KULT6600 Cultural Economics and Digitalization Course description

Studentene vil i dette emnet få en gjennomgang av nøkkelkonsepter og kjerneprinsipper innen tradisjonell økonomisk teori og tenkemåte, samt nyere teori som tar hensyn til særegenheter i kultursektoren. Emnet vil ta for seg årsaker til at markedet kan feilaktig måle verdien av kunst, samt se på kulturell arbeidskraft fra et økonomisk perspektiv.

Studentene vil lære om digitalisering som en «generell teknologi», og om hvordan kulturprodukter, kulturproduksjon og kulturformidling påvirkes av teknologi. Herunder tar emnet for seg opphavsrett og digitaliserte varer samt bruk og virkning av digitalisering på kunstens delområder: scenekunst, billedkunst- og musesumssektorene, bok- og nyhetssektorene, musikk, film og kringkasting.

Studentene vil få en oversikt over ny forskning på digitaliseringens konsekvenser for forretningsmodeller og pengestrømmer i kultursektoren, både generelt for feltet og spesifikt for de enkelte kunstformene. De vil også få innsikt i fremvoksende temaer i digitalisering av kunst- og kultursektoren.

Ved bruk av eksempler fra kunst- og kulturfeltet skal studentene lære å bruke økonomiske prinsipper for å analysere sentrale situasjoner som en kulturleder kan møte. Dette tilegnes gjennom forelesninger, artikkelpresentasjoner og analyser av case-studier som gjelder forskjellige bransjer innen kunst- og kulturfeltet.

Ingen forkunnskapskrav.

Studiet kan søkes av personer som fyller opptakskravene, og som ønsker og arbeide med barn, unge og deres familier som trenger bistand fra det offentlige.

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, begreper, metoder, lover og konvensjoner (nasjonale og internasjonale) av betydning for barnevernspedagogens arbeid med utsatte barn og deres familier i et flerkulturelt samfunn
• kjenner til vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, samt har innsikt i aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap
• har kunnskap om barnevernets historie, egenart og plass i samfunnet
• har god innsikt i betydningen av barn og unges deltakelse og medvirkning i barnevernsrelatert arbeid
• har god kunnskap om forebyggende, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid
• kjenner til etikkens betydning for profesjonelle utfordringer barnevernspedagoger kan møte i maktfeltet barnevernet
• har bred kunnskap om betydningen av kreativitet og ulike aktivitetsformer for den unges vekst, utvikling og mestring
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor barnevernspedagogens fagområde

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende faglige kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnende valg til barnets beste
• reflektere over eget kunnskapsgrunnlag og fagutøvelse og justere denne under veiledning
• finne, vurdere og henvise til fagstoff og forskning og fremstille dette kritisk og på en måte som belyser de problemstillingene barnevernspedagogen står ovenfor
• samhandle profesjonelt med andre faggrupper og barn, unge, deres familier, og nettverk
• analysere forhold som skaper og opprettholder sosiale problemer og andre livsvansker for barn, unge og deres familier
• beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer
• etablere og gjennomføre prosjektarbeid og gruppearbeid
• tilrettelegge for aktiviteter som grunnlag for relasjonsarbeid og samhandling med barn og unge
• møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn med respekt og nysgjerrighet, og utøve etisk reflekterende og forsvarlig praksis
• planlegge og gjennomføre større skriftlige arbeider /akademisk skrivemåte
• praktisere faget på barnevernspedagogens yrkesarenaer, både i første- og andrelinjetjenesten og andre aktuelle yrkesarenaer

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan utveksle synpunkter i en tverrfaglig gruppe, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• har bevissthet om egne verdier, holdninger og livserfaringer, og forståelse for hvordan disse virker inn i møte med andres perspektiv, verdisyn og livsform i et flerkulturelt samfunn
• har bevissthet om det sammensatte i barnevernsfaglig arbeid der makt og hjelp er sammenfiltret
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser
• kan samhandle og samarbeide med andre profesjoner og etater til barnets beste

Merk at noen emner går over to semestre. Emnene er oppført i det semesteret det starter opp.

