LEDG6000 Leadership for Digitalisation (E) Course description

OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr videreutdanning for skoleledere etter avtale med Utdanningsdirektoratet. Videreutdanningsemnet Ledelse og digitalisering gjennomføres i samarbeid mellom OsloMet og med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal styrke skolelederes kunnskap og ferdigheter i ledelse av den kontinuerlige digitale utviklingen av skolen, og sikre at dette ses i sammenheng med skoleledelsens overordnede pedagogiske ansvar for elevenes læring. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det omfatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i kunnskap om digitaliseringsarbeid og ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring på den enkelte skole.

For at digitale ferdigheter og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i undervisningen skal ha merverdi for elevenes læring, vil helhetlig satsning på digitalisering i skolen ha best effekt. At satsningen er helhetlig, innebærer at IKT er planlagt og integrert i læringsmiljøet. Dette omfatter nasjonale og kommunale plandokumenter og strategier, at skolen har klare mål, gjennomarbeidede og målrettede undervisningsopplegg og tilgang til relevante digitale læremidler og utstyr. Lærerne må ha tilstrekkelig kompetanse og skoleeiernivået må yte støtte i form av tekniske ressurser både til administrasjon og til organisering av læringsarbeidet. Dette understreker behovet for at kompetent og ansvarsbevisst ledelse av skoler omfatter hensiktsmessig og kvalitetsbevisst ledelse for digitalisering. Digitalisering skal være integrert i skolens organisasjons- og læringskultur, samtidig som digitaliseringen også kan utfordre eksisterende kultur(er) ved skolen. Skoleledelsens ansvar er å lede dette arbeidet slik at det støtter elevenes læring og utvikling i et inkluderende læringsmiljø der enkeltelevens forutsetninger og behov blir ivaretatt. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. I studiet er det derfor lagt vekt på studentenes anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av et digitaliseringsarbeid ved egen skole. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre større prosjekter med konkrete resultater for skolens arbeid med digitalisering. Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid.

Ledelse og digitalisering er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan emnet inngå som del av en masterutdanning i utdanningsledelse. Kandidater som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i Ledelse og digitalisering.

Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• Inngående kunnskap om utvikling av digital modenhet i skoler, herunder kunnskap om helhetlig planverk for digitalisering i skolen og elevenes digitale kompetanse.
• Inngående kunnskap om hvordan skoleledere selv kan ta aktivt eierskap til digital omstilling i skolen og fremstå som rollemodell i digitaliseringsarbeidet.
• Inngående kunnskap om hvordan legge til rette for formell og uformell kompetanseheving, herunder om hvordan utvikle og lede skolens profesjonelle fellesskap i digitaliseringsarbeid.

Ferdigheter

Kandidaten kan

• Planlegge og gjennomføre lokale utviklingstiltak for digitalisering som er forankret i nasjonale og kommunale plandokumenter
• Legge til rette for kontinuerlig utvikling av digital kompetanse for alle skolens ansatte.
• Vurdere skolens bruk og behov for digitalt utstyr og ressurser, herunder infrastruktur og prosesser for pedagogiske og administrative oppgaver.

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• Vurdere relevante problemstillinger og håndtere utfordringer knyttet til skolens digitaliseringsarbeid på måter som støtter elevens læring og utvikling.
• Anvende kunnskaper og ferdigheter for å lede et avgrenset og definert digitaliseringsarbeid i egen skole.
• Kommunisere med allmennheten og med skolens profesjonelle miljø om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til skolens digitaliseringsarbeid.

Problemorientering og tilpasning i samlingene

Innholdet i samlingene er problemorientert og rettet mot skolens praksisutvikling.

Læringsaktiviteter i samlingene

Læringsaktivitetene i samlingene er varierte og omfatter:

• Forelesninger
• Casearbeid i læringsgrupper
• Ferdighetstrening i læringsgrupper
• Faglig belysning av emner og diskusjoner i plenum
• Gruppeveiledning
• Litteraturseminar

Evaluering av samlingene

Vurdering av forløpet og utviklingen av studieopplegget foregår gjennom muntlig evaluering på hver samling og to studieråd.

