KDM2050 Fashion studies Course description

Emnet tar sikte på å styrke studentens kunnskap innen motehistorie og relevant teori rettet mot kommersiell og konseptuell motedesign.  

Fokus rettes også mot aktuelle problemstillinger som kjønn, flerkulturelle perspektiv, bærekraft og teknologi.  

Vitenskapsteori og arbeid med forskningsdesign inngår i emnet, med mål om å styrke studentens teoretiske refleksjon rundt den praktiske utøvelsen av studiet.  

Det vises for øvrig til undervisningsplanene som ytterligere spesifiserer innholdet i emnet. 

Individuell muntlig eksamen ca. 30 min. Eksamen tar utgangspunkt i arbeidskravene i emne 1000.

Ny og utsatt eksamen

• Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet . Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: 

Kunnskap 

Studenten 

• har kunnskap om motehistorien og teoretiske perspektiv knyttet til det tekstile fagområdet 
• har kjennskap til relevant forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet 
• kjenner til problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv og kan reflektere over disse i en faglig sammenheng 

Ferdigheter 

Studenten 

• kan presentere og formidle relevant forsknings- og utviklingsarbeid fra fagområdet
• kan reflektere, analysere og se sammenhengen mellom konsept, ide og bruken av estetiske virkemidler i ulike motepraksiser og konsepter 
• ​behersker sentrale begrep og kan anvende relevant teori 

Generell kompetanse 

Studenten 

•  kan reflektere, analysere og se sammenheng mellom aktuelle samfunnstendenser i fagområder 
• kan reflektere, analysere og se sammenhengen mellom funksjon, teknikk og bruken av estetiske virkemidler i et bærekraftig perspektiv 

Emnet forutsetter tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som forelesninger, workshop, veiledning og faglige debatter. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, faglige forståelse og evne til formidling.  

Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff utover pensum i emnet og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der. Felles presentasjoner vil danne grunnlag for drøfting og refleksjoner i undervisningen. 

Emnet omhandler kommunikasjon, sosialisering og opplæring, samt yrkesfaglig kompetansekartlegging/behov.

Emnet består av 30 studiepoeng fordelt med 10 studiepoeng profesjonsfag og 20 studiepoeng yrkesfag

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten:

• har kjennskap til gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har kunnskap om kommunikasjon og samarbeid
• har kjennskap til planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring

Ferdigheter

Studenten:

• kan bruke IKT og annen aktuell teknologi i sitt studiearbeid
• kan legge til rette for at elever/lærlinger videreutvikler sine ferdigheter i å lese, å uttrykke seg muntlig og skriftlig, å regne og å bruke IKT som del av sin yrkeskompetanse
• kan med utgangspunkt i yrkesdidaktiske prinsipper involvere deltakerne i å konkretisere mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer i forhold til den enkeltes læringsbehov, kompetansekrav i de ulike yrkene og planene for opplæringen
• kan analysere læreplaner og bidra til å utforme og implementere opplærings- og utviklingsplaner i relasjon til yrkene innenfor sitt område

Generell kompetanse

Studenten:

• kan arbeide i nettverksrelasjoner til skole/arbeidsliv
• kan drøfte eget fag- og kunnskapssyn og forholdet mellom ulike syn på yrkeskunnskap, organisasjonens praksis, ledelsespraksis og mål for arbeid og læring
• kan vurdere styringsdokumenter/læreplaner/organisasjonsplaner i et samfunnsmessig og etisk perspektiv
• kan vurdere og bidra til aktiv utvikling av det fysiske og sosiale arbeids- og læringsmiljøet i skolen/arbeidsplassen i samarbeid med relevante samarbeidspartnere

Arbeids- og undervisningsformer vil variere og velges ut fra kap. 6 med pedagogiske og/eller yrkesbasert forankring og begrunnelse.

Arbeidskrav 1 (PF): Kommunikasjon og gruppedynamikk.

• Arbeidsform: gruppeoppgave med innlevering av dokumentasjon tilsvarende minimum 1500 ord fundert på om lag 600 sider litteratur (se avsnitt om arbeidskrav i programplanen). Etter avtale med faglærer kan individuell oppgave leveres.

Arbeidskrav 2 (PF): Observasjoner fra videregående skole (arbeidskrav for studenter uten relevant arbeidserfaring fra videregående skole)

• Arbeidsform: beskrivelse og refleksjon rundt observasjon fra en uke observasjonspraksis fra videregående skole, individuelt. Omfang 700 til 1000 ord.

Arbeidskrav 3 (PFYF): Undervisningsøvelse med planlegging og analyse

• Arbeidsform: dokumentasjon og refleksjon rundt erfaringene, individuelt. Omfang 1300 til 1700 ord fundert på om lag 400 siders litteraturhenvisning (se avsnitt om arbeidskrav i programplanen.

Arbeidskrav 4 (YF/PF): Kartlegging og utviklingsplan for egen yrkesfaglig kompetanseutvikling. Kartlegging og utviklingsplan av egen yrkesfaglig kompetanse (bredde og dybde) inkludert synliggjøring og bruken av grunnleggende ferdigheter innen eget yrke og programområde. Dokumentasjon av yrkesfaglig realkompetanse.

• Arbeidsform: individuell skriftlig omfang tilsvarende 2000 - 2500 ord og fundert på om lag 800 sider litteratur eller tilsvarende kilder

Alle arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 1 gang.

Praksis

• Yrkespraksis kan forskutteres ut fra individuell kompetanseutviklingsplan
• Arbeidskrav 4 skal være godkjent før yrkespraksis kan påbegynnes

Krav til deltakelse

Det er 80 prosent oppmøteplikt på fellessamlinger og gruppesamlinger. Studenter med mer enn 20 prosent fravær fra faglige aktiviteter får ikke avlegge eksamen i pågående semester. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter avtale med den aktuelle faglærer.

Ingen hjelpemidler