JB2220 Investigative journalist`s methods Course description

Dette er et felles introduksjonsemne til undersøkende metoder, hvor studentene skal opparbeide seg en grunnleggende forståelse av gravejournalistikkens samfunnsrolle i den norske velferdsstaten og de mest grunnleggende metodene for gravejournalistikk.

Undervisningsspråk er norsk. 

Formålet med bacheloroppgaven er at studenten skal utføre et selvstendig vitenskapelig arbeid knyttet til en problemstilling innenfor journalistikkens fagområde. Det er to mulige typer bacheloroppgaver:

• Vitenskapelig oppgave
• Praktisk-vitenskapelig oppgave (produksjonsoppgave med vitenskapelig refleksjon)

Begge oppgaveformene er beskrevet under "arbeids- og undervisningsformer" nedenfor

Undervisningsspråk er norsk.

JB2200 Journalistisk fortelling og JB2210 Redaksjonspraksis må være bestått.

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Undervisningen er organisert med forelesninger, seminarundervisning og praktiske øvelser i undersøkende metoder. Studentene skal løse både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver.

Emnet har fire læringsmapper:

• Mappelevering 1: Benytte innsynsretten og evt klage på avslag (valgfri sak)
• Mappelevering 2: Fremskaff all informasjon du kan om en offentlig person (adresse, alder, status (CV), inntekt, eiendom, eierskapsinteresser, aksjer, verv, nettverk etc.) gjennom bruk av journalistiske metoder.
• Mappelevering 3: Finn en gravesak i pressen du mener oppfyller pressens samfunnsrolle som vaktbikkje (gruppepresentasjon på inntil 20 minutter)
• Mappelevering 4: Design et undersøkende prosjekt med en problemstilling og to hypoteser (Gruppevis).

I de praktiske oppgavene vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. Mer informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene finnes i undervisningsplanen, som er elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.

Studenter som ikke leverer læringsmapper og/eller møter på gjennomganger innen gitte frister, mister retten til å få tilbakemelding.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Emnet innledes med undervisning i sentrale temaområder og problemstillinger i journalistikkforskningen, samt innføring i akademisk skriving og sjangerkrav til bacheloroppgaven.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

I bacheloroppgaven anvender studenten teorier og metoder fra studiets fagområder på en selvstendig valgt problemstilling. Studentene velger selv tema for oppgaven. Oppgaven løses individuelt eller i gruppe på to og to, under veiledning.

Veileder for bacheloroppgaven skal normalt være en av instituttets lærere. Studenten har krav på 10 veiledningstimer (inkludert veileders forberedelser). Dersom to studenter jobber sammen om oppgaven, har de krav på 16 veiledningstimer samlet (inkludert veileders forberedelser).

Studentene kan velge mellom to ulike oppgavetyper:

1. Vitenskapelig oppgave

Den vitenskapelige bacheloroppgaven skal være et mindre empirisk arbeid. Studenten skal utforme en problemstilling innenfor journalistikkens fagområde. Problemstillingen skal besvares ved hjelp av vitenskapelig metode og relevant litteratur. Studenten skal vise metode- og teorikunnskaper og sette denne kunnskapen inn i en sammenheng. Oppgaven skal bestå av en selvstendig analyse og drøfting.

Omfanget av den vitenskapelige bacheloroppgaven skal normalt være mellom 8.000 og 10.000 ord (12.000-14.000 ord ved samarbeidsprosjekter), inkludert referanseliste (se Vurdering).

1. Praktisk-vitenskapelig oppgave (produksjonsoppgave med vitenskapelig refleksjon)

Den praktisk-vitenskapelige bacheloroppgaven skal bestå av et produksjonsarbeid og en teoretisk refleksjonsoppgave. Produksjonen skal være et større journalistisk arbeid i valgfritt medium og over valgfritt tema. Omfanget av produksjonsdelen skal tilsvare ca. en måneds fulltidsarbeid.

Den teoretiske delen skal ha en selvstendig, individuell problemstilling som åpner opp for refleksjon rundt deler av produksjonen, for eksempel spørsmål knyttet til idéutvikling, produksjon, genre, språk, virkemidler, tema, etikk eller lignende. Studenten skal vise teorikunnskaper og sette egen produksjon inn i en større sammenheng. Omfanget av refleksjonsnotatet skal normalt være 4000-5000 ord (6000-7000 ord ved samarbeidsprosjekter)

Begge oppgavetyper: Bacheloroppgaven skal inneholde en redegjørelse for formål med arbeidet, problemstilling(er) og metodespørsmål, reletant litteratur og teori, eventuelle etiske refleksjoner, og presentasjon og analyse av funn. Den skal ha en innholdsfortegnelse og en samlet kildeoversikt. Det kreves utførlige kildehenvisninger.

Studentene leverer, innen en bestemt frist, inn en prosjektskisse etter mal. Skissen skal beskrive tema, problemstilling, metoder, kildegrunnlag, eventuelle etiske vurderinger og en tidsplan for arbeidet, i tillegg til hvilken av de to oppgaveformene studenten(e) vil utarbeide.

Skissen skal godkjennes av emneansvarlig eller oppnevnt veileder. Hensikten er at arbeidet kan gjennomføres innenfor den gitte tidsrammen. Skissen må være innlevert innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Ved ikke godkjent skisse, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, mister studenten retten til å gå opp til eksamen.

Bacheloroppgaven legges fram i form av en skriftlig oppgave innen en fastsatt frist. For den praktisk-vitenskapelige oppgavetypen skal den praktiske produksjonen leveres sammen med refleksjonsnotatet. Denne oppgavetypen blir vurdert samlet, men med en lik vektig av den praktiske produksjonen og refleksjonsnotatet.

Omfang for de ulike oppgavetypene står nærmere beskrevet under "Arbeids- og undervisningsformer".

Studenten(e) kan levere ny eller revidert bacheloroppgave én gang dersom oppgaven ikke er bestått.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Gradert skala A - F