M1GBO4100 Initial Education 1 Course description

Begynneropplæring

(15+15+15 studiepoeng)

;

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020.

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 15. desember 2020.

Gjeldende fra høstsemesteret 2021.

;

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. September 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap. Et overordnet mål for fordypningen er at studentene skal tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i arbeidet med begynneropplæring for 1. til 4. trinn.

;

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

;

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Begynneropplæring emne 1 og 2 på syklus 2 krever fullført 60 studiepoeng i enten norsk eller matematikk på syklus I.

Begynneropplæring emne 3 er tilgjengelig som valgfag for alle aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 på OsloMet, uavhengig av valgt undervisningsfag, i tråd med utdanningens programplaner.

Studentene som velger Begynneropplæring 3, utgjør to grupper når det gjelder hvilken fagfordypning disse skal gjennomføre masteroppgaven sin i.

A: Studenter som har Begynneropplæring emne 1 + 2 fra før: Disse studentene skal gjennomføre sin masteroppgave i begynneropplæring.

B: Studenter som har fordypningsemne 1 + 2 i andre undervisningsfag fra før: Disse studentene skal gjennomføre sin masteroppgave i undervisningsfaget fra 4. studieår, og kan velge å rette denne mot begynneropplæring.

;

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanene.

;

Fagets innhold og oppbygging

Begynneropplæring (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Begynneropplæring 1, Begynneropplæring 2 og Begynneropplæring 3.

Fordypningen i begynneropplæring skal knytte begynneropplæringens emner til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon. Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.

;

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Ledelse av undervisnings- og læringsprosesser i begynneropplæringen stiller krav til at læreren kjenner elevenes ulike utgangspunkt som skolestartere. Her vil alder, kjønn, sosial og språklig bakgrunn være variabler. Forskning om overgang fra barnehage til skole poengterer betydningen av at lærere kjenner barnehagens lærings- og arbeidsformer slik at barnas læringsprosesser situeres i noe som er kjent.

;

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Kunnskap om den praktiserende lærers daglige arbeid med begynneropplæringen i skolen er representert i pensum. Gjennom dette møtet med klasseromsforskning får studentene innsikt i forskningens betydning for læreres praksis, og i hvordan systematisk innsamling av empiri kan utnyttes for å utvikle egen praksis.

;

Utvikling av endringskompetanse

Samfunnsutviklingen og stadig skiftende læreplaner stiller krav til lærerens evne til selvstendig tenkning og endringskompetanse. Gjennom læreplananalyse og læremiddelanalyse vil studentene kunne bidra til utviklingsarbeid og nytekning i skolen.

;

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Begynneropplæring som masterfag er et flerfaglig studium der et helhetlig perspektiv på undervisningen av de yngste elevene vektlegges. Elevmangfoldet og barns ulike forutsetninger ved skolestart og de første årene i grunnskolen krever lærere som har utvidet kunnskap om ulike måter å lede klasser og elevgruppe på.

;

Internasjonale perspektiver

Pensum i faget er på engelsk og skandinaviske språk. Artiklene i alle tre emner gir studentene innsikt i forskjellige tilnærminger til begynneropplæringen i Norge og internasjonalt, men også forskning som betrakter kritisk eksisterende praksiser. Det kan være mulig å delta på studietur/ekskursjon til en av universitetets internasjonale samarbeidspartnere for å få innblikk i et annet lands begynneropplæring.

;

Praksistilknytning

Studiet ivaretar en tett tilknytning til begynneropplæringspraksis gjennom pensumartikler, oppgaver knyttet til studentenes egne praksisperioder og erfaringsdeling i seminargrupper.

;

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på emnene vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum. Til de ulike emnene knytter det seg oppgaver om observasjon og undervisning i praksisfeltet, skriftlige oppgaver og muntlige seminarinnlegg. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger både ved skriftlige og muntlige arbeidskrav.

;

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og praksisplanen. Arbeidskrav knyttet til praksis er beskrevet under de enkelte emnene.

