Programplaner og emneplaner - Student
LEDG6000 Leadership for Digitalisation (E) Course description
- Course name in Norwegian
- Ledelse og digitalisering (BM)
- Study programme
-
Leadership for Digitalisation
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2024/2025
- Curriculum
-
FALL 2024
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr videreutdanning for skoleledere etter avtale med Utdanningsdirektoratet. Videreutdanningsemnet Ledelse og digitalisering gjennomføres i samarbeid mellom OsloMet og med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal styrke skolelederes kunnskap og ferdigheter i ledelse av den kontinuerlige digitale utviklingen av skolen, og sikre at dette ses i sammenheng med skoleledelsens overordnede pedagogiske ansvar for elevenes læring. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det omfatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i kunnskap om digitaliseringsarbeid og ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring på den enkelte skole.
For at digitale ferdigheter og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i undervisningen skal ha merverdi for elevenes læring, vil helhetlig satsning på digitalisering i skolen ha best effekt. At satsningen er helhetlig, innebærer at IKT er planlagt og integrert i læringsmiljøet. Dette omfatter nasjonale og kommunale plandokumenter og strategier, at skolen har klare mål, gjennomarbeidede og målrettede undervisningsopplegg og tilgang til relevante digitale læremidler og utstyr. Lærerne må ha tilstrekkelig kompetanse og skoleeiernivået må yte støtte i form av tekniske ressurser både til administrasjon og til organisering av læringsarbeidet. Dette understreker behovet for at kompetent og ansvarsbevisst ledelse av skoler omfatter hensiktsmessig og kvalitetsbevisst ledelse for digitalisering. Digitalisering skal være integrert i skolens organisasjons- og læringskultur, samtidig som digitaliseringen også kan utfordre eksisterende kultur(er) ved skolen. Skoleledelsens ansvar er å lede dette arbeidet slik at det støtter elevenes læring og utvikling i et inkluderende læringsmiljø der enkeltelevens forutsetninger og behov blir ivaretatt. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. I studiet er det derfor lagt vekt på studentenes anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av et digitaliseringsarbeid ved egen skole. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre større prosjekter med konkrete resultater for skolens arbeid med digitalisering. Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid.
Ledelse og digitalisering er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan emnet inngå som del av en masterutdanning i utdanningsledelse. Kandidater som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i Ledelse og digitalisering.
Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.
Learning outcomes
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten har
- Inngående kunnskap om utvikling av digital modenhet i skoler, herunder kunnskap om helhetlig planverk for digitalisering i skolen og elevenes digitale kompetanse.
- Inngående kunnskap om hvordan skoleledere selv kan ta aktivt eierskap til digital omstilling i skolen og fremstå som rollemodell i digitaliseringsarbeidet.
- Inngående kunnskap om hvordan legge til rette for formell og uformell kompetanseheving, herunder om hvordan utvikle og lede skolens profesjonelle fellesskap i digitaliseringsarbeid.
Ferdigheter
Kandidaten kan
- Planlegge og gjennomføre lokale utviklingstiltak for digitalisering som er forankret i nasjonale og kommunale plandokumenter
- Legge til rette for kontinuerlig utvikling av digital kompetanse for alle skolens ansatte.
- Vurdere skolens bruk og behov for digitalt utstyr og ressurser, herunder infrastruktur og prosesser for pedagogiske og administrative oppgaver.
Generell kompetanse
Kandidaten kan
- Vurdere relevante problemstillinger og håndtere utfordringer knyttet til skolens digitaliseringsarbeid på måter som støtter elevens læring og utvikling.
- Anvende kunnskaper og ferdigheter for å lede et avgrenset og definert digitaliseringsarbeid i egen skole.
- Kommunisere med allmennheten og med skolens profesjonelle miljø om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til skolens digitaliseringsarbeid.
Content
The Bachelor’s Degree Programme in Paramedic Science is a three-year programme of professional study (180 credits). Students who complete the programme are awarded the degree of Bachelor in Paramedic Science, which forms the basis for applying for authorisation as a paramedic in accordance with the Act relating to Health Personnel etc. The programme description has been drawn up on the basis of the National Regulations relating to a Common Curriculum for Health and Social Care Education and the Regulations on National Guidelines for Paramedic Science Education, adopted by the Ministry of Education and Research. The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.
The tasks of a paramedic are varied and at times demanding. Paramedics usually work in the ambulance service, but can also work in the emergency medical service, emergency departments, the psychiatric health service, substance abuse care, or in discipline development and training. Patient encounters can range from simple, routine situations to acute situations involving serious ill and injured patients. In the ambulance service, paramedics are responsible for examining, assessing and treating patients and for transporting patients to the right place at the right time.
Knowledge of basic medical, ethical and operational disciplines is often combined with more specific disciplines in emergency medicine and traumatology. One example of this may be to examine the patient with the aim of identifying whether the symptoms are due chronic illness or an acute need of medical support. Relational, communicative and guidance competence enables the paramedic to understand and interact with patients, next of kin and colleagues, which is essential for the professional practice. Paramedics also cooperate with colleagues across professions and disciplines in different situations in the primary and specialist health services, and in the rescue services.
The education is rooted in both natural sciences and health sciences. The paramedic discipline combines evidence-based practice with knowledge about health, diseases and injuries, ethics, law, patient safety, decision-making, management, operative ambulance work and emergency preparedness. Elderly patients and people with mental health disorders and/or drug and addiction problems comprise important target groups, besides acutely ill and injured children and adults. A paramedic will also take care of people who have been victims of neglect, violence and abuse.