Ved annenhver samling gjennomføres et studieråd: Alle læringsgruppene drøfter seg frem til felles vurdering av konkrete og spesifikke problemstillinger knyttet til samlingens læringsmål inklusive forslag til forbedring. Etter gruppearbeidene møtes faglig stab og gruppelederne til felles gjennomgang. Det utarbeides referat med eventuelle tiltak for justering og føringer for etterfølgende samlinger. Fokus i denne evalueringen er studiets og læringsaktivitetenes nytteverdi for studentenes egen ledelsespraksis og relevans for utvikling av slik praksis.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidskravene er individuelle oppgaver som studentene arbeider med gjennom hele studiet. De dreier seg om utviklingsarbeid i egen skole. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær (dokumentert med for eksempel sykemelding) gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren/veilederen.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med lærer/veileder. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1Arbeidskravet omfatter å velge ut, definere og lage en plan for gjennomføring av et utprøvingstiltak innenfor digitaliseringsarbeid på egen skole. Det gis veiledning på arbeidskravet. Studenten skal:

• Velge ut og definere et utprøvingstiltak
• Lage utkast til plan og gjennomføring av utprøvingstiltak på egen skole

Legge planen frem for nærmeste leder i et digitalt møte. I møtet deltar, i tillegg til studenten og nærmeste leder, også en veileder fra fagteamet for videreutdanningsemnet Digitalisering og ledelse. I det digitale møtet mottar studenten tilbakemeldinger fra nærmeste leder og veileder

Arbeidskrav 2Utvikle et arbeidsnotat som inneholder beskrivelse og praktisk, politisk og teoretisk begrunnelse for valg av utprøvingstiltaket (omfang 1500 ord +/- 10 %). I arbeidsnotatet skal studenten inkorporere og bearbeide tilbakemeldingene fra nærmeste leder.

Arbeidskrav 3Arbeidskravet tar utgangspunkt i planen for utprøvingstiltak innenfor digitaliseringsarbeid på egen skole (se arbeidskrav 1) og består i å gjennomføre en ledelseshandling i utprøvingstiltaket under observasjon av en medstudent. Medstudenten gir tilbakemeldinger (skriftlig eller muntlig) til den som observeres. Arbeidskravet innebærer at man både lar seg observere og fungerer som observatør for medstudent. Beskrivelse, analyse og vurdering av egen utprøving leveres i et arbeidsnotat. Det gis veiledning også på dette arbeidskravet slik at progresjon og læring ivaretas. Studenten skal:

• Velge ut en ledelseshandling i eget utprøvingstiltak.
• Forberede observasjon i utprøvingstiltaket sammen med en medstudent.
• Bli observert av medstudent i ledelseshandling i eget utprøvingstiltak
• Observere medstudent i ledelseshandling i utprøvingstiltak.

Gi tilbakemelding til medstudent basert på observasjon.

Arbeidskrav 4 Skrive en tekst om gjennomføringen av egen ledelseshandling. Studenten velger ett eller to aspekter ved ledelseshandlingen og drøfter dette i lys av tilbakemeldingene fra observatør, pensumlitteratur og egne refleksjoner (omfang 2000 ord +/- 10 %)

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Begrunnelsen for dette er at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene på samlingene. Det er også obligatorisk å delta i møte med nærmeste leder (arbeidskrav 1) og i observasjon av medstudent på vedkommendes skole (arbeidskrav 2). Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.

Eksamen er en individuell muntlig prøveforelesning over et oppgitt tema. Studenten skal i løpet av en uke forberede en forelesning på om lag 15 minutter, som følges opp med spørsmål fra to sensorer (om lag 15 minutter). Forelesningen er åpen, og skoleeier kan inviteres. Eksamen gjenspeiler en lederoppgave som skoleledere må kunne mestre, det å holde et faglig innlegg med en gjennomgående argumentasjon og evne til å svare på faglige spørsmål og mulige innvendinger.

