KDK2010 Art, Dissemination and Experiments Course description

For å ta dette emnet må studenten ha bestått karakter i emnet MOKV2200 Dokumentar- og nyheitsproduksjon for nett og TV eller emne som tilsvarer dette.

Bachelorstudiet i medium og kommunikasjon følger dei generelle reglane for studieprogresjon. (Sjå programplanen.)

Passed KDK1300 Introduction to Artistic Processes, KDK1400 Art and Dissemination in Digital Media, KDK1500 Experimentation and Contradiction, KDK1600 Introduction to Art Dissemination and KDK1700 Art or Design.

Kunnskapar

Studenten har god kunnskap om

• teoriar og prinsipp for manusskriving, samt manusutvikling
• opptaksteknikk - kamera, lydopptak, lyssetting og redigering
• lyd og bilde som forteljarelement i ei audiovisuell fortelling
• prosjektarbeid med eit større prosjekt for nett og TV

Ferdigheiter

Studenten kan

• skrive og utvikle manus til korte fiksjonsfilmar
• visualisere og fortelje effektivt med lyd og levande bilde
• klippe fiksjonsfilm for nett og TV
• planlegge og produsere ein kort fiksjonsfilm frå ide til ferdig film

Generell kompetanse

Studenten kan

• ha roller som produsent, foto, regi, lyd, klipp eller manusforfattar på ein kort fiksjonsfilm eller ein web-serie
• gjere regiarbeid, både visuelt og i arbeid med skodespelarar
• lage korte fiksjonsfilmar og ein webserie for nett og TV, levert som eit prosjektorganisert arbeid

Undervisning og veiledning gis dels i plenum og dels i mindre produksjonsgrupper/-team.

I løpet av semesteret skal studentene lage en flermedial produksjon med tilhørende nettside og kommunikasjonsplan som et prosjektarbeid i grupper på normalt 4-6 studenter. Prosjektarbeidet skal resultere i et medieprodukt og en teoretisk del knyttet til produksjonen (se vurdering).

I arbeidet med den teoretiske delen knyttet til medieproduktet stilles det krav om:

• en avgrenset teoretisk problemstilling knyttet til prosjektarbeidet
• definert målgruppe
• en redegjørelse for idé, research og produksjon
• en prosjektplan
• en egenevaluering av sluttproduktet og vurdering av gruppeprosessen på til sammen ca. 10 sider
• som vedlegg: siste versjon manus og prosjektplan

Etter å ha fullført emne har studentene følgende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene har

• kunnskap om den vestlige familiens historiske endringer
• inngående kunnskap om velferdsstaten og familien
• fordypet kunnskap om barn i familier, blant annet om hvordan kjønn, klasse og etnisitet påvirker forståelse av barn, foreldre og familie
• kunnskap om hvordan levekår påvirker barns og familiers hverdagsliv

Ferdigheter

Studentene kan

• reflektere over normativitet ved familieterapifeltet
• analysere familier ut i fra ulike perspektiver
• analysere barn og foreldre ut i fra ulike perspektiver
• analysere kompleksiteten i familieterapifeltet ved hjelp av ulike teoretiske tilnærminger
• koble teoretisk kompetanse og erfaringer fra ulike praksissituasjoner

Generell kunnskap

Studentene kan

• å analysere familierelaterte fenomener ut i fra ulike perspektiver
• å tenke etisk når forskning formidles

Avsluttende vurdering i emnet består av to deler.

Eksamensdel 1: Prosjektet. Gruppas medieproduksjon inkludert teoretisk del leveres inn for vurdering. Det gis en felles vurdering for gruppa. Eksamen i emnet er en medieproduksjon. Omfanget av produksjonen variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil derfor spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring med varighet 20 minutter. Kandidaten eksamineres både i prosjektoppgava og relevante deler av pensum fra det første studieåret. Karakteren fra eksamensdel I kan justeres ett trinn opp eller ned.

Alle eksamensdeler må være bestått for å få bestått karakter. Klagefrist løper etter at sensur har falt på eksamensdel 2.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F

Det vert nytta intern og ekstern sensor ved sensurering.

Det benyttes en intern og en ekstern eller to eksterne sensorer på begge vurderingsdeler. Det benyttes to sensorer til sensurering av alle besvarelser. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor/eksterne sensorer. Karakterene på uttrekket skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Ilmi G. Mathiesen