Regler for studieprogresjon

Alle arbeidskravene må være levert, og all obligatorisk tilstedeværelse i hvert emne må være gjennomført, for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Hovedregelen for studiet er at alle eksamener for den enkelte studieenhet må i sin helhet være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieenhet.

Praksisperioden i 3.studieenhet må være godkjent for at studentene skal kunne avlegge eksamen eller fortsette i påfølgende emner. Studenter som har fått godkjent praksis, men ikke består eksamen i emnet 3A, kan ta eksamen i emne 3B, men får ikke tildelt bachelorgraden før eksamen i emnet 3A er bestått.

Ulike fagområder integreres i studiet. I programplanen har emner og fag en innbyrdes sammenheng. Det forutsetter at studentene tilegner seg de ulike emnene og fagenes kunnskapsgrunnlag, teorier og begreper. Emnene bygger på hverandre gjennom alle årene. En slik integrering skal bidra til kompetanse i flerfaglig refleksjon og analyse.

For hvert avsluttet emne stilles stadig høyere krav til å integrere fag og faglig tenkning og til å se hvilke muligheter denne kunnskapen gir i faglig praksis. Faglig kontinuitet ivaretas også gjennom prinsippet om spiralpensum. Det vil si at faglig teori som tidligere er arbeidet med, utdypes og bearbeides gjennom alle tre studieenhetene.

Arbeidsformer

Studiet praktiserer varierte og studentaktive arbeids- og undervisningsformer. Studiet krever konsentrert arbeid og engasjement fra studentenes side. Hver student har ansvar for egen læring, og medansvar for medstudenters faglige utvikling. Kunnskaper og ferdigheter i innhenting av informasjon, kritisk utvelgelse og bearbeiding, strukturering og formidling stiller krav til studenten om å dyktiggjøre seg i studiemetodikk. Arbeidsmåtene som velges skal tilpasses denne målsettingen. Alle studenter er forpliktet til å holde seg løpende informert om oppdateringer på høgskolens læringsplattform Fronter.

Studentmedvirkning

Studentene velger tillitsvalgte i hvert kull. Utvalgte lærere og tillitsvalgt har jevnlig samtaler om studiesituasjonen i kullet. Studieleder har nedsatt et læringsutvalg som består av studieleder, utvalgte lærere og alle klassetillitsvalgte. Læringsutvalget møtes én til to ganger i semesteret.

Arbeid i grupper

Studentene deltar i lærerstyrte grupper i studiet. Arbeid i grupper gir rom for å utvikle faglig- og innovativ tenkning og personlig profesjonalitet.

Eksempel på grupper:

• Ved studiestart inndeles studentene i basisgrupper. Hensikten er å gi rom for å diskusjon, bearbeiding og opplæring i skriftlig formidling av fagstoffet i mindre grupper. Slik utvikles viktige studieferdigheter. Basisgruppene skaper også tilhørighet og samarbeid mellom studentene. Gruppene veiledes av lærer.
• Prosjektarbeid i andre studieenhet forgår i grupper. Hver gruppe har fast veileder. Prosjekt er en fordypning i et selvvalgt tema relevant for barnevernspedagogers arbeidsområder.
• Trening i profesjonelle samtaler i første og andre studieenhet er organisert i grupper. Hver gruppe har fast veileder. Studentene øver på praktiske ferdigheter i kommunikasjon. Dette skjer i form av rollespill (med eller uten videopptak) og påfølgende analyser av den enkelte students samhandling med andre.
• Aktivitetsfagsundervisning foregår i mindre grupper.

Det forventes også at studentene selv organiserer seg i studiegrupper (kollokviegrupper).

Undervisningsformer 

Utdanningen benytter varierte undervisningsformer. Hovedformene er forelesninger, veiledning, samtalebasert seminarundervisning/verksted, øvelsesbasert undervisning som trener ferdigheter i grupper og studentenes egen formidling av kunnskaper og erfaringer til hverandre.

