LEDU6000 Leadership of school development and change Course description

OsloMet-storbyuniversitetet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Ledelse av utviklings- og endringsarbeid gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal gi skoleledere økt kunnskap og ferdigheter i ledelse av skoleutvikling- og endringsarbeid og tilsvarende ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring på den enkelte skole. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det innbefatter samarbeid med skoleeier.  Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskaper om hvordan skolen kan vise evne og vilje til endring og utvikling for å møte de store samfunnsendringene dagens skole står overfor. Dersom skolen skal lykkes i å forberede elevene på disse store samfunnsmessige endringer, må skolens kvalitetsarbeid drives i regi av systemisk og lærende organisasjoner. Norsk skole vil være i en utvikling som på noen områder vil kreve dyptgripende atferdsendringer og behov for generering av ny kompetanse blant skoleeiere, skoleledere og ikke minst pedagogene. Profesjonelle læringsfellesskap representerer en arena for drøfting av hvordan nasjonale mål kan transformeres i den enkelte skole, ikke minst hvordan de nye ideene utfordrer leder- og lærerrollen og skolekulturen.

Rektor blir pekt ut som den aktøren som har størst ansvar for at hver skole gjennomgår en slik utvikling, men skoleledelse er ikke noe en person kan gjøre alene. Tvert imot kjennetegnes ledelse i skolen av en tett samhandling mellom skoleledere og de som skal ledes. I skoleutvikling kommer dette til uttrykk ved aktørene hele tiden må forhandle om hva som skal forandres. Det betyr at de gode «oppskriftene» ikke kan kopieres fra en skole til en annen skole, eller fra en kommune/fylkeskommune til en annen kommune/fylkeskommune. Kunnskap om hva som skjer gjennom initierings-, implementerings- og vurderingsfasen er nyttig. Men den største utfordringen ligger i samspillet med skolens profesjonelle læringsmiljø, der problemer, konflikter og sammenbrudd kan forekomme. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid.

Ledelse av utviklings- og endringsarbeid er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan studietilbudet inngå som del av en masterutdanning i utdanningsledelse. Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i ledelse av utviklings- og endringsarbeid. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Opptak til programmet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• Spesialisert kunnskap om planutvikling, implementering og evaluering i  - endringsarbeid
• Avansert kunnskap om hvordan implementeringsfasen kan følges opp gjennom forpliktende aksjoner i utprøving av ny praksis
• Dybdeinnsikt i hvordan om hvordan skolekulturer påvirker skolens handlingsrom
• Inngående kunnskap om hvordan skoleledere i samarbeid med skolens tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt lærende fellesskap

Ferdigheter

Studenten kan:

• Identifisere utviklings- og endringsbehov
• Bruke observasjon, intervjuer og kartleggingsundersøkelser som grunnlag for evaluering og organisasjonslæring
• Gjennomføre avgrensede analyser av skolekultur, organisasjonskultur og lærerkultur
• Lede analyseprosesser i personalet

Generell kompetanse

Studenten kan:

• Identifisere og forstå de samfunnsmessige utfordringenes betydning for elevens læring
• Ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i skoleutvikling og endringsprosesser
• Se sammenhenger mellom sentrale forventninger om endring og skolens daglige virksomhet og avdekke hvilke spenninger som vil oppstå i endringsarbeidet
• Kommunisere med allmennheten og skolens interessenter om hvilke prioriteringer som er fornuftig i egen skoles utviklingsplan

Studiet er organisert som en deltidsutdanning over to semester:

• 12 dager undervisning fordelt på fem samlinger à to til tre dager med tillegg av nettbaserte aktivitet
• To skolebesøk, ett i hvert semester
• 10 individuelle veiledningstimer knyttet til utprøving, trening og refleksjon på egen arbeidsplass

Emnet har følgende fem temaer som tilbudet bygges opp om:

Tema 1: Identifisere utviklings- og endringsbehov

Formålet med dette temaet er å gi studentene kunnskap om ulike forståelser for hvordan skoleutvikling og endringer skjer gjennom studier av:

• Ulike faser i skoleutvikling
• Identifisering av skolens utviklings- og endringsbehov 
• Historisk og empirisk analyse
• Kvalitetssikring og forankring av endringsbehovene i skolens praksis
• Kartleggingsverktøy som grunnlag for analyse og utvikling av tiltak
• Pedagogisk analyse

Tema 2: Planlegge og lede utviklings- og endringsarbeid

Formålet med dette temaet er å gi studentene kunnskaper om hvilke elementer som må inn i en helhetlig utviklingsplan gjennom studier av:

• Hvilke pedagogiske og organisatoriske tiltak som bør inngå i en plan
• Hvordan skape tilslutning blant lærerne om tiltak, framdrift og ansvarliggjøring
• Hvordan tilpasse ambisjonsnivået til skolens øvrige drift og andre satsingsområder
• Hvordan følge opp utviklingsprosjekter i implementeringsfasen
• Hvordan finne en fornuftig balansegang mellom kontroll og tillit,
• Hvordan håndtere den motstand som kan oppstå underveis i utviklingsprosessen

Tema 3: Evaluere utviklings- og endringsarbeid

Formålet med dette temaet er å utvikle studentens kunnskap i evaluering og hvordan denne kunnskapen kan anvendes i ledelse av evalueringsarbeidet gjennom studier av:

• Hvordan følge opp forpliktende aksjoner i utprøving av ny praksis
• Anvendelse av evalueringsverktøy som observasjon i klasserom, intervju med lærere og eller elever og reflekterende loggnotater fra lærere og kartleggingsundersøkelser
• Utvikling av analyse- og refleksjonskompetanse

Tema 4: Utvikle kollektive prosesser, herunder profesjonelle læringsfellesskap og skolebasert kompetanseutvikling

I dette emnet legges det vekt på teamkompetanse og praktisk trening i konkret design av læringsarenaer, metoder for gjennomføring og oppfølging av læringssentrerte møter, metoder for å utvikle pedagogisk analysekapasitet i kolleger, og metoder for observasjon av praksis. Temaet tar gjennom praktiske tilnærminger opp fem faser i tillitsbasert ledelse fra rektors side:

• Øke kjennskapet til medarbeidere
• Bygge gjensidige relasjoner til interessentene
• Etablere sterkere verdier
• Autentisk ledelsespraksis
• Mestringsorientert ledelse

Tema 5: Analysere og utvikle skolens kultur

Formålet med dette temaet er å gi studentens kunnskap om hvordan skolekulturer påvirker skolens handlingsrom gjennom studier av:

• Sammenhenger mellom skolekultur og rammene for rektors styring og ledelse
• Skolens handlingsrom
• Analyse av skolekulturen og eller organisasjonskulturen
• Analyse av lærerkulturen
• Hvordan kulturanalyser kan fortolkes, i den hensikt å få grunnlag for en videreutvikling av kulturen.

Tema 6: Utvikle og lede nettverk

Formålet med dette temaet er å gi studentens kunnskap om det å utvikle og lede nettverk gjennom studier av:

• Lærende nettverk som utviklingsstrategi
• Hvordan bygge og drive ledernettverk i kommune/fylkeskommune 
• Hvordan bygge og drive ledernettverk på skolenivå
• Hvordan ledelse av nettverk må forankres til teori om skoleutvikling

Programmet er organisert med fem samlinger. Hver samling består av to eller tre fulle arbeidsdager, eksempelvis onsdag-fredag eller torsdag-fredag. Samlingene består av korte forelesninger og arbeid i grupper. To av samlingene inneholder et skolebesøk, ett høst 2019 og ett vår 2020. På samlingen blir deltakerne delt i permanente læringsgrupper, men med deltakere fra både ulike skoleslag. Disse gruppene utgjør det profesjonelle læringsfellesskapet de skal arbeide i gjennom hele programmet. Det blir opprettet egne grupper på læringsplattformen der samhandlingen skal skje og dokumenteres. I perioden mellom samlingene skal deltakerne gjennomføre endringer, dokumentere endringene og reflektere over sitt utviklingsarbeid. Skriftliggjøringen skjer via fem arbeidskrav. Kolleger i læringsgruppa og prosessledere skal kommentere og reflektere på hverandres innspill.

