LSUN6100 The Role of Literature in the Teaching of Reading and Writing Course description

Emne 1 skal legge til rette for teoretisk refleksjon og analyse basert på faglige begrunnelser for bruk av skjønnlitteratur i opplæringen og didaktisk forståelse av litteraturens plass i et kulturelt mangfoldig tekstsamfunn. Emnet skal gi innsikt i litterære tekster som kan engasjere barn og unge, og gi utvidet fagdidaktisk kunnskap om sammensatte tekster i ulike medier og ulike skjønnlitterære sjangre. Skjønnlitteraturen belyses både som ideologisk kulturelt fenomen, i et danningsperspektiv og knyttet til den enkelte elevs identitetsutvikling.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• fordypet kunnskap om literacy som dannelsesbegrep og som mulighet til å forstå, fortolke og skape tekst
• inngående kunnskap om norskdidaktiske utfordringer i et flerspråklig, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv
• fordypet forskningsbasert kunnskap om litteraturens potensial til å utvide elevenes forståelse av seg selv og andre
• utvidet kunnskap om tekster som kan engasjere barn og unge og om bruk av skjønnlitteratur på ulike trinn
• utvidet kunnskap om kollegaveiledning

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende ulike teorier og metoder for å analysere og vurdere skjønnlitteratur
• veilede elever i valg av skjønnlitteratur og i deres egen utforsking av skjønnlitteraturen og skjønnlitterære tekstskaping
• undervise forsknings- og erfaringsbasert, både selvstendig og sammen med andre
• formidle sentralt fagstoff både muntlig og skriftlig til kollegaer på egen arbeidsplass

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere teoribasert over skjønnlitterære tekster knyttet til ulike sosioøkonomiske, historiske, kulturelle og språklige kontekster.
• bruke kunnskap om litteraturdidaktikk i arbeid med lesing, skriving og muntlighet som grunnleggende ferdigheter
• anvende skjønnlitteratur i arbeidet med elevers identitetsutvikling og estetiske, etiske og kulturelle kompetanse
• vurdere, begrunne og anvende relevant teori og relevante forskningsresultater som grunnlag for profesjonell veiledning i rollen som lærerspesialist

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Arbeidskravene kan være:

• skriftlige oppgaver
• poster med presentasjon
• intervju, med transkribering og analysering av data, med presentasjon 
• klinisk test i øvingsavdeling/ferdighetssenter
• muntlig fremlegg i gruppe og tilbakemeldinger til medstudenter etter deres fremlegg
• dokumentasjon av selvvalgt litteratur
• fremlegg i masterseminar
• kunnskapsformidling ved bruk av ulike tilnærmingsmåter og til forskjellige målgrupper

Emneplanene beskriver hvilke arbeidskrav som hører til det enkelte emnet. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, sikre deltakelse der dette er nødvendig for å nå et angitt læringsutbytte, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annengangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredjegangs innlevering ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

Der studenten av særskilte grunner er forhindret fra å gjennomføre arbeidskrav som beskrevet i emneplan, kan alternative arbeidsformer avtales med emneansvarlig/programansvarlig.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene har et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats.  

Det gjennomføres en summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytter, og sensorene vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. 

På vitnemålet for masterstudiet føres avsluttende vurdering for hvert emne og masteroppgavens tittel.

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Se for øvrig Universitets- og høgskolerådets beskrivelse https://www.uhr.no/_f/p1/i4bfb251a-5e7c-4e34-916b-85478c61a800/karaktersystemet_generelle_kvalitative_beskrivelser.pdf

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Tilsynssensors oppgaver er å:

• føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for hvert av emnene i masterstudiet
• evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i to emner pr. år
• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Omfang av litteratur for studieløpet tilsvarer ca. 8000 sider.

Masterstudiet er basert på studentaktive metoder for læring. Studentene vil derfor ha stor grad av valgfrihet i forhold til litteraturen som knyttes til de valgfrie emnene.

Etablering godkjent av NOKUT: 27.04.2005 Programplan godkjent av studieutvalget HF: 17.08.2012

Sist endret ved prodekan 06.04.2018

Alle hjelpemidler tillatt til eksamen forutsatt at vanlige regler for kildehenvisning benyttes.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes to interne sensorer og ekstern tilsynssensor.