KFKE26100 English 2, Level 5-10 - Subject 1 Course description

I emne 1 arbeider studentene både praktisk og teoretisk videreutvikling av elvenes engelskkompetanse med vekt på grunnleggende lese- og skriveferdigheter i 7-10.trinn. Arbeidet fokuserer på tilpasset utvikling av ordforråd, innsikt i nyanser ved grammatisk struktur og videre forståelse av tekstbegrepet. I dette emnet inngår arbeid med ulike typer engelskspråklige tekster, inkludert multimodale tekster.

Emnet har fokus på fødsel, familiedannelse og det nyfødte barnet. Familiedannelse er et vidt begrep som også omfatter svangerskap og barseltid. Studenten skal tilegne seg ulik type kunnskap som grunnlag for utvikling av egen jordmorfaglig ekspertise.

Jordmor skal på et selvstendig grunnlag kunne ta hand om et normalt svangerskap, fødsel og barseltid. Jordmor har kompetanse til å selvstendig vurdere når en situasjon avviker fra det normale og konsultere og samarbeide ved behov med andre profesjoner. Læringsaktiviteten i emnet er organisert i følgende fem tema: anatomi og fysiologi, normalt svangerskap, normal fødsel og barselperiode, barnet (intrauterint og nyfødt), samt patologisk svangerskap, fødsel og barselperiode.

Læringsaktiviteten i temaet er organisert i følgende tema: anatomi og fysiologi, normalt svangerskap, normal fødsel og barselperiode, patologisk svangerskap, fødsel og barselperiode, barnet (intrauterint og nyfødt) og støttefag (kommunikasjon, juss, etikk, ernæring og fysisk aktivitet, psykososiale aspekter ved familiedannelse).

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Tredje og fjerde studieår er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Om det er mulig å reise ut i det sjette semesteret og i tilfelle hvor, er knyttet til valg av fag i andre og tredje studieår (Fag II). I 7. og 8 semester står studenten friere til å velge ett eller to semestre i utlandet, men krav til praksis og de nasjonale retningslinjenes krav til hva som kreves for å få godkjent skolefag og skolerelevante fag, må oppfylles. Pensum i utdanningen vil omfatte engelske tekster og pensumlitteratur skrevet av internasjonale forskere.

Elev- og studentvurdering

Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskap om ulike former for underveisvurdering samt vise at de er i stand til å anvende vurderingsformene i praktisk arbeid i skolen. I faget pedagogikk og elevkunnskap og i praksisopplæringen skal studentene dokumentere forståelse for sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i elevers læringsarbeid generelt. Gjennom mappevurdering i fagene vil studenten få opplæring i å gi læringsrettede tilbakemeldinger til elever. I alle skolefag skal de kunne begrunne sine vurderinger, og arbeide med å utvikle elevers evne til å vurdere egen læring. Arbeidskrav og eksamensformer som studentene selv møter i utdanningen, gir dem erfaring med et bredt spekter av vurderingsformer.

Vurderingsordninger for det enkelte fag er beskrevet i fagplanene.

I løpet av utdanningen skal studentene lære seg å forstå og bruke ulike vurderingsuttrykk både med og uten karakterer, og kunne begrunne vurderingen. Studenter må også forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring. De skal også utvikle sin egen digitale presentasjonsmappe som inneholder ulike presentasjonsformer og viser den enkeltes fagprofil.

Læringsmiljø og studieinnsats

Grunnskolelærerutdanningen er en krevende utdanning som sikrer de framtidige lærerne en god lærerkompetanse. Studiet forutsetter en stor grad av egeninnsats ut over å følge opp tilrettelagte undervisnings- og studieoppgaver.

• Studentaktivitet og -deltakelse er avgjørende for læringsmiljøet i det enkelte studietilbud. Studentenes læringsmiljø vil derfor evalueres jevnlig.
• Det legges til rette for en jevn arbeidsbelastning gjennom hvert semester, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid.
• Studentene involveres systematisk i planlegging og evaluering av studiet.
• Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale.
• Studentene velger ved starten på hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene. Fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom.
• Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i høgskolens kvalitetssikringssystem.

Kjønns- og likestillingsperspektivet

Forskning viser kjønnsforskjeller i holdninger til og interesse for de ulike skolefagene, til ulike arbeidsmåter og tekstsjangre. Det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner og i oppmøte og frafall i skolen. Elevrolle og relasjon til læreren kan ha sammenheng med kjønn, men det er også store variasjoner innen hvert av kjønnene. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen.

Progresjon

Interne progresjonskrav

For å kunne starte i tredje studieår må minst 75 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studie­år. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

Overgang og mobilitet

Mulighet for overgang til masterutdanning etter tredje studieår

Det kan søkes om opptak til masterstudier etter bestått tredje studieår (bachelorgrad). De nasjonale retningslinjene legger imidlertid føringer for hva som trengs for å oppnå grunnskolelærerkvalifisering. Studenten må ha 10 ekstra praksisdager og 30 studiepoeng i skolefag i tillegg til det de har tre første studieårene. Ulike masterstudier har ulike krav til hvilke fag en må ha utdanning i på bachelornivå. Det er også krav til karaktersnitt på bachelorgraden for å bli tatt opp på masterstudier. Disse kan variere fra studium til studium.

Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr masterstudier som forbereder for arbeid i grunnskolen. Søknad om opptak sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptak til masterstudier er hjemlet i egen forskrift.

Masterstudier etter fullført fireårig grunnskolelærerutdanning

For mange studenter er det mest aktuelt å ta et masterstudium etter fullført grunnskolelærerutdanning eller også etter noen år som lærer. Det er full adgang til dette. Velges denne varianten, faller kravene om 10 dager praksis og 30 studiepoeng i skolefag bort, siden disse da allerede er oppfylt.

Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn

Grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7 og 5-10 er definert som ulike utdanninger. Studenter som ønsker overgang til en annen utdanning enn den de er tatt opp til, må søke ordinært opptak til ny utdanning, og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er tilsvarende i de to utdanningene.

Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler.

Overgang til annet fag i trinn 5-10

Studenter som i første studieår av 5-10-utdanningen søker om overflytting til et annet fag enn det de er tatt opp til (norsk, engelsk eller matematikk), kan søke om overflytting innen 1. september. Etter dette må det søkes om nytt ordinært opptak. Søknad om overflytting til nytt fag sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. For at overflytting skal kunne innvilges, må det være ledig studieplass.

Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene

Ved overflytting til Høgskolen i Oslo og Akershus fra annen høgere utdanningsinstitusjon etter 2. og 3. studieår i utdanningen, må alle eksamener og all praksisopplæring som inngår i de aktuelle studieårene være bestått.

Høgskolen i Oslo og Akershus har et regionalt samarbeid med Høgskolen i Hedmark om fagtilbud og profil.

Sentrale grunnlagsdokumenter

• Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7- trinn og 5.-10. trinn.
• Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.
• St. meld. nr. 11 (2008-2009), Innst. S. nr. 185 Læreren - rollen og utdanningen og referat fra stortingets behandling av saken 2. april 2009.
• Lov om universiteter og høyskoler.
• Læreplanverket for Kunnskapsløftet - generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag.
• Forskrift til opplæringslova - kapittel 14 om krav til kompetanse for lærere.
• Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning.
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten

• har kunnskap om kliniske vurderingsprosesser i sykepleie for å ivareta pasientens grunnleggende behov og ressurser i psykisk helsearbeid, herunder terapeutisk samhandlingsaktivitet og miljøterapi
• har kunnskap om ulike teoretiske perspektiver på psykiske lidelser og psykisk helsearbeid: relasjonens betydning, yrkesetikk, estetikk og verdighet og integritet i samhandling med pasient og pårørende
• har kunnskap om mestringsstrategier og bedringsprosesser (pasientperspektiv, brukermedvirkning og empowerment)
• har kunnskap om psykiske og psykososiale problemer hos flyktninger og innvandrere: traume, tap, sorg og identitet
• har kunnskap om sammenheng mellom rus og psykiske lidelser
• har kunnskap om psykisk helse i et historisk perspektiv
• har kunnskap om hvordan psykiske lidelser som psykoser, personlighetsforstyrrelser, angst og stemningslidelse påvirker pasientenes grunnleggende behov, samt spesielle forhold ved alderspsykiatri
• har kunnskap om farmakologi og legemiddelhåndtering relatert til aktuelle sykdommer
• har kunnskap om tvangsbestemmelser ut fra helselovgivningen for kommune- og spesialisthelsetjenesten

Ferdigheter:

Studenten

• kan observere, vurdere og utføre sykepleie til pasienter med psykiske lidelser og reflektere over egen faglig utøvelse overfor mennesker med psykiske lidelser
• behersker relevant legemiddelhåndtering
• kan delta aktivt i tverrfaglig samarbeid
• kan anvende teori om personlighetspsykologiske faktorer, kognitive funksjoner, ego-funksjoner, identitet, selvbilde og stemningsleie
• kan anvende teori om terapeutisk kommunikasjon og samhandlingsprinsipper, og teori om tilrettelegging av terapeutisk klima
• kan anvende relevante resultater fra forskning og utviklingsarbeid i møte med og i behandling av mennesker med psykiske lidelser

Generell kompetanse:

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre sykepleieintervensjoner knyttet til pasienter innen psykisk helsearbeid og rusbehandling
• kan utveksle synspunkter som bidrar til fagutvikling i praksis

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å fremstille seg til eksamen:

1. AmmE-læring nettkurs
2. Pediatri nettkurs
3. «Studentaktiv læring/hverandreundervisning» i gruppe på 4-6 studenter

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.

For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 % fravær, studenten kan hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og veilederen ved universitetet.
• Mer enn 20 % fravær, studenten må ta hele praksisemnet på nytt.

Studentene er ansvarlig for å få kopi av sitt vurderingsskjema fra veileder. Skjemaet skal fremlegges for ny veileder i neste praksisperiode.

Gradert skala A-F