EPN-V2

KJM2400 Biochemistry Course description

Course name in Norwegian
Biokjemi
Study programme
Bachelor's Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2022/2023
Curriculum
SPRING 2023
Schedule
Course history

Introduction

I kroppsøvingsfaget kreves det varierte arbeidsformer, og sentrale deler av teorien vil derfor bli belyst gjennom forelesninger, praktisk undervisning og arbeid, studentledet undervisning, gruppearbeid, ekskursjoner, bruk av digitale verktøy, læringsplattform, veiledet praksis og aktiv deltakelse i prosjekter. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap og praktisk utprøving i ulike alternative aktiviteter, idrett, dans og friluftsliv, og kunne vurdere ulike undervisningsmetoder og arbeidsformer.

I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter. Denne praktisk-metodiske tilnærmelsen krever aktiv deltakelse og innsats av studentene. De får trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk lærerarbeid i kroppsøving. Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs høst og vinter.

Grunnleggende ferdigheter i kroppsøving

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i kroppsøving som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i kroppsøving. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom prosjekter, arbeidskrav og eksamener.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Kroppsøving skiller seg fra andre fag på flere måter. Bevegelsesglede er sentralt og elevens fysisk-motorisk kompetanse er svært synlig. Kroppsøvingsundervisningen foregår på flere ulike arenaer og studentene vil gjennom studiet få øve seg på å bli tydelige i sin lærerrolle. Studentene vil gjennom praksisperioder og studentledet undervisning (av medstudenter) få muligheten til å utvikle sine evner til å organisere og tilpasse undervisningen på ulike arenaer. I tillegg vil de bli utfordret på å løse hendelser på en måte som bidrar til å skape et positivt læringsmiljø, som motiverer for læring og utvikling.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring står sentralt i kroppsøvingsfaget, og det er et uttalt ferdighetsmål at studentene kan vurdere elevenes bevegelsesmønster og fysiske forutsetninger, så vel som psykososiale forutsetninger som grunnlag for tilrettelegging og organisering av undervisning, tilbakemelding og vurdering i kroppsøving. Studentene vil gjennom praksisperioder og studentinstruksjon få utfordringer i å klare å tilrettelegge for undervisning som kan gi alle elever likeverdige muligheter til å øve på og utvikle sitt fysisk-motoriske potensiale.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom praktisk og teoretisk undervisning og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever med og uten karakter.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Gjennom studiet tar vi opp kroppsøvingsfagets utfordringer i den flerkulturelle skolen. Studiet har et kjønns- og likestillingsperspektiv, og ser på betydningen av kjønn, etnisitet, kultur, klasse og religion for kroppsøvingsundervisningen. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som ensom en ressurs i kroppsøvingsfaget.

Yrkesretting

Kroppsøving er et fag med tett kobling mellom teori og praksis. Faget byr på stor variasjon og skal bidra til at studentene reflekterer over egen yrkesutøvelse og utvikler forståelsen for hva som kreves av en kroppsøvingslærer. Kroppsøvingsfaget skal forberede elevene til framtidig yrkesliv og bidra til deres personlige utvikling og dannelse.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen for Kunnskapsløftet i kroppsøving er laget for hele det 13-årige skoleløpet. Studentene blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på kroppsøvingsfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

Kroppsøving er et praktisk-estetisk fag, noe som preger både undervisningen, arbeidsmåter og arbeidskrav. Gjennom bruk av estetiske virkemidler og verktøy oppøver studentene sin kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere.

Internasjonale perspektiver

Bevegelse er grunnleggende hos alle mennesker. Fysisk aktivitet er på mange måter et internasjonalt språk, og norsk og internasjonal forskning bidrar til å videreutvikle feltet. På tvers av landegrenser er det mange fellestrekk i bevegelseskultur i form av leik, alternative aktiviteter, idrett, dans, svømming og friluftsliv. Studiet inneholder også noe engelsk litteratur som er med på å utvide studentenes internasjonale perspektiv på kroppsøvingsfaget.

Forskningsforankring

Kroppsøvingsstudiet er forsknings- og utviklingsbasert. Forskningsbaserte læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. Studentene skal utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og ta i bruk ny kunnskap.

