KDM3010 Materials, production and technology Course description

I tredje års studiet forberedes studenten til å gå inn i en utfordrende mote- og tekstilindustri, som klesdesigner eller produktutvikler, med en egen kreative visjon. Emnets fokus retter seg mot bærekraftige materialkvaliteter og produksjon av produkter ved hjelp av teknologi og systemer i et økologisk, sosialt og økonomisk miljø.

Emnet har en praktisk og teoretisk komponent, som omhandler emnet bærekraft rundt kommersiell og konseptuell motedesign hvor videreføring av manuelle arbeidsmetoder overføres til digitale systemer.

Det vises ellers til undervisningsplanene som ytterligere spesifiserer innholdet i emnet.

Studiet er helt nettbasert, men krever at studentene følger en gitt plan og progresjon, for å skape et felles læringsmiljø med øvrige deltakere og involverte lærere. Studiet vil ta i bruk instruksjonsvideoer, nettbaserte forelesninger og diskusjoner og det vil bli gitt tilbud om veiledning i nettmøter.

Studiet forutsetter studentaktivitet knyttet til praktiske øvingsoppgaver, samarbeid, refleksjoner, medstudentvurderinger og erfaringsdeling på egen arbeidsplass. Det vil også bli lagt til rette for flervalgsoppgaver for egenevaluering.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om produksjonsmetoder, egnede teknikker og materialers egenskaper i utvikling av ulike typer klær
• har kjennskap til relevant forsknings og utviklingsarbeid innen fagområdet
• har kunnskap om teknikk og materialbruk knyttet til kommersiell og konseptuell motedesign

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende og utvikle digital, teknisk og håndverksmessige ferdigheter på en nyskapende måte innen design og produktutvikling
• kan arbeide selvstendig ut fra et valgt problemområde
• har kunnskap om bærekraft knyttet til det tekstile fagområdet

Generell kompetanse

Studenten:

• kan reflektere, analysere og se sammenhengen mellom funksjon, teknikk og bruken av estetiske virkemidler i et bærekraftig perspektiv
• kan eksperimentere og arbeide selvstendig innenfor fagområdet

Emnet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som forelesninger, workshop, veiledning og faglige debatter. Presentasjon av praksisopphold og erfaringer fra KDM 2420 Corporate Internship inngår i starten av emnet. Faglig diskusjon vil handle om hva studentene mener at bærekraft innebærer og hvilken praktisk betydning dette får i emnet. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne sett i et bærekraftig perspektiv. Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff utover pensum i emnet og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der. Felles presentasjoner og utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid.

Programmering i skolen er et nettbasert studietilbud som inngår i Kompetanse for kvalitet - Kunnskapsdepartementets strategi for videreutdanning av lærere og skoleledere. Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter i programmering og få innblikk i mulighetene programmering gir i skolen. Det blir lagt vekt på utforskende læring og algoritmisk tenking og hvordan kreativitet, samarbeid og dybdelæring kan støttes gjennom programmering. Studentene skal etter endt studium kunne ta i bruk programmering tilpasset elevenes behov og kompetanse som en del av sin undervisningspraksis. Studiet gir kompetanse til å integrere programmering i ordinære undervisningsfag på 5.-10. trinn, og å undervise i valgfag programmering i hht. foreliggende læreplan.

Studiet tilbys gjennom nasjonal strategi for videreutdanning av lærere - Kompetanse for kvalitet og henvender seg til lærere i grunnskolen som ønsker kompetanse innen programmering på 5.-10. trinn, for integrering i fag og/eller undervisning i valgfag i programmering. Studiet krever ingen forkunnskaper i programmering, men det er en fordel med grunnleggende digital kompetanse.

Opptakskravet er allmenn-/grunnskole-/faglærerutdanning eller PPU. Studenter som innvilges studieplass må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i undervisning. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på for å få fullført sin lærerutdanning.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Læringsutbyttebeskrivelsene fremkommer i emneplanene.

Studiet i programmering for trinn 5-10 (15 studiepoeng) er organisert i følgende to emner à 7,5 studiepoeng:

• Innføring i programmering for lærere for trinn 5-10.
• Programmering for lærere for trinn 5-10.

Det første emnet gir en grunnleggende innføring i programmering og algoritmisk tenkning med fokus på skolekontekst og visuell programmering. Det andre emnet tar for seg mer avansert programmering og har større fokus på didaktiske tilnærminger til programmering. Studiet forutsetter at studentene har en micro:bit med tilleggsutstyr som det opplyses om ved studiestart.

I hvert emne inngår to arbeidskrav. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.