KFKNU16100 Norwegian 1 Level 5-10, Subject 1 Course description

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

Lek har en sentral plass i barnehagens hverdag. I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver(2006) beskrives leken som en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Leken er en del av barns naturlige væremåte, der de både tilegner seg, bearbeider og uttrykker sine opplevelser og erfaringer. Å leke er viktig for barns livsutfoldelse, utvikling og læring. Hensikten med å leke er ikke å oppnå bestemte mål. Leken er også et mål i seg selv.

Den mest spontane form for drama i vår kultur finner vi i barns dramatiske lek, og i denne finner vi opphavet til kunstarten teater. I emnet vektlegges dramapedagogikk; en kunstnerisk-pedagogisk bruk av lekens og teatrets uttrykksformer i metodisk arbeid med barn.

Både i leken og teatrets fiktive verdener tilfredsstiller vi behovet for å reflektere over og begripe den verden vi lever i. Slik kommer vi nærmere en erkjennelse av hvem vi er.

Emnet; Dramatisk lek og læring vil gi studentene praktisk og teoretisk kunnskap om barns lekekultur. Studenten skal utvikle kompetanse og ferdigheter til å lede pedagogisk arbeid for å skape et godt lekemiljø i barnehagen.

Denne videreutdanningen er for deg som ønsker å videreutvikle din kompetanse om barns utvikling av motorikk og barns behov for bevegelse i barnehagen. En barnehagelærer skal kunne støtte barn slik at alle barn blir trygge på egen kropp, får en positiv selvoppfatning og blir kjent med egne følelser. Du får inngående innsikt i hvordan du kan tilrettelegge og utvikle barnehagens fysiske miljø inne og ute. Emnet passer godt for deg som ønsker å legge til rette for og å stimulere til fysisk aktivitet, lek, utfoldelse og mestringsopplevelse for enkeltbarn og barnegrupper. Studiet legger vekt på dialog og refleksjon knyttet til ulike temaer, slik at du får et godt grunnlag til å reflektere rundt problemstillinger du møter i ditt pedagogiske arbeid.

Emnet presenterer og drøfter nyere forskning og ulike perspektiver på barns kroppslige lek og læring.

Utdanningen skal bidra til at studentene får inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metode og samtidig kan anvende kunnskapen på nye områder. Gjennom studiet skal studentene få innsikt i hvordan kropp og bevegelse kan inngå i tverrfaglige utviklingsprosjekt. Studiet gir innsikt i ulike perspektiver, tradisjoner, verdier og normer for fysisk aktivitet og lek i ulike fysiske miljø. Det vil være progresjon i gjennomgående temaer for å sikre at studenten kan gi et pedagogisk tilbud tilpasset barnas alder og behov og reflektere over ulike tilnærminger og teorier.

Studentene skal få erfaringer med å vurdere og analysere det de lærer i studiet i tråd med innholdet i Rammeplan for barnehagen. Med utgangspunkt i rammeplanens verdigrunnlag vil temaer som barn og barndom, demokrati, mangfold og respekt, likestilling og likeverd, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse, inngå i studiet på et overordnet og tverrprofesjonelt nivå.

Fysisk-motorisk utvikling og aktivitet i barnehagen (30 studiepoeng) er en samlingsbasert videreutdanning på masternivå over to semestre. Fullført emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Det søkes om innpassing av Fysisk-motorisk utvikling og aktivitet i barnehagen etter opptak på masterprogrammet i barnehagekunnskap.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskaper om ulike teorier om lek i et dannelsesperspektiv
• kunnskaper om lekens og teatrets elementer som grunnlag for pedagogisk arbeid med barn 0-5 år
• kunnskaper om lekens estetiske uttrykk og lærings- og erkjennelsesprosesser i dramatisk lek
• kunnskaper om dramatisk lek i lys av alder, kjønn, kulturell bakgrunn og funksjonsnivå
• kunnskaper om barnehagen som ramme for barns dramatiske lek - muligheter, begrensninger og utfordringer