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

;

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om tilstedeværelse

Det er krav om tilstedeværelse i enkelte seminartimer i forbindelse med muntlige arbeidskrav. Dette er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

;

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

;

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Begynneropplæring. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

;

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Se fagplanen.

Fordi det er vanskelig å tilegne seg praktisk/estetisk kunnskap på egen hånd, og fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om 80 prosent deltakelse på følgende aktiviteter:

Innføringer, øvelser, veiledning og framlegg. Deltakelse er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag, og nødvendig for å kunne mestre arbeidskravene.

Arbeidskrav:

• Gjennomførte oppgaver innenfor fagets hovedområder: Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Antall arbeidskrav kan variere noe fra år til år, men samlet dekker de fagets hovedområder som nevnt ovenfor.
• En personlig logg som viser egne arbeidsprosesser med tekstil og visuelt materiale fra hele semesteret.

Flerfaglighet

Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. I det fjerde studieåret organiseres den obligatoriske profesjonsrekken «Like før¿». Profesjonsrekken gjennomføres på studentenes fellestid. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Eksamen består av to komponenter:

• Mappe.

Mappen består av alle arbeidskravene som skal være utført i løpet av semesteret. Arbeidskravene består av praktisk arbeid og ev. skriftlig dokumentasjon. Loggen vedlegges. Mappe og logg viser samlet hva studenten har arbeidet med i løpet av semesteret. Det vil bli gitt nærmere informasjon om tid og sted for innlevering av mappe og logg.

• Profesjonsrelevant presentasjon.

Muntlig presentasjon på ti minutter med digital bildevisning med utgangspunkt i tema fra semesterets undervisningsperioder. Tema tildeles etter trekking og det gis forberedelsestid og veiledning før eksamen. Presentasjonen foretas på angitt rom med medstudenter som tilhørere.

Disse to komponentene vurderes samlet. I vurderingsarbeidet er det mappen som veier tyngst.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Mappen kan bearbeides og leveres til ny eksamen. Ny muntlig presentasjon må avholdes.

Alle hjelpemidler tillatt på den første komponenten og i forberedelsestiden på den andre komponenten.

Gradert karakterskala A-F.

Det benyttes ekstern og intern sensor.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn.

Opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Ved særskilt søknad til Kunst og håndverk 2, 5.-10. trinn må søkeren ha fullført og bestått Kunst og håndverk 1, 5.-10. trinn , eller tilsvarende.

Fagplan for kunst og håndverk 5.-10. trinn

Redaksjonelle endringer foretatt 30. juni 2014

Sist revidert av studieutvalget 2. september 2015

Gjeldende fra høstsemesteret 2015

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. – 7. trinn og 5. – 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn.

Opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Ved særskilt søknad til Kunst og håndverk 2, 5.-10. trinn må søkeren ha fullført og bestått Kunst og håndverk 1, 5.-10. trinn, eller tilsvarende.

Innhold og oppbygging

Kunst og håndverk er et allmenndannende fag, der kunnskap bygges gjennom praktisk estetisk skapende handling og kritisk refleksjon. Faget er forankret i menneskets skapende arbeid med visuell og materiell kultur. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne utvikles i møtet mellom eget skapende arbeid, grunnskolens praksis og teoretiske kunnskaper og referanser.

Kunst og håndverk er bygget opp av tre emner; ett emne på 30 studiepoeng og to emner på 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Planen omfatter studieenhetene Kunst og Håndverk 1 (30 studiepoeng i høstsemesteret) og Kunst og håndverk 2 (30 studiepoeng i vårsemesteret organisert som to emner á 15 studiepoeng).

Arbeids- og undervisningsformer

Faget er delt inn i hovedområdene bilde, skulptur, design og arkitektur. Studentene utvikler ferdigheter og kunnskaper om hovedområdene gjennom varierte arbeidsmåter med materialer, teknikker og estetiske virkemidler. Dette utgjør hovedtyngden i faget. Refleksjon og problematisering over egne og andres prosesser, erfaringer og produkter skal utvikle praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse.

