K1MB6100 Mathematics 1 for Grades 1-7, Course 1 Course description

Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring og har som mål utvikling av studentens profesjonalitet, både i sin rolle i klasserommet og i skolens læringsfellesskap. Det overordnete målet for emnet er at studentene utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk. Det betyr å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes matematikkunnskap. Undervisningen er forskningsbasert og det teoretiske grunnlaget vil omfatte kunnskaper i og om matematikk som fag, om barns læring og utvikling av kunnskap i matematikk, og om undervisning i matematikk. Undersøkende virksomhet og modellering vil stå sentralt gjennom hele emnet.

Opptak til matematikk 1 for trinn 1-7.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig tallforståelse, aritmetikk sett med algebraisk blikk, og overgangen fra aritmetikk til algebra, med et spesielt fokus på begynneropplæringen
• har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og om overgangen barnehage/skole
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder knyttet til tall, tallregning og algebraisk tenkning fra ulike perspektiver på kunnskap og læring

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• har innsikt i tverrfaglige perspektiver som å øve opp evnen til å tenke kritisk, håndtere meningsbryting og respektere uenighet

Emnet er organisert i tre samlinger á to dager i høstsemesteret. Universitetets digitale læringsplattform vil bli brukt aktivt. Studentene forventes å delta aktivt i samlingene og å ta ansvar for egen læring. Til hver samling er det knyttet arbeidskrav som gir anledning til kompetanseutvikling på egen skole gjennom å reflektere over egen undervisningspraksis i lys av forskningsbasert kunnskap i matematikk og matematikkdidaktikk de møter i utdanningen. Arbeidskravene utfordrer studentene til å endre sin undervisningspraksis i tråd med ny forskning innen matematikkdidaktikk. Siden en omlegging av undervisningspraksiser er krevende og forutsetter tid og støtte fra et felleskap, jobber studentene i faste grupper gjennom utdanningen både på samlingene og mellom samlingene.

Arbeidskrav

Arbeidskrav består av tre oppgavebesvarelser i gruppe. Omfang: 600-5400 ord per besvarelse. Oppgavebesvarelsene er knyttet til faglige og didaktiske tema, og inkluderer også drøfting av erfaringer i etterkant av arbeid med elever opp mot teorien i kurset (for eksempel observasjon, samtale, undervisning). Studenter som grunnet dokumentert sykdom blir forhindret fra å delta i gruppearbeid kan gjennomføre arbeidskravet individuelt.

Arbeidskravene i emnet danner grunnlag for muntlig eksamen.

For mer utfyllende informasjon, se programplanen.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

En vesentlig del av læringen i emnet er knyttet til erfaringsdeling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Alle samlinger er derfor obligatoriske.

For mer utfyllende informasjon, se programplanen.

Avsluttende eksamen gjennomføres i høstsemesteret.

Avsluttende vurderinger er en individuell muntlig eksamen. Omfang: om lag 30 minutter. Karakteren i emnet fastsettes på grunnlag av individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i arbeidskravene.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt.

Det obligatoriske emnet Innføring i forskningsmetode skal forberede studentene til kritisk metodetenkning og forskningsarbeid innen medieutvikling. Emnet gir en breddeoversikt over sentrale forskningsmetoder, vitenskapsteori og forskningsetikk, samt ferdigheter i både kvantitative og kvalitative metoder. Slik gir det sammen med emnet MED4000 Medieutvikling og medieforskning en felles plattform for alle masterstudentene på programmet før de spesialiserer seg i enkeltemner og masteroppgavearbeid.

Ingen forkunnskapskrav

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten

• har inngående kunnskap om både samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og analysemåter i journalistikk- medie-, kommunikasjons- og sakprosaforskningen
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsetikk
• forstår sammenhengen mellom forskningstema og valg av forskningsdesign

Ferdigheter

Studenten

• kan selvstendig planlegge og gjennomføre datainnsamling og analyse
• kan foreta forskningsetiske vurderinger
• kan utforme et prosjektdesign, som kan gå inn i en prosjektskisse for masteroppgave

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere egen og andres forskningsmetode kritisk
• har forståelse for den vitenskapelige prosessen, inkludert forholdet mellom teori og empiri