Ferdigheter

Studenten kan

• utvikle eget dramatisk uttrykk
• bruke lekens og teatrets elementer som inspirasjon for kunstpedagogiske arbeidsformer
• lede det pedagogiske arbeidet for å skape godt lekemiljø i barnehagen
• formidle betydningen av og kunnskaper om dramatisk lek til avdelingens personale og foreldregruppe
• observere, analysere og vurdere barns estetiske uttrykk i lek og dokumentere sitt arbeid med dramatisk lek i barnehagen

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over sin egen betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns lek (i sin samtid)
• forstår lekens egenverdi og viser omsorg for og skaper rammer for barns lekekultur
• har forståelse for og kan vurdere kvalitet i teater for barn og dramapedagogisk arbeid
• ser barn som kompetente aktører og kan ta i bruk barnehagens lokale kunst og kulturarenaer i kunstpedagogisk arbeid med barn.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap i teoretiske tilnærminger om motorisk utvikling og læring
• omfattende kunnskap i å analysere og vurdere mangfoldige verdisyn og perspektiver på kropp og bevegelse
• avansert innsikt i hvordan kropp- og bevegelseskulturer kan skape inkluderende leke og læringsmiljøer
• inngående kunnskap om ulike teoretiske tilnærminger og kjennskap til nyere forskning om hvordan barn opplever og tar i bruk rom og sted i sine omgivelser
• bred kunnskap og utvidet forståelse av livsmestring og helse

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere barnehagens leke- og læringsmiljø og arbeide selvstendig med å utvikle utfordrende og aldersrelaterte bevegelsesmiljøer for alle barn
• kan vurdere og legge til rette for barns muligheter for å oppleve mestring gjennom motoriske utfordringer
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere didaktisk arbeid knyttet til kropp og bevegelse og samtidig gjøre sikkerhetsvurderinger
• har utvidet forståelse av og kan anvende ulike observasjons- og refleksjonsverktøy til bruk for veiledning og analyse av barns motorikk og kroppslighet.
• kan vurdere og anvende digitale verktøy i pedagogisk arbeid med kropp og bevegelse
• kan tilrettelegge og gjennomføre fysisk - motoriske aktiviteter med barnegruppen der målet er å utvikle motoriske ferdigheter
• kan støtte barn på en måte som bidrar til at alle barn blir trygge på egen kropp, og derigjennom får en positiv selvoppfatning og blir kjent med egne følelser.

Generell kompetanse

Studenten

• har avansert kunnskap om ulike bevegelsespraksiser og hvordan disse er påvirket av samfunn, kultur og natur
• kan vurdere forskningsbasert kunnskap knyttet til barn og motorikk
• har evne til å reflektere over både egen og barns kroppslighet i kommunikasjon og samspill i barnehagehverdagen
• kan lede pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til læringsmiljøer i barnehagen
• kan tilrettelegge for et inkluderende barnehagemiljø, der alle barn får en positiv opplevelse av mestring sammen med andre barn i barnehagen.

Studiet er samlingsbasert med inntil tre fysiske samlinger à to dager pr. semester. Samlingene foregår på OsloMet og Oslo-området. Digitale læringsformer anvendes mellom samlingene. Undervisningen vil i stor grad ta utgangspunkt i eksempler fra studentenes erfaringer. Arbeidsmåtene vil variere mellom forelesning og annen undervisning på campus og nett, turer, praktisk utprøving, seminarer, gruppearbeid og gruppeoppgaver, individuelle arbeidsoppgaver, veiledning og selvstudium.

Mellom hver samling skal studentene benytte digitale verktøy til dokumentasjon, refleksjon, læringsfelleskap med medstudenter og veiledningsmøter med lærer. Her vil video som veiledningsverktøy fungere som en driver for utvikling av pedagogrollen.