Relevance to working life
Paramedics work at the individual, group and system level in many fields of the primary and specialist health services. Paramedics work with people of all ages, for example in the road, sea or air ambulance service, emergency medical communication centres, emergency departments, municipal emergency inpatient units, emergency medical centres and the Norwegian Armed Forces’ medical service
Relevance to further education
A bachelor’s degree in Paramedic Science also qualifies candidates for admission to a number of master’s degree programmes in health sciences. Prehospital Critical Care at the University of Stavanger is particularly relevant.
Teaching and learning methods
Problemorientering og tilpasning i samlingene
Innholdet i samlingene er problemorientert og rettet mot skolens praksisutvikling.
Læringsaktiviteter i samlingene
Læringsaktivitetene i samlingene er varierte og omfatter:
- Forelesninger
- Casearbeid i læringsgrupper
- Ferdighetstrening i læringsgrupper
- Faglig belysning av emner og diskusjoner i plenum
- Gruppeveiledning
- Litteraturseminar
Evaluering av samlingene
Vurdering av forløpet og utviklingen av studieopplegget foregår gjennom muntlig evaluering på hver samling og to studieråd.
Ved annenhver samling gjennomføres et studieråd: Alle læringsgruppene drøfter seg frem til felles vurdering av konkrete og spesifikke problemstillinger knyttet til samlingens læringsmål inklusive forslag til forbedring. Etter gruppearbeidene møtes faglig stab og gruppelederne til felles gjennomgang. Det utarbeides referat med eventuelle tiltak for justering og føringer for etterfølgende samlinger. Fokus i denne evalueringen er studiets og læringsaktivitetenes nytteverdi for studentenes egen ledelsespraksis og relevans for utvikling av slik praksis.
Course requirements
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.
Arbeidskrav
Arbeidskravene er individuelle oppgaver som studentene arbeider med gjennom hele studiet. De dreier seg om utviklingsarbeid i egen skole. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær (dokumentert med for eksempel sykemelding) gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren/veilederen.
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med lærer/veileder. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
Arbeidskrav 1Arbeidskravet omfatter å velge ut, definere og lage en plan for gjennomføring av et utprøvingstiltak innenfor digitaliseringsarbeid på egen skole. Det gis veiledning på arbeidskravet. Studenten skal:
- Velge ut og definere et utprøvingstiltak
- Lage utkast til plan og gjennomføring av utprøvingstiltak på egen skole
Legge planen frem for nærmeste leder i et digitalt møte. I møtet deltar, i tillegg til studenten og nærmeste leder, også en veileder fra fagteamet for videreutdanningsemnet Digitalisering og ledelse. I det digitale møtet mottar studenten tilbakemeldinger fra nærmeste leder og veileder
Arbeidskrav 2Utvikle et arbeidsnotat som inneholder beskrivelse og praktisk, politisk og teoretisk begrunnelse for valg av utprøvingstiltaket (omfang 1500 ord +/- 10 %). I arbeidsnotatet skal studenten inkorporere og bearbeide tilbakemeldingene fra nærmeste leder.
Arbeidskrav 3Arbeidskravet tar utgangspunkt i planen for utprøvingstiltak innenfor digitaliseringsarbeid på egen skole (se arbeidskrav 1) og består i å gjennomføre en ledelseshandling i utprøvingstiltaket under observasjon av en medstudent. Medstudenten gir tilbakemeldinger (skriftlig eller muntlig) til den som observeres. Arbeidskravet innebærer at man både lar seg observere og fungerer som observatør for medstudent. Beskrivelse, analyse og vurdering av egen utprøving leveres i et arbeidsnotat. Det gis veiledning også på dette arbeidskravet slik at progresjon og læring ivaretas. Studenten skal:
- Velge ut en ledelseshandling i eget utprøvingstiltak.
- Forberede observasjon i utprøvingstiltaket sammen med en medstudent.
- Bli observert av medstudent i ledelseshandling i eget utprøvingstiltak
- Observere medstudent i ledelseshandling i utprøvingstiltak.
Gi tilbakemelding til medstudent basert på observasjon.
Arbeidskrav 4 Skrive en tekst om gjennomføringen av egen ledelseshandling. Studenten velger ett eller to aspekter ved ledelseshandlingen og drøfter dette i lys av tilbakemeldingene fra observatør, pensumlitteratur og egne refleksjoner (omfang 2000 ord +/- 10 %)
Faglig aktivitet med krav om deltakelse
For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Begrunnelsen for dette er at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene på samlingene. Det er også obligatorisk å delta i møte med nærmeste leder (arbeidskrav 1) og i observasjon av medstudent på vedkommendes skole (arbeidskrav 2). Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.
Assessment
Eksamen er en individuell muntlig prøveforelesning over et oppgitt tema. Studenten skal i løpet av en uke forberede en forelesning på om lag 15 minutter, som følges opp med spørsmål fra to sensorer (om lag 15 minutter). Forelesningen er åpen, og skoleeier kan inviteres. Eksamen gjenspeiler en lederoppgave som skoleledere må kunne mestre, det å holde et faglig innlegg med en gjennomgående argumentasjon og evne til å svare på faglige spørsmål og mulige innvendinger.
Eksamen gjennomføres i 2. semester.
Ny/utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Grading scale
Muntlig eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Studentene får tilbakemelding etter sensormøtet som avholdes umiddelbart etter spørsmålsrunden.
Vurderingskriterier/karaktergradering
Kriterier for bestått er at studenten gjennom presentasjonen dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Temaet skal belyses med et praksiseksempel fra eget læreplanarbeid. Det er også et kriterium at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk refleksjon over sammenhengen mellom oppgavens teorivalg og praksiseksemplet.
Examiners
To sensorer
Admission requirements
Se programplanen.