KFKMU16100 Subject 1 - Numbers and algebra Course description

Emne 1 undervises i høstsemesteret og har avsluttende, individuell skriftlig eksamen. Hovedfokus er tall og algebra og opplæringen skal belyse ulike aspekt ved det å kunne matematikkfaget. Det er viktig at studentene kan reflektere omkring samspillet mellom matematikkfaglige kunnskaper og didaktiske problemstillinger.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10 i tall og tallregning og algebra og spesielt overgangen fra aritmetikk til algebra.
• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har kunnskap om problemløsing og modellering i matematikkundervisning
• har kunnskap om den betydningen representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen.
• har kunnskap om teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om vurdering for læring i matematikkfaget
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
• har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser (i matematikkfaget)

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori, praksis og Læreplan i matematikk 1 - 10, 2020.
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan bruke og vurdere ulike vurderingsverktøy og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• kan vurdere elevenes matematik-kkompetanse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan tilpasse opplæring både for lavt- og høytpresterende elever
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
• kan bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag med hensyn til folkehelse og livsmestring.
• har innsikt i matematikkfagets betydning for elevers aktive deltakelse i og forståelse av et demokrati

Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.

Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av kurset. Studentenes arbeid med, og erfaringer fra, praksis i matematikkundervisning skal eksplisitt trekkes inn som en del av undervisningen.

Studentene skal i løpet semesteret levere inn ulike arbeid knyttet til undervisning i faget. Disse kan være av matematikkfaglig og/eller fagdidaktisk karakter. Faglærer og/eller medstudenter gir tilbakemelding på og/eller veiledning av de enkelte arbeidene.

I alle temaene vil det være aktuelt å benytte IKT som praktisk hjelpemiddel.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges:

• To oppgaver gitt i løpet av semesteret. Organiseringen av oppgavene og oppgavenes tema fastsettes av fagansvarlig etter drøfting med studentene, men én av oppgavene er knyttet til algebra/prealgebra. Begge oppgaver bør knyttes til praksis på egen skole, inkludere refleksjon rundt undervisningskunnskap, forutsette pedagogisk bruk av digitale verktøy i matematikkundervisningen, og innebære samarbeid og erfaringsdeling med eget kollegium. Besvarelsene skal leveres i gruppe.

Oppgavene er med på å danne grunnlag for skriftlig eksamen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav.

Avsluttende vurdering

Eksamen gjennomføres i høstsemesteret.

Avsluttende vurdering er en individuell, skriftlig eksamen under tilsyn (seks timer).

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Forståelse av naturfaglige fenomener og systemer er sentralt. Emnet inneholder fem hovedtemaer: natirfag og naturfagdidaktikk, kroppen som system, fysikk, økologi og grunnleggende kjemi.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om hvordan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever inne og ute på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i naturfag
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om partikkelmodellen og kan bruke den for å konkretisere oppbygging av ulike stoffer og for å forklare fysiske endringer og fenomener i dagliglivet og i naturen
• har kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
• har kunnskap om kroppen som system, pubertet, seksualitet og kjønnsidentitet og hvordan undervise temaene for elever på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om livsprosesser i celler og oppbygging av celler til grupper av organismer og arter som er tilpasset norsk natur og hvorfor det er viktig med dette fokuset
• har kunnskap om økologi og bærekraftig utvikling og om hvordan undervise temaene gjennom tverrfaglig undervisning og bruk av varierte læringsarenaer inne og ute
• har kunnskap om sentrale systemer som organsystemer, økosystemer, solsystemet og systemet jord-sol-måne og hvordan de kan introduseres for elevene ved å vise hvordan bestanddeler i hvert system henger sammen
• har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet gjennom å knytte disse til ulike områder av naturfaget
• har kunnskap om krefter, mekanikk, elektrisitet og magnetisme og kan bruke denne kunnskapen som grunnlag for elevers læring av disse temaene
• har kunnskap om bølger, lyd og lys som fysiske fenomener og kan knytte dette til syn og hørsel

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på utforskende arbeidsmåter og integrasjon av alle grunnleggende ferdigheter
• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
• kan gjøre beregninger i temaer det er relevant
• kan bruke, vurdere og utvikle relevante modeller til å forklare naturfaglige fenomener i biologi og fysikk, og kan argumentere for bruk av ulike former for modeller for å støtte elevers læring
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i naturfagets betydning som allmenndannende fag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter med fokus på utforskende arbeidsmetoder
• kan analysere og bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
• kan drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

• Designe og lage en naturfaglig modell. Framlegg i gruppe med tre til fire studenter (5-10 minutter per presentasjon)
• Lage «artskort» fra selvvalgt biotop (15-20 arter)
• Gjennomføre et undervisningsopplegg på egen skole med fokus på regning som grunnleggende ferdighet i naturfag, beskrivelse og refleksjon 1000 ord +/- 10%.

Aktiviteter med krav om deltakelse

Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det knyttet krav om 100 % deltakelse på aktiviteter som er nevnt nedenfor.

• Presentasjonsdag for naturfaglig modell.
• Deltakelse på feltkurs med for- og etterarbeid.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse i bestemte faglige aktivteter, se programplan.