JB2230 Journalism in times of global crises Course description

Karakterskala: A - F

Vurderingskriterier/karaktergradering

A: Fremragende: Meget høyt kunnskapsnivå. Meget god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god: God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser god analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene

D: Nokså god: Har liten oversikt over de viktigste kunnskapselementene. Kan i liten grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser noe innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan i svært liten grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har liten oversikt oIver viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold. Kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått: Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Det benyttes ekstern og intern sensor.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i grunnleggende postkolonial og globaliseringsteori
• har kjennskap til viktige aktører på feltet, både overstatlige, statlige og i sivilsamfunnet
• har kjennskap til hvordan aktører jobber for å løse kriser i et eller flere konkrete samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre research på en kompleks problemstilling
• kan produsere en flermedial sak om en kompleks problemstilling i Norge eller et annet land
• kan bruke teori i et journalistisk arbeid

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse på hva som forårsaker globale kriser, samt hvordan folk opplever og håndterer kriser der de bor
• evner å omsette kunnskapen i et journalistisk arbeid

Studentene arbeider på følgende måter:

• Individuell pensumlesing.
• Seminarer og forelesninger i plenum.
• Praktisk journalistisk arbeid, gjerne i grupper på to. Emnet åpner for muligheten til å reise.
• Muntlig presentasjon.

Emnet har tre læringsmapper:

• Mappelevering 1: En research-oppgave
• Mappelevering 2: En flermedial journalistisk produksjon
• Mappelevering 3: En teoretisk refleksjon som setter den journalistiske produksjonsoppgaven i et teoretisk perspektiv (6-8 sider)

I de praktiske oppgavene vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. Mer informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene finnes i undervisningsplanen, som er elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.

Studenter som ikke leverer læringsmapper og/eller møter på gjennomganger innen gitte frister, mister retten til å få tilbakemelding.

Veilederrollen

• Teorier, modeller og metoder i pedagogisk veiledning, kommunikasjon og relasjoner
• Vurdering for og av læring: summativ og formativ evaluering, ulike former for tilbakemelding
• Skikkethetsvurdering
• Forskrift for barnehagelærerutdanning, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, relevante deler av kunnskapsløftet; lokale styringsdokumenter for praksisopplæringen og barnehagelærerutdanningen ved OsloMet
• Profesjonsetiske perspektiver og dilemma
• Praksislæreren som barnehagelærerutdanner

Profesjon og læring

• Individuelle og kollektive læringsprosesser
• Refleksjon
• Ulike kunnskapsformer i profesjonsutdanning
• Danningsaspektet i veiledning
• Barnehagen som læringsarena - Kvalifisering og identitetsutvikling i profesjonelle læringsfellesskap

Praksislærerens og veilederens handlingsrepertoar

• Teorier, modeller, metoder og didaktiske verktøy i pedagogisk veiledning, kommunikasjon og relasjoner
• Observasjon
• Didaktisk analyse som grunnlag for veiledning
• Redskaper til refleksjon
• Den vanskelige samtalen i forbindelse med vurdering av studenter

Etter fullført studie har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• teorier, modeller og metoder i pedagogisk veiledning
• kommunikasjon og samspill
• barnehagen som læringsarena for profesjonsutdanningen
• hvordan veiledning kan bidra til studentenes læring og refleksjon i praksisopplæringen.
• praksislærerrollen og de særlige krav og oppgaver som ligger til funksjonen som praksislærer deriblant god innsikt i utdanningens planverk, forskrifter for praksis, skikkethet m.m.

Ferdigheter

Studenten har ferdigheter i

• å planlegge, begrunne, gjennomføre og kritisk analysere og diskutere veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser

• å støtte og utfordre i veiledning for å skape refleksjon hos studenten
• kritisk og etisk refleksjon knyttet til ulike sider ved profesjonsutøvelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende og vurdere ulike veiledningsteorier og -metoder i lærings- og utviklingsprosesser
• har generell kompetanse i å viser evne til å forstå kulturens og kontekstens betydning for veiledning
• kan reflektere kritisk over veiledningens bidrag til profesjonell utvikling i barnehage

• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater som grunnlag for kvalifisert veiledning
• har et reflektert forhold til egen veilederrolle, blant annet innenfor rammen av egen organisasjon og relasjonen til universitetet

Studiet er et deltidsstudium over to semestre. Studiet er samlings- og nettbasert og organiseres som fire samlingerover to dager i løpet av et studieår. Fagdager for praksislærere, hvor det tas opp aktuelle tema og forskning knyttet til praksislærerfunksjonen, vil inngå som en del av enkelte samlinger.

Å bli en kompetent veileder forutsetter læring gjennom praktiske erfaringer med veiledning, refleksjon over eget og andres arbeid og diskusjon med andre. Det vil bli lagt vekt på studentaktive læringsformer - gruppedrøftinger, erfaringsdeling og øvelser i tillegg til forelesninger.

Studentene blir organisert i grupper som skal arbeide med ulike læringsaktiviteter på samlingene og i mellomperiodene, samt ulike arbeidskrav. Deltakerne må gjennom litteraturstudier, gruppedrøftinger og forelesninger sette seg inn i aktuell teori og gjennom egne veiledningserfaringer tilegne seg relevant kunnskap. Studiet benytter digital læringsplattform, og studentene forventes å skaffe seg kunnskap om og benytte seg av de digitale mulighetene som finnes på læringsplatformen.

Studenten gjennomfører veiledningssamtaler på eget arbeidssted som grunnlag for arbeidskrav, fortrinnsvis med student(er) eller med kollegaer, studiet avsluttes med en semesteroppgave hvor student formulerer en problemstilling og deltar på en gruppeveiledning for å arbeide med den formuleringen.

Gjennom studiet skal studentene gjennomføre praktiske veiledningsoppgaver som skal dokumenteres. I vurderingen blir det lagt vekt på studentens evne til å drøfte sammenhengen mellom teori og praksis, samt evne til refleksjon over egen rolle. Arbeidskravene skal være gjenstand for vurdering både fra lærer og medstudenter etter kriterier utviklet gjennom studiet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Individuelt skriftlig oppgave, omfang 1200 ord +/- 10%, med utgangspunkt i tre veiledningssamtaler gjennomført på egen arbeidsplass fortrinnsvis med studenter/nyutdannede. Formålet er å få erfaring med veiledning samt å reflektere over disse.
• Individuell skriftlig oppgave, omfang 1300 ord + /- 10%, på bakgrunn av deltakelse i veiledningsøvelser der rollene veileder, veisøker og observatør blir utprøvd.
• Skriftlig medstudentrespons til hverandre, omfang 300-500 ord. Formålet er økt kompetanse og erfaring med veiledning samt refleksjon over egen og andres veilederrolle.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er).

Det forventes at studentene gjør seg kjent med til enhver tid gjeldende regler og retningslinjer for arbeidskrav og eksamen ved OsloMet.

Krav om tilstedeværelse

Det er krav om minimum 80 % tilstedeværelse i all undervisning. Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen.

Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Fravær ut over 20 % kan i enkelte tilfeller kompenseres etter avtale med faglærer.

Individuell, skriftlig semesteroppgave.

Eksamen består av en individuell, skriftlig semesteroppgave med omfang 2800 ord +/- 10%. Oppgaven gis ved begynnelsen av andre semester.

Studenten formulerer en problemstilling ut fra innholdet på studiet eller ut fra erfaringer i veiledningssamtaler i løpet av studiet. Studentene skal delta på gruppeveiledning på nett i forbindelse med utforming av problemstillingen.

Ny/ utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens retter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.