Gjennom hele studiet vil studentene arbeide med et utviklingsprosjekt i egen barnehage, som danner grunnlaget for avsluttende eksamen. I løpet av studiet er det krav til erfarings- og kunnskapsdeling i eget kollegium både knyttet til kropp og bevegelse, og bruk av profesjonsfaglig digital kompetanse.

Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser i og mellom samlingene, og gjennom studiet kontinuerlig reflekterer over egen læring. Deltakerne organiseres i nettverk, hvor hver læringsgruppe består av tre til fem studenter. Med utgangspunkt i det teoretiske begrepsapparatet studenten utvikler i løpet av studiet, skal gruppen bidra til å styrke kollegiale refleksjoner og erfaringslæring knyttet til eget arbeid i egen barnehage. Mellom samlingene foregår kommunikasjon mellom studenter og studenter og lærere via universitetets digitale læringsplattform.

Til innlevering og vurdering av arbeidskrav benyttes universitetets digitale læringsplattform Canvas.

Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret. Eksamen består av to deler:

• Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Omfang 2500 ord (+/- 10%).

• Praktisk/muntlig eksamen i gruppe. Den muntlige eksamen tar utgangspunkt i en gruppevis dramatisering for en aldersbestemt barnegruppe (varighet inntil 15 minutter pr. gruppe). Muntlig eksamen gjennomføres deretter som en samtale i gruppe med individuell vurdering (varighet 40 minutter pr. gruppe).

Begge eksamensdeler må være bestått for å få samlet karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ved stryk/dokumentert gyldig fravær på én av eksamensdelene avlegges ny eksamen i den aktuelle delen. Kandidater som får ikke bestått resultat på del 1 leverer en bearbeidet versjon av semesteroppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Ved senere forsøk leveres ny semesteroppgave. Kandidater som får ikke bestått på del 2, kan gjennomføre eksamen individuelt dersom det ikke kan dannes en gruppe.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng) ellerhttp://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Skikkethetsvurdering for nærmere informasjon.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse på obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav

Formålet med arbeidskravene er å sikre faglig utvikling og gi studenten tilbakemelding og faglig veiledning. Følgende arbeidskrav skal være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Individuell skriftlig rapport, 1500 ord (+/- 10%). Basert på et faglig framlegg i barnehagen utarbeides det, sammen med kollegaer i barnehagen, en foreløpig plan for et utviklingsarbeid innenfor tematikken i studiet. Formål: lede pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til bevegelsesmiljøer i barnehagen, basert på kunnskaper tilegnet i studiet
• Individuell skriftlig rapport, 1500 ord (+/- 10%). Basert på planlagte og gjennomførte bevegelsesaktiviteter for hele barnegruppen, hvor bruk av digitale verktøy inngår, utarbeides det en rapport med refleksjoner og vurderinger knyttet til teori. Formål: Vise evne til å kunne tilrettelegge og gjennomføre aktiviteter med barnegruppen der målet er å utvikle fysisk-motoriske egenskaper og ferdigheter
• Digital historiefortelling på ca. tre minutter. Observere og analysere (inkl. tidsbruk/organisering) læringsmiljøene i barnehagen og vurdere utviklingsmuligheter. Formål: Kan tilrettelegge for et inkluderende barnehagemiljø, der alle barn får en positiv opplevelse av mestring gjennom å delta i bevegelseslek sammen med andre barn.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk

Obligatoriske aktiviteter

Studentaktive læringsformer med medstudentvurdering og/eller tilbakemelding:

• Studenten skal utarbeide en poster som vurderes av medstudent med utgangspunkt i oppsatte kriterier.
• Studenten deltar på én obligatorisk veiledning i tilknytning til utviklingsprosjektet.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene på OsloMet. Dette begrunnes med at studentene i de fysiske samlingene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper, med relevans for profesjonsrollen og pedagogisk arbeid i barnehagen. Kravet om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i målet med læringsutbyttene for tilleggsutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Gradert skala A-F.

Det gis én samlet karakter for del 1 og 2. De to delene vektes likt (50/50).