Eksamen gjennomføres i 2. semester.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Masterstudium i helse og teknologi med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Masterprogrammet tilbyr spesialiseringer innen assisterende teknologi i helse, biomedisin og radiografi. Studentene tilegner seg dybdekunnskap innen valgt spesialisering og vil få inngående kunnskap om teknologi tilknyttet fagfeltet som spesialiseringen dekker. Gjennom fellesemner på tvers av spesialiseringene gis en oversikt over teknologiutviklingen innen helsefeltet generelt med relevans både for spesialist- og kommunehelsetjenestene og for forskning. Studentene lærer om innovasjon og entreprenørskap for å skape nye løsninger i tverrfaglig samarbeid mellom offentlige og private aktører, og om hvordan implementering og bruk av teknologi påvirker helsesektoren, individet og samfunnet. Studentene vil også få kjennskap til lovverk som regulerer helseforskning, innsamling og bruk av personopplysninger, helseopplysninger og bruk av humant biologisk materiale. I studiet vil også etiske utfordringer knyttet til utvikling og implementering av teknologi i en helsekontekst og viktigheten av brukermedvirkning belyses og diskuteres.

Med et økende behov for helse- og omsorgstjenester i årene som kommer vil tverrfaglig samarbeid og effektiv bruk av teknologi være avgjørende for å kunne opprettholde et bærekraftig helsevesen. Studiet vil bidra til økt teknologisk forståelse og teknologiske ferdigheter i eget fagfelt. Studentene vil lære å formidle eget fagområde på en forståelig måte, noe som er viktig for å kunne bidra i tverrfaglige prosjekter. Obligatoriske fellesemner og valgemner på tvers av spesialiseringer fremmer tverrfaglig samarbeid mellom fagområdene som masterprogrammet dekker.

Spesialiseringer

Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er ulike opptakskrav til spesialiseringene, se nærmere informasjon under Opptakskrav. I deler av studiet har studentene felles undervisning, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Enkelte emner gjennomføres sammen med studenter fra andre masterprogrammer ved OsloMet.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i helse og teknologi (Master in Health and Technology) med én av følgende spesialiseringer:

• Assisterende teknologi i helse (Assistive Technology in Health)
• Biomedisin (Biomedicine)
• Radiografi (Radiography)

I tillegg til gradsnavnet Master i helse og teknologi fremkommer navn på spesialisering på studentens vitnemål.

MAATH: Assisterende teknologi i helse

Spesialiseringen vektlegger assisterende teknologi i helse (ATH) (i Norden omtalt som velferdsteknologi) i en tverrfaglig, praksisnær og personsentrert kontekst, på individ- og systemnivå innen spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester. ATH rettes mot helsefremmende, forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende kostnadseffektive og bærekraftige helse- og sosialtjenester. Studenten lærer om hvordan ATH kan assistere mennesket til aktivitet, deltakelse, trygghet, verdighet og mestring i hverdagslivet. Eksempler på ATH er tekniske og ortopediske hjelpemidler, eksoskeleton teknologi, smarthusteknologi, robotassistenter, GPS, teknologier for aktivitet- og bevegelsesanalyse, datastyrte (bionic) proteser og ortoser og kunstig intelligens. Spesialiseringen vektlegger kunnskap og ferdigheter i å utvikle, pilotere, implementere og evaluere komplekse intervensjoner med ATH i samarbeid mellom private og offentlige aktører. Studenten lærer å analysere interaksjon mellom mennesket, helse, aktivitet, deltakelse, bevegelse og teknologi.

