K2MB6200 Mathematics 2, Level 1-7, Subject 2 Course description

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser (se programplan).

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Medieteori del I: Medienes makt

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende forståelse av hvordan medienes samfunnsrolle har endret seg og er i endring
• har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt og påvirkning på samfunnet og individer i Norge
• kjenner grunnleggende teorier om medienes framstilling av verden rundt oss

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over ulike former for mediemakt i et samtidig og historisk perspektiv
• kan diskutere betydningen av medierepresentasjon og marginalisering     

Generell kompetanse

• Studenten får kompetanse i kritisk, selvstendig drøfting av påvirkning og makt.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende forståelse av hvordan medieproduksjonen påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer
• har innsikt i ulike medievitenskapelige teorier og perspektiver på medienes endrede rammer og innhold

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker mediene, med særlig vekt på digitalisering og globalisering
• kan bruke sentrale medievitenskapelige perspektiver på medietekster og -innhold i dagens sammensatte medielandskap
• kan diskutere hvordan medieproduksjonen påvirkes av både eksterne og interne faktorer
• kan anvende medievitenskapelige innsikter på en aktuell problemstilling knyttet til medieproduksjon, medieinnhold og mediebruk

Generell kompetanse

• Studenten har kompetanse i å finne og analysere aktuelle problemstillinger
• Studenten behersker prinsippene for akademisk skriving

Medieteori del I: Medienes makt

Arbeidsformene i dette innføringsemnet er i hovedsak forelesninger og kollokviearbeid.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid.

Medieteori del I: Medienes makt

Mot slutten av semesteret gis det et individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet er en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en aktuell problemstilling om mediemakt, med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger). Formålet med arbeidskravet er praktisk trening i akademisk skriving. Arbeidskravet blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent av faglærer, og alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding.

Arbeidskravet må være gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen andre semester.

Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon to ganger. Ved dokumentert sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer. 

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

I del II skal studentene gjennom to individuelle, obligatoriske arbeidskrav:

- Arbeidskrav II og III (gjennomføres som Arbeidskrav I første semester): Disse er hver en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en aktuell problemstilling, med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger). Formålet med arbeidskravene er praktisk trening i akademisk skriving. Arbeidskravene blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent av faglærer, og alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding. 

- Arbeidskravene I-III er obligatoriske og alle må være gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon to ganger. Ved dokumentert sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.

Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.

Avsluttende individuell hjemmeeksamen (fire dager, 20 studiepoeng): Avsluttende hjemmeeksamen er en mer omfattende drøfting der studentene skal bruke medievitenskapelig teori til å diskutere en aktuell problemstilling. Besvarelsene skal være 12-15 sider (inkludert forside og litteraturliste). Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F

Gradert karakterskala, A-F.

A:;Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god faglig og didaktisk kunnskap, og svært;selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser særdeles god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, høyt refleksjonsnivå med hensyn til læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Svært god;prestasjon i å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

B:;Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god faglig og didaktisk kunnskap, og meget;selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser meget god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, og meget gode refleksjoner over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Meget god;prestasjon i å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

C:;Jevnt god prestasjon. Kandidaten viser god innsikt i faglig og fagdidaktisk innhold med god refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Viser gode refleksjoner over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg.;Gode prestasjon i å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

D:;En prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold, med en viss grad av evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser noe refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten redegjør;i en viss grad for faglig innhold, oppfatter;noen problemstillinger og begrunner sine svar med noe presisjon.

E:;Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene til kunnskap, men hvor kunnskapen anvendes på en mindre selvstendig måte. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset forståelse for sammenhengene i emnet. Kandidaten bruker kunnskapen på en lite selvstendig måte og viser lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart oglærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten redegjør i noen grad;for faglig innhold, oppfatter noen problemstillinger og begrunner i noen grad;sine svar.

F (Ikke bestått):;Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Utilstrekkelig kunnskap om fag og fagdidaktikk og om lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Viser lite innsikt i sammenhengen i det faglige innholdet og liten eller ingen;bruk av;kunnskapen på en selvstendig måte.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.