Fagdidaktikk er en integrert del av arbeidet i faget. Studentene styrkes i utviklingen av egen undervisnings- og veiledningskompetanse, og får erfaring med varierte undervisningsmetoder og ulike vurderingsformer som støtter elevers læring fra 5. til 10. trinn. Utvikling av digital kompetanse, som billedbehandling og fotomontasje, inngår i undervisningen. Studenten skal kunne bruke gjeldende læreplan for Kunst og håndverk for 5.-10. trinn og kunne skape et læringsmiljø som stimulerer til opplevelse, utfoldelse og refleksjon.

Emneperiodene innebærer øvelser i ulike kunnskaps- og ferdighetsområder. Studenten får erfare systematiske, analytiske og mer spontane og intuitive måter å arbeide på. Ulike innfallsvinkler til arbeidet gir studentene variert erfaring med kreative og skapende prosesser. Det knyttes veiledning til arbeidet gjennom studiet.

Faginnholdet knyttes til kunst- og formuttrykk fra ulike tidsepoker og kulturer. I kunst og håndverk inngår det flerkulturelle perspektivet, og fagets flerfaglige muligheter synliggjøres og drøftes. Undervisningen vil sikre et likestillingsperspektiv, og arbeidet tilrettelegges ut fra den enkeltes og elevgruppens forutsetninger.

Ut fra fagets egenart skal studentene bruke de grunnleggende ferdighetene. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy som en integrert del av arbeidet med kunst og håndverk.

Forskningsbasen i faget omfatter det estetisk utøvende feltet, det fagdidaktiske feltet, og sammenhengen mellom disse. Den forskningsbaserte undervisningen styrkes ved at vi har et godt samarbeid med landets viktigste kunst- og kulturinstitusjoner, som finnes i høgskolens nærmiljø.

Studietur

For Kunst og håndverk 2 vil det bli arrangert studietur til et aktuelt europeisk kultursted.

Studieturen er å betrakte som en faglig aktivitet med krav om deltakelse. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, vil få et alternativt arbeidskrav.

Studieturen betales i sin helhet av studentene selv. Prisen vil variere etter studentenes valg av reisemåte og overnatting.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Internasjonalisering

Det internasjonale perspektivet i faget blir ivaretatt gjennom kunstens og kulturens felleskulturelle vesen. Studentene vil gjennom studiet møte eksempler på kunst, design, arkitektur og håndverk fra hele verden. Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Arbeidskravene er knyttet til de tre emnene og har praktiske, estetiske, teoretiske og fagdidaktiske komponenter. Arbeidskravene spesifiseres i de oppgavene som inngår i studiets tre emner.

Studentene fører logg med tekstlig og visuelt materiale fra undervisning og veiledning gjennom hele studieåret, der egne arbeidsprosesser og faglige valg dokumenteres. Loggen inngår som en del av prosessen med arbeidskravene og innleveres i forbindelse med avsluttende vurdering av de tre emnene. Arbeidskravene som inngår i faget er sentrale for studentens faglige utvikling og nødvendige for å vurdere oppnåelse av læringsutbyttene.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget innleveringsfrist inntil to uker etter opprinnelig dato. Studenter må da selv ta kontakt med faglærer for ny avtale om innlevering av det aktuelle arbeidskravet.

Arbeidskrav vurderes til ”godkjent” eller ”ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv ta kontakt med faglærer for ny avtale om innlevering av det aktuelle arbeidskravet. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Deltakelse i innføringer, øvelser, veiledning og framlegg gjennom studieåret er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag. Deltakelse er nødvendig for å kunne mestre arbeidskravene.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskravene vurderes for alle de tre emnene. Se den enkelte emneplan for nærmere beskrivelser av arbeidskrav og obligatoriske faglige aktiviteter.

Vurdering

Se emneplanene under punktet Vurdering.

Avsluttende vurdering for Kunst og håndverk 1

Det gis én karakter for emne 1.

Avsluttende vurdering for Kunst og håndverk 2

Det gis en samlet karakter for emne 2 og emne 3. Karakteren F kan ikke inngå i samlet karakter. Emne 2 vektes 40 % og emne 3 vektes 60 % ved sammenslåing.

Se fagplanen.