JB2900 Semester Paper Course description

Studentene skal lage en analytisk oppgave der de fordyper seg i et journalistisk emne, som kan bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for journaliststudenter. Utviklingen av fordypningsoppgaven innledes med metodeinnføring og utarbeiding av prosjektbeskrivelse. Oppgavens tema velges fra journalistikkens fagområde.

Emnet JBPRAKSIS må være bestått

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• grunnleggende forskningsmetoder, spesielt knyttet til journalistikk- og medieforskning
• temaområder i journalistikk- og medieforskningen
• et journalistfaglig tema som studenten ønsker å gå i dybden på
• bruk av ulike ekspertkilder og forskningskilder i journalistikken

Ferdigheter

Studenten kan

• utvikle en problemstilling
• gjennomføre en undersøkelse innen et valgt tema
• begrunne hvorfor et emne er interessant
• diskutere egne funn opp mot annen forskning

Generell kompetanse

Studenten har

• en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap
• evne til å gå i dybden
• strukturere og skrive en akademisk tekst

Emnet starter med en ukes undervisning i forskningsmetode. Deretter skriver studentene oppgaven individuelt eller to og to sammen, under veiledning. Veileder for fordypningsoppgaven skal normalt være en av instituttets lærere. Studenten har krav på seks veiledningstimer. Dersom to studenter jobber sammen om oppgaven, har de krav på ni veiledningstimer samlet.

Emnet har to arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Studenten(e) leverer, innen en bestemt frist, inn en prosjektskisse etter mal. Skissen skal beskrive problemstillinger, metoder, kildegrunnlag og en tidsplan for arbeidet. Skissen skal godkjennes av emneansvarlig eller oppnevnt veileder. Det blir lagt vekt på at arbeidet kan gjennomføres innenfor den gitte tidsrammen. Skissen må være innlevert innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Ved ikke godkjent skisse, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Ved sykdom eller annen tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, mister studenten retten til å gå opp til eksamen.

Arbeidskrav 2: En gruppepresentasjon (på inntil 20 minuttter) knyttet til undervisning om forskning og eksperter i journalistikken. Hensikten med dette arbeidskravet er å bevisstgjøre studentene på bruken av slike kilder. Vel fravær av tungtveiende årsaker, kan presentasjonen kompenseres med en indiviuell skriftig oppgave etter avtale med faglærer.

Fordypningsoppgaven skal inneholde en redegjørelse for formål med arbeidet, problemstillinger og metodespørsmål, særlig valg og vurdering av kilder. Den skal ha en innholdsfortegnelse og en samlet kildeoversikt, der selvvalgt pensum er tydelig markert. Det kreves utførlige kildehenvisninger. Intervjukilder og andre informanter skal som hovedregel anonymiseres.

Fordypningsoppgaven legges fram i form av en skriftlig oppgave innen en fastsatt frist. Oppgaven bør være på minst 20 sider og helst ikke over 30. Dersom to skriver sammen, bør oppgaven være ca. 40 sider lang. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial eller Calibri 12 pkt. Linjeavstand 1,5. Eventuelle vedlegg kommer i tillegg til disse sidenormene.

De som eventuelt jobber sammen om oppgaven, får én vurdering og samme karakter. Studenter som har gyldig fravær eller ikke består ved ordinær eksamen, kan ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse. Studenter som ikke består har da krav på veiledning. Ved levering av en helt ny besvarelse tilbys ikke veiledning.

Studenter som ønsker å ta eksamen på nytt etter bestått vurdering, må levere en helt ny besvarelse basert på en ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. Det gis ingen veiledning.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F

Fordypningsoppgaven vurderes av en kommisjon som består av intern og ekstern sensor.

Steen Steensen