Evaluering av samlingene

Ved annenhver samling gjennomføres et studieråd: Alle læringsgruppene drøfter seg frem til gruppevurdering av konkrete og spesifikke problemstillinger knyttet til samlingens læringsmål; inklusiv forslag til forbedring. Etter gruppearbeidene møtes faglig stab og gruppelederne til felles gjennomgang. Det utarbeides så referat med eventuelle tiltak for justering og føringer for etterfølgende samlinger. Fokus i denne evalueringen er nytteverdi for egen ledelse og relevans for praksisutvikling.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

Arbeidskrav 1 Studenten formulerer et notat om et område vedkommende ønsker å gjøre et endringsarbeid på ved egen skole, inkludert endring av egen lederpraksis (omfang: om lag 1200 ord).

Arbeidskrav 2: Læringsgruppene utformer en rapport, basert på skolebesøkene, som sendes tilbake til skolene (omfang: om lag 500 ord). Den enkelte student lager et individuelt notat for gjennomføring av en avgrenset kartlegging av eget utviklingsområde (omfang: om lag 500 ord).  

Arbeidskrav 3: Den enkelte student lager et notat over noen avgrensede tiltak som skal prøves ut i egen skole (omfang: om lag 1000 ord).

Arbeidskrav 4: Læringsgruppene utformer en rapport, basert på skolebesøkene, som sendes tilbake til skolene (omfang: om lag 500 ord). Den enkelte student lager et individuelt notat for hvordan utprøving av egne utviklingstiltak kan følges opp med tanke på organisasjonslæring (omfang: om lag 500 ord).

Arbeidskrav 5: Den enkelte student lager en presentasjon av eget utviklingsprosjekt (tid: om lag 15 minutter) som presenteres i et sluttsymposium (omfang: om lag 500 ord).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Begrunnelsen for dette er at det faglige innholdet på samlingene kun kan tilegnes ved tilstedeværelse, og at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene på samlingene. Skolebesøkene er obligatorisk siden de er bakgrunnen for å kunne utføre to av arbeidskravene. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.

LEDU6000. Andre semester:

Muntlig eksamen.

Eksamen er en individuell prøveforelesning over et oppgitt tema. Studenten skal i løpet av en uke forberede en forelesning på om lag 15 minutter, som følges opp med spørsmål fra to interne sensorer (om lag 15 minutter). Forelesningen er åpen, og skoleeier kan inviteres. Eksamen gjenspeiler en lederoppgave skoleledere må kunne mestre, det å holde et faglig innlegg med en gjennomgående argumentasjon og evne til å imøtekomme spørsmål og mulige innvendinger.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Muntlig eksamen vurderes til bestått/ikke bestått, og studentene får tilbakemelding etter sensormøte som avholdes umiddelbart etter spørsmålsrunden. 

Vurderingskriterier/karaktergradering

Kriterier for bestått er at studenten gjennom presentasjonen dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Temaet skal belyses med et praksiseksempel fra eget læreplanarbeid. Det er også et kriterium at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk refleksjon over sammenhengen mellom oppgavens teorivalg og praksiseksemplet.

To interne sensorer.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er rektorer, assisterende rektorer og skoleledere.

Opptakskrav

Opptakskrav er minst tre års høyere utdanning tilsvarende 180 studiepoeng, og i tillegg bestått Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 studiepoeng i skoleledelse eller utdanningsledelse. Kvalifiserte søkere må være ansatt som rektor, assisterende rektor eller skoleleder i studieperioden. Ansettelsesforholdet må dokumenteres med oppdatert informasjon fra skoleeier.