LSGG6100 Literacy in Primary School, level 2, Unit 1 Course description

Emne 1 gir kunnskap om lesing og skriving i spesifikke fag der arbeid med både enkle og samansette tekstar, læreboktekstar og tekstar skrivne av elevar inngår. Det blir lagt vekt på den tilrettelegging og støtte som læraren kan gi i lese- og skriveprosessen med utgangspunkt i det einskilde faget sin spesifikke tekstkultur. Det blir lagt særleg vekt på dei utfordringane som minoritetsspråklege elevar møter når dei skal lese og skrive fagspesifikke tekstar. Hovudemna i emne 1 vert knytte opp mot praktisk arbeid med den gjeldande læreplanen for barnetrinnet med vekt på å operasjonalisere og konkretisere kompetansemåla i dei einskilde faga i samband med lesing og skriving.

x

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• kva funksjonell skriftkyndigheit tyder i samfunnet
• lesing og skriving som grunnleggjande læringsvilkår i alle fag og som nødvendig del av fagspesifikk kunnskap
• korleis læraren kan leggje til rette for arbeid med lesing og skriving på dei einskilde faga sine premissar
• korleis IKT kan brukas som verktøy i lese- og skriveundervisninga knytt til arbeidet med digitale tekstar
• spesielle utfordringar elevar kan møte når dei skal lese og lære på andrespråket

Ferdigheiter

Studenten kan

• reflektere over eigen praksis i lys av teoriar om lesing og skriving innanfor ulike fagområde i grunnskolen
• gi den einskilde eleven relevant støtte i lesing og skriving av fagspesifikke tekstar, også digitale
• vurdere ulike typar læremiddel til bruk i skolen
• tilpasse lese- og skriveopplæringa til elever med norsk som andrespråk

Generell kompetanse

Studenten

• kan organisere og drive tilpassa vidaregåande lese- og skriveopplæring på barnetrinnet etter fagleg grunngitte prinsipp og i samsvar med gjeldande læreplan i ein fleirkulturell skole

Studiet er nettbasert med samlingar og går over eitt semester. Det er tre samlingar á to dagar kvart semester. I tillegg til undervisning blir samlingane brukt til erfaringsdeling med utgangspunkt i praksisopplegg deltakarane gjennomfører i eigen klasse. Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, deling av faglege ressursar og individuell oppfølging frå lærar skjer i nettbasert forum på LMS. Deltakarane arbeider sjølvstendig med teoretiske og didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane.

Retten til å gå opp til eksamen føreset godkjende arbeidskrav. Det vert stilt krav til bruk av både bokmål og nynorsk som målform på arbeidskrava, om lag likt representert. Minst eitt av arbeidskrava skal danne grunnlag for kunnskapsdeling i eige kollegium. Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før eksamen kan avleggjast:

• Fagartikkel. Omfang: 2000 ord +/- 10%
• Individuell logg etter undervisning. Målet er refleksjon over fagstoffet. Målform: valfri. Omfang: To loggar med omfang på 500 ord +/- 10 % per logg. Kommentar frå faglærarar.
• Vurdering av læreverk 1.- 7. (gruppeoppgåve). Munnleg presentasjon med bruk av presentasjonsverktøyet Prezi. Omfang: om lag 20 min. pr. gruppe.

Arbeidskrava vert nærare spesifisert i undervisningsplanen.

LSGG6100: Lesing og skriving som grunnleggjande ferdigheit 2, trinn 1-7, emne 1. Individuell skriftleg eksamen med tilsyn. Haustsemester. Gradert karakterskala A-F.

Den avsluttande vurderinga er ein individuell skriftleg eksamen med tilsyn. Omfang seks timar. Målform: valfri. Det vert nytta intern og ekstern sensor. Ekstern sensor tar stikkprøver av eksamensbesvarelser sensurert av intern sensor. Eventuelle markerte avvik mellom vurderinga til intern og ekstern sensor blir drøfta på samsensurmøtet. Det faglege resultatet av denne diskusjonen tar intern sensor omsyn til ved sensureringa av alle eksamensoppgåvene.

