LEUS6000 Legal Training for Leaders Course description

OsloMet-storbyuniversitetet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for styrere i barnehage, rektorer og andre ledere som jobber i grunnskolen eller videregående opplæring. Juss for ledere gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet.

Emnet skal gi barnehage- og skoleledere kunnskaper og ferdigheter i å fortolke og håndheve lovverket i samspill med samarbeidende aktører i barnehage og skole for å kunne løse konkrete utfordringer og problemer. Samfunnsutviklingen har bidratt til at konflikter mellom aktører i samfunnet i økende grad blir løst gjennom at den ene parten går til rettsapparatet. Dette er en uheldig utvikling som i noen grad kan forebygges gjennom økt kompetanse hos ledere til å kunne håndtere saker på et tidlig stadium.

Emnet baserer seg på rammeverket for Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager (30 studiepoeng) og Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) og de krav og forventninger som stilles til styrere i barnehagen og rektorer. Det innbefatter samarbeid med barnehageeier og skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskaper om hvordan ledere kan utnytte sitt handlingsrom og slik kunne etterleve barnehagens rammeplan og skolens læreplaner i praksis. Barnehage- og skoleledere er de aktørene som sammen med eier har størst ansvar for at barn og elever får oppfylt lovbestemte rettigheter. De må sammen bidra til profesjonelle skjønnsvurderinger, legge til rette for at personalet kan håndtere saker som omhandler barn, elever og foreldre og at leder sammen med eier videreutvikler gode rutiner og systemer for slike saker. Leder må sammen med personalet evaluere, dele og drøfte juridisk praksis, videreutvikle praksis og bygge gode rutiner for å møte de utfordringer som er nedfelt i lov- og avtaleverk sammen. Lederne i barnehage og skole må også gi de ansatte støtte og veiledning, følge opp kompetansebehov hos ansatte, legge til rette for kompetanseutvikling om barn og elevers rettigheter til hjelp og tilrettelegging, samt sørge for at ressursene brukes på best mulig måte

Juss for ledere er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan studietilbudet inngå som del av en masterutdanning i utdanningsledelse. Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i juss for ledere. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• Inngående kunnskap om juridisk metode og saksbehandlingsregler
• Avansert kunnskap om rettigheter og plikter i barnehage og skole for ledere og personale, samt barnehagers og skolers rettigheter og plikter overfor barn/elever og foreldre
• Dybdeinnsikt i samarbeid med eier, foreldre, personale, tillitsvalgte, verneombud og tverrfaglige instanser lokalt og nasjonalt
• Spesialisert kunnskap om lederes stillingsvern, personvern, varsling og konflikthåndtering i barnehage og skole

Ferdigheter

Studenten kan:

• Bruke barnekonvensjonen og mestre saksbehandlingsregler i avgjørelser som gjelder barn
• Gjennomføre analyser av egen praksis og forbedringspotensial og utvikle tiltak på egen arbeidsplass
• Håndterer kolliderende rettigheter og konflikter i barne- og elevgrupper og mellom foreldre og mellom foreldre og barn
• Utøve oppgaver hvor system- og tverrsektoriell forståelse ligger til grunn

Generell kompetanse

Studenten kan:

• Identifisere og forstå foreldre og barns/elevers behov for et trygt og godt miljø i barnehage og skole

• Ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i styrer/rektors rolle, ansvar og myndighet
• Se sammenhenger og avdekke spenninger mellom ulike aktørers roller i saker der disse er involvert
• Kommunisere med eier om egne vurderinger av faglig og pedagogisk art, være proaktive og selv ta initiativ til forandringer

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• inngående kunnskap om praktiske og estetiske læringsprosessers betydning for utdanning, danning og elevenes identitetsutvikling.
• inngående kunnskap om aksjonsrettede og praksisrelevante metoder for forskning og utviklingsarbeid.
• solid kunnskap om kreativitet, innovasjon og praktiske ferdigheter som utgangspunkt for læring og samhandling.

Undervisningspraksis

Studenten har:

• kunnskap om lov- og planverk for grunnopplæringen og kan utvikle oppgaver, undervisningsopplegg og planer som ivaretar mangfoldet av elever.
• kunnskap om skolen som organisasjon samt rammebetingelser for undervisning og skolens hverdag, herunder hjem-skolesamarbeid.

Ferdigheter

Studenten kan:

• utforske og reflektere over ulike metoder for klasseledelse og veiledning
• anvende aksjonsrettede og praksisrelevante forskningsmetoder for å belyse praksisnære problemstillinger.
• anvende og vise profesjonsfaglig digital kompetanse både i undervisning og i ulike typer presentasjoner.
• knytte praksisnære problemstillinger til egen profesjonsutvikling og drøfte ulike løsningsforslag.

Undervisningspraksis

Studenten kan:

• analysere og bruke gjeldende læreplaner for grunnutdanningen som utgangspunkt for undervisningsplanlegging, samt begrunne valg ut fra pedagogiske og fagdidaktiske perspektiv.
• lede en elevgruppe og legge til rette for læring og utvikling basert på kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon og samhandling.

Generell kompetanse

Studenten kan:

• kritisk analysere relevant forskning og drøfte betydningen den har for skolen og egen profesjonsutøvelse.
• argumentere for fagområdets verdi i skole og samfunn, herunder rettet mot elevers ulike evner, interesser og sosiokulturelle kontekster.
• kommunisere om og formidle faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner
• bidra til pedagogisk innovasjon og utvikling av fag og profesjonsfelleskap.

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og studentaktiv veiledning der dialog og refleksjon knyttet til teori og praksis står sentralt. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesning av pensumlitteratur, deltagelse i kollokviegrupper og praktisk, utforskende arbeid.

Undervisningspraksis i grunnopplæringen inngår i emnet. Praksis gjennomføres enten i grupper eller individuelt. Praksis er prosjektbasert og gir rom for utprøving og aksjonsrettet undervisning. Praksis gjennomføres i samarbeid med praksisstedet. Studenten veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av perioden. Resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksis. Heftet følger studenten alle fem årene.

Skriftlig rapport basert på praksis og metodiske undersøkelser fra praksisarenaen. Rapporten utarbeides i gruppe (inntil fem studenter pr gruppe). Omfang 2500-3500 ord. Eksamensresultatet kan påklages.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.