Forelesninger

Forelesningene skal hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet. Forelesningene brukes til å gjøre rede for/forklare vanskelig stoff og bidra med supplement til pensum ved å hente materiale fra flere kilder. For eksempel formidles nyere forskning, det pekes på tverrfaglige sammenhenger eller refereres til debatter i det offentlige rom. Forelesningsformen krever at studentene utfordres og kan bidra med refleksjon, kommentarer og spørsmål.

Veiledning

I studieforløpet veiledes studentene både individuelt og i gruppe. Faglig veiledning gis i forbindelse med skriftlige arbeidskrav, i profesjonelle samtaler, i praksisstudiene, i prosjektarbeid, i arbeidet med bacheloroppgaven og andre studentarbeider. Det forventes at studenter møter forberedt til veiledning.

Obligatorisk undervisning

All undervisning i deltidsårene er obligatorisk. Arbeidsformen på deltidsutdanningens studiesamlinger er en veksling mellom forelesninger og mer verksted/seminarpreget undervisning. For å skape sammenheng mellom studentenes egne praksiserfaringer, selvstudium og forelesninger/seminar må studentene være tilstede. For at denne sammenhengen skal erfares av den enkelte student er all undervisning obligatorisk.

Det er krav til 80 prosent nærvær i de fag/emner som har obligatorisk undervisning.

Ved alt fravær over 20 prosent gis et omfattende alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet.

Ved fravær utover 40 prosent mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen

Studenter ved OsloMet har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Fakultet for samfunnsvitenskap har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre prosjektperioden i 2. studieenhet eller praksisperioden i 3. studieenhet i utlandet. Prosjektperioden må være av minst 3 måneders varighet.

Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk. Studenter som skal gjøre prosjektarbeid eller gjennomføre praksis i (reise til) land i Sør deltar på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av universitetet før avreise.

Innreisende studenter fra partneruniversiteter kan søke om å gjennomføre sin praksisperiode i Oslo. De må først ha gjennomført minst ett år av sitt studium ved sin institusjon.

Gjennom Erasmus skjer det utveksling mellom europeiske utdanningsinstitusjoner.  Studentene vil derfor få forelesninger fra lærere på utenlandske lærersteder. Gjensidig utveksling for både studenter og lærer gir utdanningen en internasjonal profil.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.

Studenter som oppfyller nærværsplikten og har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering. Ved bachelorutdanningen i barnevern avholdes i hovedsak integrerte eksamener, og det er derfor ikke grunnlag for å innvilge fritak for deler av eksamen.

Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.

Det vises til generell informasjon om eksamen.

Vurderingsformer

Vurderingsformer som benyttes er individuell skriftlig eksamen under tilsyn, individuell hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, individuell muntlig eksamen og individuell oppgaveskriving over en lengre periode.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket "Bestått / Ikke bestått". Praksis blir vurdert med "Godkjent / Ikke godkjent" etter regler i «Reglement for praksis».

Eksamensspråk

Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter som har prosjektperiode i utlandet, unntatt de skandinaviske land, må skrive sin prosjektrapport på engelsk.

Sensorordninger

Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Tillatte hjelpemidler som kan benyttes er presisert under de ulike emnene.

Begrunnelse og klageadgang

Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet §§ 7-3 og 7-4.

Vitnemål

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

Regler for studieprogresjon

Alle arbeidskravene må være levert, og all obligatorisk tilstedeværelse i hvert emne må være gjennomført, for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Hovedregelen for studiet er at alle eksamener for den enkelte studieenhet må i sin helhet være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieenhet.

For at studenten kan gjennomføre praksisperioden i 1B må eksamen i emnet 1A være bestått.

Praksis må være godkjent for at studentene skal kunne avlegge eksamen eller fortsette i påfølgende studieår. Studenter som har fått godkjent praksis, men ikke består eksamen i emnet 3A, kan ta eksamen i emne 3B, men får ikke tildelt bachelorgraden før eksamen i emnet 3A er bestått.

Peter Booth