Psykososialt læringsmiljø

Gjennom kroppsøvingsstudiet får studentene erfaring i, og kompetanse om, viktigheten av å skape et trygt og positivt læringsmiljø . Kroppsøving er et fag hvor elevenes kompetanse kommer tydeligere til uttrykk, og gjør således elevene mer sårbare. Studentene skal få kunnskap og kompetanse til å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Studenten skal kunne ha øye for elevenes psykiske helse og psykososiale risikofaktorer i skolehverdagen. Studenten skal også ha kunnskap om og kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Bærekraftig utvikling

Innenfor kroppsøvingsfaget er det særlig gjennom friluftsliv studentene vil få kunnskap om klima, miljø og utvikling. Dette vil gi studentene kompetanse i å støtte elevens læring om, holdninger til og handling for en fornuftig forvaltning av naturressurser og bærekraftig utvikling.

Recommended preliminary courses

The course builds on KJPE1300 General Chemistry and KJFP1400 Organic Chemistry.

Required preliminary courses

Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig eksamen under tilsyn på Kroppsøving 1 (deleksamen 2) kan avlegges:

  • Arbeidskrav 1. Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen under tilsyn samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.
  • Arbeidskrav 2: 80 % aktiv deltakelse på friluftslivskurs på Hudøy. Omfang er fem dager. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen under tilsyn samme studieår. Studenten må ta igjen kurset neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.
  • Arbeidskrav 3: Godkjent livredningsprøve. Svømming er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i svømming. Det stilles krav om 80 % aktiv deltakelse i svømmekurset.
  • Arbeidskrav 4: Godkjent orienteringsprøve. Orientering er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetansen hos studenter. Studenter som ikke oppnår godkjent orienteringsprøve, har krav på to nye forsøk i samme studieår.
  • Arbeidskrav 5: Skriftlig innlevering i gruppe, antall sider 4000 ord +/- 10 %. Oppgaven skal med utgangspunkt i en valgt læringsteori gi kunnskap om fysisk-motorisk læring av en ny bevegelse eller øvelse, og hvilke fysiologiske adapsjoner som er forbundet med læring.

Learning outcomes

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student:

  • can explain the difference between the structure of prokaryotic and eukaryotic cells
  • can explain the structure and function of the most important biochemical molecules:;carbohydrates, lipids, proteins and nucleic acids
  • can explain the functions of enzymes and coenzymes and understand basic enzyme kinetic theories
  • can describe the structure and function of biological membranes
  • can describe metabolic processes such as glycolysis, the citric acid cycle, electron transport chains and photosynthesis
  • can explain DNA synthesis (replication), RNA synthesis (transcription) and protein synthesis (translation) in prokaryotic organisms
  • has a basic understanding of the growth, nutrient uptake and classification of microorganisms

Skills

The student is capable of:

  • growing and identifying some types of microorganisms with the help of gram staining, microscopy, metabolism experiments and enzymatic;tests
  • performing a growth experiment and constructing a bacterial growth curve
  • using basic protein;isolation methods and analyzing the protein amount and purity with the help of gel electrophoresis and spectroscopy
  • performing basic;enzyme kinetic experiments
  • performing health risk assessments and classifying chemical compounds and solutions
  • is capable of planning and performing biochemical experiments
  • is capable of communicating the results of laboratory experiments both orally and in writing

Teaching and learning methods

Deleksamen 1: Praktisk-muntlig eksamen:

  • Ingen hjelpemidler tillatt.

Deleksamen 2: Skriftlig skoleeksamen under tilsyn:

  • Ingen hjelpemidler tillatt.

Course requirements

  • Intern og ekstern sensor.

Assessment

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og vil derfor primært forberede studentene for undervisning i grunnskolen. Men studiet kvalifiserer også til å gå videre over i en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (inn på 2. året). Studiet egner seg også meget godt for de som ønsker seg en pedagogisk rettet idrettsutdannelse med mål om å fungere som trener for barn og unge i den frivillige, organiserte idretten.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner.

