JUB6100 Child welfare services and partners Course description

I emne 2 Barneverntjenesten og samarbeidspartnere rettes blikket mot sentrale instanser som barneverntjenesten samarbeider med og mot forholdet mellom barnevernloven og den lovgivingen som regulerer andre instansers ansvar for utsatte barn og tverretatlig samarbeid. Undervisningen vil ha et hovedfokus på taushetsplikt-regelverket. Det komplekse samspillet mellom taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og avvergeplikt i ulike deler av lovgivningen vil bli grundig gjennomgått. Videre skal forholdet mellom barnevernloven og barneloven bli adressert. Emnet tar også opp livssituasjonen til barn med tilknytning til flere land og barneverntjenestens ansvar og oppgaver her.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap om det materielle innholdet i regelverket om taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt, samt avvergerett og -plikt,
• inngående kunnskap om straffesakskjeden i saker med unge lovbrytere,
• avansert kunnskap om barneverntjenestens rettslige kompetanse i saker der barnet har to hjem og/eller tilknytning til flere land, og
• inngående kunnskap om menneskerettigheter og deres betydning for barneverntjenestens arbeid.

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende relevante bestemmelser i tverretatlig samarbeid,
• bidra til å sikre forsvarlig oppfølging av unge lovbrytere,
• identifisere og analysere barneverntjenestens muligheter og begrensninger i saker der barnet har to hjem og/eller tilknytning til flere land, og
• integrere menneskerettighetene på alle stadier i barneverntjenestens arbeid.

Generell kompetanse

Studenten kan

• bidra til kritisk refleksjon og nytenkning på egen arbeidsplass knyttet til gjennomføring av tverretatlig samarbeid, håndtering av saker om barn med to hjem/med tilknytning til flere land, og når det gjelder implementering av menneskerettigheter.

Undervisningen går over ett semester og består av tre samlinger á tre dager. Undervisningen gis gjennom forelesninger, gruppearbeid og egenstudier. Emnet baserer seg på aktiv bruk av studentenes praksiserfaringer som yrkesutøvere.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• En skriftlig oppgave skal jobbes med mellom samlingene. Oppgaven har et omfang på 3 til 5 sider.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en skriftlig individuell hjemmeeksamen over 3 dager (72 timer). Besvarelsen skal ha en ramme på 3000 ord (+ 10 %, -10 %). Forside og litteraturliste kommer i tillegg. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen som har lik utforming som ordinær. Det vil bli gitt en ny eksamensoppgave. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av høstsemesteret.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene har kunnskap om

• de klassiske formene for samfunnsstyring
• blandingsforholdet mellom ulike former for samfunnsstyring over tid og mellom land
• begrepet samstyring og demokratiske fordeler og ulemper ved denne styringsformen
• den norske/nordiske velferdsstatsmodellen og de styringsprinsippene som kjennetegner modellen
• synet på offentlig og privat ansvar i ulike politiske ideologier
• borger - og brukerdeltakelse, sosial kapital og tillit
• bakkebyråkratiets politiske innflytelse gjennom sin iverksettelse av politiske vedtak

Ferdigheter

Studentene kan

• redegjøre for de klassiske formene for samfunnsstyring
• redegjøre for kjennetegn ved den norske/nordiske velferdsstatsmodellen
• gjøre faglige vurderinger av ulike styringsformer og identifisere demokratiske utfordringer ved nye og gamle former for samfunnsstyring
• ta stilling til diskusjoner av grensene for offentlig og privat sektor i lys av ulike politiske ideologier
• gjøre rede for ulike former for borger og brukerdeltakelse og sammenhengen mellom deltakelsesformer og utvikling av sosial kapital og tillit i befolkningen
• gjøre faglige vurderinger av bakkebyråkratiets innflytelse på iverksettelsen av politiske vedtak

Generell kompetanse

Studentene kan

• anvende teoretisk og begrepsmessig kunnskap i konkrete problemstillinger om samfunn og styring
• stille faglige og kritiske spørsmål til organisering og styring innenfor velferdsstaten
• arbeide selvstendig og sammen med andre om skriftlige oppgaver og muntlige presentasjoner av sentrale problemstillinger

Undervisningen gis i form av forelesninger og seminarer. Det forutsettes aktiv deltakelse fra studentene i undervisningen, og det legges vekt på dialog.

Ingen arbeidskrav eller obligatorisk aktivitet.

Eksamen i emnet er en individuell hjemmeeksamen over en periode på 3 dager (72 timer).

Besvarelsen skal ha et omfang på 3500 ord +/- 10 % (eksklusive tittelside, evt innholdsfortegnelse, referanseliste og evt appendiks). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.