Programplaner og emneplaner - Student
JB2900 Semester Paper Course description
- Course name in Norwegian
- Fordypningsoppgave
- Study programme
-
Bachelor Programme in Journalism
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2024/2025
- Curriculum
-
SPRING 2025
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Studentene skal lage en analytisk oppgave der de fordyper seg i et journalistisk emne, som kan bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for journaliststudenter. Utviklingen av fordypningsoppgaven innledes med metodeinnføring og utarbeiding av prosjektbeskrivelse. Oppgavens tema velges fra journalistikkens fagområde.
Required preliminary courses
Emnet JBPRAKSIS må være bestått
Learning outcomes
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har kunnskap om
- grunnleggende forskningsmetoder, spesielt knyttet til journalistikk- og medieforskning
- temaområder i journalistikk- og medieforskningen
- et journalistfaglig tema som studenten ønsker å gå i dybden på
- bruk av ulike ekspertkilder og forskningskilder i journalistikken
Ferdigheter
Studenten kan
- utvikle en problemstilling
- gjennomføre en undersøkelse innen et valgt tema
- begrunne hvorfor et emne er interessant
- diskutere egne funn opp mot annen forskning
Generell kompetanse
Studenten har
- en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap
- evne til å gå i dybden
- strukturere og skrive en akademisk tekst
Teaching and learning methods
Emnet starter med en ukes undervisning i forskningsmetode. Deretter skriver studentene oppgaven individuelt eller to og to sammen, under veiledning. Veileder for fordypningsoppgaven skal normalt være en av instituttets lærere. Studenten har krav på seks veiledningstimer. Dersom to studenter jobber sammen om oppgaven, har de krav på ni veiledningstimer samlet.
Course requirements
Emnet har to arbeidskrav:
Arbeidskrav 1: Studenten(e) leverer, innen en bestemt frist, inn en prosjektskisse etter mal. Skissen skal beskrive problemstillinger, metoder, kildegrunnlag og en tidsplan for arbeidet. Skissen skal godkjennes av emneansvarlig eller oppnevnt veileder. Det blir lagt vekt på at arbeidet kan gjennomføres innenfor den gitte tidsrammen. Skissen må være innlevert innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.
Ved ikke godkjent skisse, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Ved sykdom eller annen tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, mister studenten retten til å gå opp til eksamen.
Arbeidskrav 2: En gruppepresentasjon (på inntil 20 minuttter) knyttet til undervisning om forskning og eksperter i journalistikken. Hensikten med dette arbeidskravet er å bevisstgjøre studentene på bruken av slike kilder. Vel fravær av tungtveiende årsaker, kan presentasjonen kompenseres med en indiviuell skriftig oppgave etter avtale med faglærer.
Assessment
Fordypningsoppgaven skal inneholde en redegjørelse for formål med arbeidet, problemstillinger og metodespørsmål, særlig valg og vurdering av kilder. Den skal ha en innholdsfortegnelse og en samlet kildeoversikt, der selvvalgt pensum er tydelig markert. Det kreves utførlige kildehenvisninger. Intervjukilder og andre informanter skal som hovedregel anonymiseres.
Fordypningsoppgaven legges fram i form av en skriftlig oppgave innen en fastsatt frist. Oppgaven bør være på minst 20 sider og helst ikke over 30. Dersom to skriver sammen, bør oppgaven være ca. 40 sider lang. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial eller Calibri 12 pkt. Linjeavstand 1,5. Eventuelle vedlegg kommer i tillegg til disse sidenormene.
De som eventuelt jobber sammen om oppgaven, får én vurdering og samme karakter. Studenter som har gyldig fravær eller ikke består ved ordinær eksamen, kan ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse. Studenter som ikke består har da krav på veiledning. Ved levering av en helt ny besvarelse tilbys ikke veiledning.
Studenter som ønsker å ta eksamen på nytt etter bestått vurdering, må levere en helt ny besvarelse basert på en ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. Det gis ingen veiledning.
Permitted exam materials and equipment
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Grading scale
Barnehagelærerutdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:
Kunnskapsområder
Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 stp
Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp
Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp
Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 stp
Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp
Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 stp
Øvrige emner
Valgfri forsterkning (20 stp)
Valgfri fordypning (30 stp)
Bacheloroppgave (15 stp)
Oppbygging:
1. studieår:
Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 stp
Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp
Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp
Praksisopplæring 40 dager, 20 dager høst og 20 dager vår
2. studieår:
Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 stp
Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp
Valgfri forsterking (KKK, NHB, STM) 20 stp
Praksisopplæring 35 dager, 20 dager høst og 15 dager vår
3. studieår:
Valgfri fordypning (30 stp)
- Bacheloroppgave (15 stp)
- Praksisopplæring 25 dager vår
Kunnskapsområdene er forskningsbaserte og profesjonsrettede, og integrerer pedagogisk, og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Organisering og innhold for det enkelte kunnskapsområde beskrives i programplanenes emneplaner.