Vurderingskriterium

A: Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart skil seg ut. Det vitnar om særs god fagleg og fagdidaktisk kunnskap om lesing og skriving som grunnleggjande ferdigheiter. Arbeidet er prega av stor grad av sjølvstendig tenking og har særs god språkleg framstilling.

B: Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagleg og fagdidaktisk kunnskap om lesing og skriving som grunnleggjande ferdigheiter. Arbeidet er prega av sjølvstendig tenking og har mykje god språkleg framstilling.

C: Arbeidet er ein gjennomsnittleg prestasjon med innslag av sjølvstendig tenking. Det er tilfredsstillande når det gjeld fagleg og fagdidaktisk kunnskap om lesing og skriving som grunnleggjande ferdigheiter, og når det gjeld språkleg framstilling.

D: Arbeidet er ein prestasjon under gjennomsnittet med manglar i fagleg og fagdidaktisk kunnskap om lesing og skriving som grunnleggjande ferdigheiter, og/eller når det gjeld språkleg framstilling.

E: Arbeidet har store manglar i fagleg og fagdidaktisk kunnskap om lesing og skriving som grunnleggjande ferdigheiter, og/eller når det gjeld språkleg framstilling, men tilfredsstiller noen faglege minimumskrav.

F (Ikkje godkjend): Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til i fagleg og fagdidaktisk kunnskap om lesing og skriving som grunnleggjande ferdigheiter, og/eller til språkleg framstilling.

Ny/utsett eksamen

Ny og utsett eksamen blir gjennomført på same måte som ved ordinær eksamen.

Studenten sine rettar og plikter ved ny/utsett eksamen går fram av forskrift om studium og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen.

Gradert karakterskala A-F.

Videreutdanningstilbudet Hospitering og samarbeid i fag- og yrkesopplæring skal bidra til at deltakerne videreutvikler egen lærerprofesjonalitet og kompetanse for undervisning i yrkesfaglige utdanningsprogram eller i relevante fag i grunnopplæringen, trinn 8 - 13. Fokus rettes mot tilpasset og relevant opplæring for alle elver innen yrkesfaglige utdanningsprogram eller i aktuelle fag i grunnopplæringen 8-13. Samarbeid skole og arbeidsliv, læring på arbeidsplassen og relevant yrkesopplæring av høy kvalitet står i sentrum.

Faget Prosjekt til fordypning i yrkesfaglige utdanningsprogram (LK 06) har forsterket koblingen mellom opplæring i skole og bedrift i videregående opplæring. Å utvikle læreres kompetanse i å lede elevers læreprosesser i samarbeid med flere aktører og på flere læringsarenaer har dermed økt. Forskrift til opplæringsloven trekker fellesfaglærerne i yrkesfaglige utdanningsprogram tydelig inn i arbeidet med å bidra til kvalitetsutvikling i fag- og yrkesopplæringen. All opplæring, også fellesfagene, skal være tilpasset de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Pedagogisk forskning de siste 20 årene viser at undervisning som er i tråd med situert læringsteori og mesterlære, viser seg å være hensiktsmessig for utvikling av relevant kompetansen av høy kvalitet. I denne sammenhengen har hospitering som læringsform blitt lansert som en aktuell måte å lære på, også for lærere.

Faglig innhold i emnet vil være rettet mot å videreutvikle den enkelte deltakers pedagogiske og didaktiske kompetanse. Yrkesretting, tverrfaglig samarbeid internt på skoler og eksternt med arbeidslivet for å legge til rette for relevant yrkesopplæring vil være helt sentralt i videreutdanningen. Det å lede elevers læreprosesser som veksler mellom opplæring i skole og bedrift, der også grunnleggende ferdigheter integreres og vektlegges i opplæringen, krever en spesiell oppmerksomhet for lærere i skolen og for opplæringsansvarlige i bedriftene.

Hospitering som læringsform og erfaringsutveksling vil være de sentrale læringsaktivitetene i studiet