KOMLP6300 Practical Training, 5th Term Course description

Praksisopplæringen har som overordnet mål å gi studenter som tar kompletterende lærerutdanning den kompetansen de trenger for å arbeide som lærere i den norske grunnskolen. Studentene skal bli kjent med den norske grunnskolen, lærerens arbeid og mangfoldet i den norske skole. Dette oppnås gjennom et tett samarbeid mellom Høgskolen og praksisopplæring. Praksisopplæringen har en progresjon hvor studentene får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar. Det legges stor vekt på at studenten får utvikle et fagspråk, tilpasset norsk skolekontekst

Ingen

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om klasseledelse og tilpasset opplæring
• har kunnskap om hvordan bruke mangfoldet i klasserommet som en ressurs i undervisningen
• har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres

Ferdigheter

Studenten

• kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler og foreldresamtaler
• kan bruke observasjon og intervju som metoder i pedagogisk arbeid i skolen

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og håndtere ulike former for mangfold i klasserommet og i skolen
• kan legge til rette for demokratisk praksis i klasserommet

Arbeidskrav knyttet til praksis

Studenten skal levere skriftlige veiledningsgrunnlag med didaktiske og fagdidaktiske vurderinger for all undervisning de har ansvar for. Arbeidskrav knyttet til praksis framkommer i emneplanen for profesjonsfaget (emne 1 og 3) og emneplanen for språk og læring (emne 2). Studenter som tar norskspråklige emner kan også ha arbeidskrav knyttet til praksis. Dette fremkommer i emneplanene

Obligatorisk deltakelse

Veiledet observasjon og veiledet praksis utgjør en sentral del av studiet. Deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk og krever derfor 100% oppmøte (jf. Retningslinjer for praksisopplæringen ved grunnskole- og faglærerutdanningen, fakultetet LUI). Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil kunne få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for krav om deltakelse.

Praksis i tredje semester inneholder 20 dager veiledet praksis

Vurdering skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. I vurderingen vektlegges progresjon særlig når det gjelder faglig trygghet. Studenten har rett til jevnlig veiledning slik at de hele tiden er orientert om hvordan de fungerer vurdert opp mot læringsutbyttene for den enkelte praksisperiode. Vurderingsmøtet mellom praksislærere og kontaktlærere er et viktig treffpunkt for denne vurderingen.

I hver praksisperiode skriver studenten refleksjonslogger. Praksislærer setter innholdskrav for loggen, men den skal som minstekrav inneholde en egenvurdering. Egenvurderingen inngår som en del av vurderingsgrunnlaget for praksislærer.

Praksislærer skriver vurderingsrapport etter avsluttet praksisperiode etter hvert semester. Kriteriene for vurderingen er profesjonstemaene og læringsutbyttebeskrivelsene for praksisopplæringen. Vurderingen av studentene foregår i samarbeid mellom praksislærer, praksisskolens rektor og kontaktlærer fra høgskolen. Praksislærer har ansvar for at vurderingsarbeidet blir gjennomført, og setter karakter. Praksisopplæringen vurderes med karakteruttrykket «bestått/ikke bestått».

Studenter som står i fare for å ikke bestå en praksisperiode skal ha melding om dette senest midtveis i hver praksisperiode. Ved «ikke bestått praksis» må praksisperioden gjennomføres på nytt. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere spesifisering av bestemmelsene, se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet

Bestått/ikke bestått