For eksterne søkere kreves generell studiekompetanse/realkompetanse.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Permitted exam materials and equipment

Kroppsøving 1 består av fagområdene:

  • Kropp, læring og undervisning 1
  • Aktivitetslæring og -undervisning 1
  • Kropp, funksjon, trening 1

Kropp, læring og undervisning 1

Faget skal gi studentene evne til å reflektere over kroppsøvingsfagets legitimering og dets plass i skole og samfunn, og kjenne godt til innholdet i begrepene allmenndannelse, physical literacy og kroppslig dannelse. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om teorier som setter kroppslig læring og kroppen som erfaringsmedium i sentrum. De skal også få kjennskap til relevante teorier som forklare de biologiske utviklingsprosessene i forbindelse med læring av motoriske og idrettslige ferdigheter. Kroppen som symbol i kultur og samfunn står også sentralt, der spesielt kroppsøvingsfaget rolle og påvirkning på barn og unges kroppsbilde og fysiske selvoppfatning blir vektlagt. Helse- og fitnessdiskursen vil av den grunn være aktuelle tema i faget.

Aktivitetslæring og -undervisning 1

Dette fagområdet tar utgangspunkt i hovedområdene og kompetansemålene i læreplanen i kroppsøving, og søker å gi studentene fagdidaktisk kunnskap om og ferdigheter i de praktiske aktivitetene som det framkommer at de skal kunne undervise i. Her står ulike idrettsaktiviteter i form av lagidretter (fortrinnsvis ballspill), individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter og idretter sentralt, i tillegg til dans, friluftsliv og lekpreget aktivitet.

  • De lagidrettene det undervises i er i all hovedsak rettet mot ballaktivitet og ulike ballspillformer. Balltilvenning, grunnleggende ballferdigheter (ballbasis) og tradisjonelle ball-leiker er sentrale temaer i Kroppsøving 1. I tillegg vil studentene få en innføring i våre tradisjonelle ballspill (basketball, fotball, håndball, innebandy, volleyball og badminton), og bli kjent med ulike modeller for ballspillundervisning i skole og idrett, og vurdere deres sterke og svake sider. I dette emnet vil studentene vil også bli introdusert for flere av de mer utradisjonelle ballspillene som i dag vokser fram (bl.a. kinball, angleball, bouncerball og tschoukball).
  • Av individuelle idretter/aktiviteter vil studentene i Kroppsøving 1 få innføring i orientering med tilhørende bruk av kart og kompass, i tillegg til ulike grunnleggende bevegelser og aktiviteter som innbefatter løp, hopp og kast (friidrett). Kampsportaktiviteter, i form av tvekampøvelser og bryting, er et eget kurs, hvor studentene skal få kjennskap til hvordan disse aktivitetsformene kan benyttes i skolen.
  • Friluftsliv skal gi studentene erfaring med opplevelse og mestring i natur. Naturen som matkilde, naturleikeplassen og turmetodikk er sentrale tema. Friluftslivundervisningen er organisert som egne kurs og temadager. Ett av kursene vektlegger sjømiljø, selvberging og livberging i vann. Studentene skal også i grupper planlegge, gjennomføre og evaluere en egentur i nærmiljø.
  • Dans gir et viktig bidrag til barn og unges helhetlige læring og utvikling. Gjennom lekende utforsking av dansens grunnelementer får studentene bevegelsesutfordringer og erfaringer. Studentene vil få innføring i tradisjonelle danseformer i vår norske kultur. Sentralt i emnet står dans med utgangspunkt i dagens ungdomskultur.
  • I kurset svømming/livredning vil vanntilvenning, innføring i ulike svømmearter, livreddende førstehjelp og livberging i vann være sentrale temaer. Målet er at studentene skal være i stand til å oppfylle de konkrete og detaljerte kompetansemålene i læreplanen som retter seg mot svømmeopplæringen og barn og unges svømmeferdigheter.

Kropp, funksjon, trening 1

Faget skal gi studentene kunnskap om barn og unges fysiske og motoriske utvikling. Kurset skal også gi studentene en innføring i kroppens oppbygning og funksjon (anatomi og fysiologi) som de vil ha nytte av i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. I tillegg vil man gjennom studiet legge vekt på å utvikle studentenes forståelse for hva som skaper og utvikler en bevegelse, både i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv.

Grading scale

Grade scale A-F.

Examiners

One internal examiner. External examiners are used regularly.

Overlapping courses

The course has an overlap of 10 credits with KJTP2411 and KJTS2410.

Students have in total 3 attempts to take an exam, and this includes attempts in equivalent courses.