MABIO: Biomedisin

Det biomedisinske fagfeltet forener naturvitenskap, teknologi og helsefag og legger grunnlaget for medisinsk diagnostikk og behandling med et globalt helseperspektiv. Spesialiseringen i biomedisin er rettet mot studenter som ønsker avansert kunnskap og kompetanse innen biomedisinske vitenskaper. Studenten vil utforske de biologiske mekanismene som ligger til grunn for menneskers helse og sykdom, og oppnå en dyp forståelse av cellulære og molekylære prosesser. Studenten vil lære om relevante bioanalytiske metoder, teknologi for laboratoriediagnostikk, statistikk og kvalitetssikring av analysemetoder gjennom både teoretisk undervisning og praktisk laboratoriearbeid. Gjennom studiet legges det vekt på å utvikle kritisk tenkning, etisk refleksjon, vitenskapelig kommunikasjon og tverrfaglig samarbeidsevne.

MARAD: Radiografi

Spesialiseringen vektlegger bruken av ulike teknologier innen medisinsk stråling og viktigheten av denne teknologien i helsetjenesten, for å sikre synergi mellom teknologi og helse. Studenten velger mellom to ulike fagfordypninger innen radiografi; konvensjonell røntgen eller CT. Spesialiseringen er praksisorientert og profesjonsrettet og skal imøtekomme de økende kravene til kompetanse innen diagnostikk og behandling ved bruk av medisinsk stråling. Studenten vil få inngående kompetanse innen optimalisering og bildeprosessering med fokus på persontilpassede undersøkelser og behandlinger.

Relevans for arbeidsliv

Teknologisk kompetanse er etterspurt i helsesektoren og en mastergrad i helse og teknologi vil kunne gi mange muligheter for en karriere i både offentlig og privat sektor. Etter fullført studium kan aktuelle arbeidsfelt og karriereveier innen helse og teknologi være:

• forskning, fagutvikling og undervisning
• rådgivingsoppgaver innenfor forvaltning, kunnskapsformidling og veiledning
• klinisk eller diagnostisk arbeid som bygger på egen spesialkompetanse
• lederstillinger innen fagområder tilknyttet helse og teknologi
• innovasjon og implementeringsprosesser
• produkt- og tjenesteutvikling

Relevans for videre utdanning

En kandidat med mastergrad i helse og teknologi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, for eksempel ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Studenter på masterstudiet i helse og teknologi kan underveis i studiet søke opptak til forskerlinjen ved Fakultet for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av studiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan søkes innpasset i et senere doktorgradsarbeid.

Bærekraft

FNs Agenda 2030 inneholder verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling og er konkretisert i 17 globale bærekraftsmål. Gjennom globale partnerskap skal verden jobbe for å utrydde fattigdom og sult, sikre god helse og utdanning til alle og redusere klimaendringer og ulikhet i verden. Utvikling og implementering av ulike teknologier kan bidra til å nå noen av bærekraftsmålene. Masterprogrammet i helse og teknologi retter seg særlig mot å fremme helse og livskvalitet (3), god utdanning (4), industri, innovasjon og infrastruktur (9), mindre ulikhet (10) og samarbeid for å nå målene (17).

De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Formålet med programmet er å utdanne kandidater som er aktive globale borgere som har kunnskap om hvordan teknologi bidrar til bærekraftige helsetjenester, god helse og et inkluderende samfunn for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne.

Studiet passer for personer som ønsker å bidra aktivt i utviklingsarbeid, forskning og innovasjonsprosesser i eget fagområde og i tverrfaglig samarbeid hvor teknologi og digitale løsninger inngår.

Spesialiseringen i assisterende teknologi i helse er aktuell for personer i privat eller offentlig sektor som er interesserte i å jobbe tverrfaglig med å utvikle og implementere teknologi innen behandling, habilitering, rehabilitering og helsefremmende arbeid.

Spesialiseringen i biomedisin er aktuell for personer med bakgrunn fra laboratoriefag som ønsker å fordype seg innen biomedisinske analysemetoder og biomedisinsk forskning som grunnlag for medisinsk diagnostikk og behandling.

Spesialiseringen i radiografi er aktuell for personer som ønsker å fordype seg i diagnostikk og behandling, samt utvikling og implementering av nye diagnostiske og terapeutiske prosedyrer innen strålingsbaserte teknologier i helsetjenesten.