Programplaner og emneplaner - Student
JB3320 Unraveling the Numbers - financial reporting Course description
- Course name in Norwegian
- Unraveling the Numbers - financial reporting
- Study programme
-
Bachelor Programme in Journalism
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2024/2025
- Programme description
- Course history
-
Introduction
The ability to effectively interpret and communicate complex economic information is more crucial than ever. This is a specialized course designed for journalism students who aim to master the art and science of financial reporting, with an emphasis on leveraging data science and programming skills to enhance their stories.
Language of instruction is English.
This course is within the same specialization as the elective course Digital investigative journalism
Required preliminary courses
None
Learning outcomes
After completing the course, the student shall have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge
The student will:
- Recognize and understand the various sources from which financial data can be gathered, including government databases, company filings, etc.
- Learn essential data science techniques such as data collection, data cleaning, and data visualization.
- Gain a foundational understanding of key financial terms, jargon, and frameworks
Skills
The student will:
- Learn how to use basic programming skills (i.e. Python, R or Excel), to collect and manipulate data for reporting.
- Gain hands-on experience in using data visualization tools to make complex financial data more understandable to the general audience.
- Acquire the skill of narrating complex financial stories in an easy-to-understand manner, including infographics, charts, and other visual aids.
General competence
The student will:
- Understand and apply ethical guidelines in financial reporting
- Develop the ability to critically evaluate financial data, statements, and sources for credibility, bias, and other potential issues.
- Become proficient in communicating complex financial topics in a way that can be easily understood by the general public.
Teaching and learning methods
- Lectures
- Workshops
- Group work
Course requirements
Presence will be mandatory (80 percent) given the class's strong practical and collaborative nature. Students who have more than 20 percent absence from class will not be qualified to take the exam.
Assignment 1: Group project. Students are required to analyze a complex dataset that they have gathered. They must develop a hypothesis driven by data, collect and produce an appropriate dataset, and conduct a thorough analysis of it. The project must be carried out in groups of 2-4 students.
In the practical tasks, the scope will vary depending on which types of media or combinations of these the student chooses. The extent will be specified in the assignment texts or individually in collaboration with the subject teacher. More information about the content and deadlines for the assignments can be found in the teaching plan, which is electronically available to the students at the start of the course.
All required coursework must be completed and approved by the given deadline for the student to take the exam. If the coursework requirements have not been approved, the student will be given one opportunity to submit an improved version by a given deadline.
Assessment
The exam consist of an individual analytical report, 6 – 8 pages where the students engage in a critical discussion and reflection on their findings in the group project. The project must be handed in as an attachment to the exam.
The students must write the exam in English.
Font type and size: Arial / Calibri / Verdana 12 pt. Line spacing: 1.5
Permitted exam materials and equipment
All aids are permitted, as long as the student complies with the rules for source referencing.
Grading scale
Studiet Trafikkopplæring i skolen er en utdanning som er begrunnet i behov for en utvidet og mer solid trafikal kompetanse blant lærere som skal undervise i valgfaget trafikk. Studentene skal opparbeide et godt grunnlag for å skape et fagmiljø som både utvikler valgfaget trafikk og som myndiggjør lærerne i praktisk gjennomføring av faget. Hovedfokuset i studiet er trafikal kompetanse. Lærerne som gjennomfører videreutdanningen,vil kunne undervise i valgfatet trafikk med trafikalt grunnkurs som en integrert del.
Ungdom og trafikksikkerhet
Trafikksikkerhet har betydning for transport og ferdsel i trafikken. I byer og tettsteder er det stadig flere som går, sykler og benytter kollektivtransport. Mange ungdommer venter med å gjennomføre moped/føreropplæring. I mer grisgrendte strøk ser vi at ungdom er tidligere ute med å benytte motoriserte kjøretøy.
Det å kunne øke kompetansen og skape en sikkerhetskultur i ung alder, vil kunne medføre større sannsynlighet for å kunne nå Nullvisjonen. Trafikkveksten i de store byene skal skje gjennom at flere sykler, går eller velger kollektivtransport, ifølge nullvekstmålet, som er et av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2018-2029. Samtidig legges det opp til en nullvisjon for antall drepte og hardt skadde i trafikken. Dette er ikke bare to krevende mål, men også en livsviktig balansegang.
I en periode var det en gradvis nedgang i antallet som tok førerkort kl. B, den trenden snudde oppover i 2007. Det ligger nå på et jevnt høyt nivå, stabilt siden 2013. I 2020 var det rekordmange som tok teoriprøven - antallet var på 141 000, mens antall oppkjøringer hadde en nedgang på 12% i forhold til 2019.
Alle har behov for trafikal kompetanse». Innen de de fleste virksomheter er fokus rettet mot helse, miljø og sikkerhet (HMS). Å kunne forankre trafikksikkerhet som en kultur i samsvar med nevnte virksomheter, vil være en naturlig oppfølging.
Ungdomsulykkene setter preg på oss. Det å kunne påvirke og bidra til å begrense ulykkenes omfang er et felles ansvar. Ungdom i alderstrinnet 14 - 18 år er ofte passasjerer i bil, og deres muligheter for påvirkning av førerens valg kan være avgjørende. Å fremme en ungdomskultur hvor ungdom vil ivareta hverandre, er en del av vårt felles ansvar.
Føringer for valgfagene
Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid. Valgfagene er tverrfaglige og skal bidra til helhet og sammenheng i opplæringen
Føringer for valgfaget trafikk
Læreplanen i faget understreker at: «Trafikk handler om hva det innebærer å ferdes trygt i trafikken. Faget skal bidra til å oppnå nullvisjonen, en visjon om at ingen skal dø eller bli hardt skadet i trafikken. Det handler om at elevene forstår at vi som trafikanter har ansvar for våre egne valg og vurderinger i trafikken. Skolen kan tilrettelegge for at elever på 9. og 10. trinn tar deler av trafikalt grunnkurs i tråd med trafikkopplæringsforskriften og følger kravene som settes til opplæringen. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget trafikk skal bidra til at elevene utvikler evne til kritisk tenkning og gode holdninger i trafikken. Videre handler det om at elevene utvikler respekt for regler og etisk bevissthet rundt samspillet i trafikken. Forståelse av bærekraftig utvikling av dagens og morgendagens transportformer er en del av faget. Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen».
Den nye læreplanen er mindre bundet til konkrete formuleringer i trafikalt grunnkurs. Grunnen er at prosessen rundt dagens læreplan var nært knyttet til at valgfaget skulle dekke sentrale emner i trafikalt grunnkurs (TG). Nå er det formelle etablert og kjent og læreplanen har mer overordnede kompetansemål. Valgfaget er heller ikke knyttet til en bestemt trafikantrolle, noe som reflekteres i at læreplan og fagets læringsressurser ikke avgrenser innholdet til bestemte trafikantgrupper.
I den nye læreplanen er det tre kjerneelementer, og det nye emnet i valgfaget er folkehelse og miljø. Det åpner for flere muligheter i faget, både med tanke på fysisk aktivitet, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring.
Føringer for valgfaget trafikk med Trafikalt grunnkurs
I henhold til Utdanningsdirektoratets veiledning innen valgfag har OsloMet tilpasset studiet for lærere som vil undervise i valgfaget trafikk, inkludert Trafikalt grunnkurs. Trafikalt grunnkurs er første trinn i en firetrinns opplæringsmodell innenfor alle lette førerkortklasser, og kan tilbys som en del av valgfaget trafikk.
Grunnlaget for studiet er læreplan for valgfaget trafikk. Sentralt er også Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. av 01.10.2004. Forskriften gir gjennom § 6-4 personer som har godkjenning som trafikklærer, pedagogisk utdanning som tilsvarer kravene til lærere i offentlig skoleverk, spesialutdanning godkjent av Vegdirektoratet og førerrett i klasse B, rett til å undervise i Trafikalt grunnkurs. Med spesialutdanning menes blant annet dette studiet. Utdypende informasjon om trafikalt grunnkurs står det om i forskriften om trafikkopplæring kap 8. Høsten 2020 ble trafikkopplæringsforskriften endret når det gjelder trafikalt grunnkurs i offentlig skoleverk. Studiet vil gjennomgå endringene med utgangspunkt i informasjon om dette (se VV`s nettsider).
Mange av emnene som tas opp i Trafikalt grunnkurs, forutsettes å bli videreført i den enkelte førerkortklassen. Dette gjelder blant annet emner som grensesetting, selvinnsikt, empati i trafikken, forhold til risiko mv. Det er av den grunn stor betydning at skolene utvikler samarbeid og god relasjon til trafikkskolene i distriktet.
Gjennomført og bestått studium gir studentene kompetanse til å undervise i trafikalt grunnkurs som en integrert del av valgfaget trafikk, i samsvar med det som framgår av gjeldende forskrift for trafikkopplæring og førerprøve m.m.
Det særegne med valgfaget trafikk med trafikalt grunnkurs som en integrert del, er at det styres av to forskrifter: læreplanverket i skolen og trafikkopplæringsforskriften. Dette er unikt i norsk skole. Læreplanen for valgfaget (med kompetansemål, kjerneelementer og tverrfaglige temaer) og læreplanen for trafikalt grunnkurs må derfor legges til grunn for planleggingen av faget.
Examiners
Ingen