De fem første kunnskapsområdene i studiet, samt kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i siste semester, er obligatoriske og likt utformet for alle studenter på heltidsutdanningen. Det tilbys ulike forsterkninger og fordypninger i fjerde og femte semester som bygger på kunnskapsområdene. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene, forsterkningen eller i fordypningen.
Pedagogikk inngår i alle kunnskapsområdene og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen. Pedagogikk skal bidra til studentenes danningsprosess, utvikling av ledelseskompetanse og integrering av teori og praksis.
Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og i fordypningen. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.
Praksisopplæringen skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foreldre, kollegaer og andre samarbeidspartnere.
Gjennomgående temaer og faglig profil
Storby, mangfold og inkludering
OsloMet skal speile storbyen og dens mangfold. Barn, foreldre og ansatte kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling skal prege barnehagelærerutdanningen. Mangfoldet skal synliggjøres og verdsettes. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Utdanningen skal fremme forståelse for samiske kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.
Ledelse og samarbeid
En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører.
Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning, og vesentlig for barnehagens virksomhet. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier.
Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.
De yngste barna (0-3 år)
De yngste barna utgjør i dag en stor andel barn i barnehagene, og studentene skal gjennom sin utdanning få særskilt kompetanse knyttet til pedagogisk arbeid med denne aldersgruppen. Kompetansen skal bygge på forskningsbasert kunnskap om og erfaring med de yngste barnas behov, omsorg for de yngste og barns lek, utforsking, skaping, læring og danning.
Innovasjon
Studentene skal få kunnskap om og erfaring med kreative prosesser og innovasjon med relevans for fremtidig profesjonsutøvelse. Gjennom studentaktive læringsformer som gruppearbeid, praktisk aktivitet på verksteder, seminarer og praksis i profesjonsfeltet, skal studenten få innblikk i og erfaring med hvordan kreativitet, nytenkning og innovasjon kan bidra til kompetanseutvikling i barnehagen. Utdanningen skal fremme forståelse for barnehagen som en lærende organisasjon og en sentral samfunnsaktør.
Bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, og om solidaritet og likeverd med hele menneskeheten. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagen skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos barna, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner.
Examiners
I utdanning vil det være variasjon mellom ulike læringsarenaer som vil endre seg i løpet av studiet, avhengig av hvilke kunnskaper og ferdigheter studentene skal tilegne seg. Undervisningen skal organiseres på en slik måte at det sikrer helhet og sammenheng for studentene. Arbeids- og undervisningsformene skal være inkluderende, studentaktive og relevante for barnehagens virksomhet.
For å ivareta et demokratisk læringsmiljø skal studentene sikres dialog og medvirkning i undervisningen og ta del i planlegging, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Arbeidsformene skal bidra til at studentene utvikler en aktiv kunnskapssøking og kritisk gransking av ulike kilder. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, praksisbarnehager og OsloMet. Utdanningen har et ansvar for å tilrettelegge studieforholdene for studenter med ulik bakgrunn og arbeide for at studentenes kulturelle erfaringsbakgrunn blir en ressurs for læringsmiljøet.
Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.
Studenten skal i løpet av studiet utvikle trygghet og selvstendighet i sin muntlige og skriftlige fremstillingsevne, sine skapende evner og samarbeidsevner. Studenten skal tilegne seg skriftlige, muntlige, praktiske, estetiske og digitale ferdigheter som er relevante i profesjonssammenheng.
Digital kompetanse
Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet.
Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter bruk av digitale verktøy i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy.
Kursene i digitale verktøy er obligatoriske gjennom studiet.
Course contact person
Universitetet og praksisbarnehagene er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisfeltet er like viktig som læring på universitetet.
I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på universitetet skal belyse ulike handlingsmåter i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.
Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.
Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder.
Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.
Praksisopplæringen er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på universitetet. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.
Fordeling av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.
Vurdering
Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for veiledere fra lærerutdanningsinstitusjonen, praksislærer og styrer. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått i samarbeid med OsloMet.
På nettsiden med informasjon om praksis finnes blant annet "Retningslinjer for praksisstudier" og samarbeidsavtalen med praksisbarnehagene. Dokumentet med praksisoppgavene publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperiodene.
Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksisopplæring
Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen)
Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.
Ny praksisperiode
Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes.
Utsatt praksisperiode
Ved fødsel, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.
Progresjonsregler
Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.
Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet)
Retningslinjer for praksisopplæring
Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om:
innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB
reisestøtte i praksisperioden
tilstedeværelse på praksisstedet
utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden
utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode
Nærmere informasjon om retningslinjene, se www.oslomet.no og i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.