er et eget kurs, hvor studentene skal få kjennskap til hvordan disse aktivitetsformene kan benyttes i skolen.
• Friluftsliv skal gi studentene erfaring med opplevelse og mestring i natur. Naturen som matkilde, naturleikeplassen og turmetodikk er sentrale tema. Friluftslivundervisningen er organisert som egne kurs og temadager. Ett av kursene vektlegger sjømiljø, selvberging og livberging i vann. Studentene skal også i grupper planlegge, gjennomføre og evaluere en egentur i nærmiljø.
• Dans gir et viktig bidrag til barn og unges helhetlige læring og utvikling. Gjennom lekende utforsking av dansens grunnelementer får studentene bevegelsesutfordringer og erfaringer. Studentene vil få innføring i tradisjonelle danseformer i vår norske kultur. Sentralt i emnet står dans med utgangspunkt i dagens ungdomskultur.
• I kurset svømming/livredning vil vanntilvenning, innføring i ulike svømmearter, livreddende førstehjelp og livberging i vann være sentrale temaer. Målet er at studentene skal være i stand til å oppfylle de konkrete og detaljerte kompetansemålene i læreplanen som retter seg mot svømmeopplæringen og barn og unges svømmeferdigheter.

Kropp, funksjon, trening 1

Faget skal gi studentene kunnskap om barn og unges fysiske og motoriske utvikling. Kurset skal også gi studentene en innføring i kroppens oppbygning og funksjon (anatomi og fysiologi) som de vil ha nytte av i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. I tillegg vil man gjennom studiet legge vekt på å utvikle studentenes forståelse for hva som skaper og utvikler en bevegelse, både i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv.