JB2200 Non-fiction storytelling Course description

Emnet tar for seg grunnleggende teknikker og ferdigheter slik at studenten skal kunne lage fortellende journalistikk. Formålet med emnet er å gi studentene en forståelse for journalistisk fortellerteori og -metoder for deretter å sette denne kunnskapen ut i praksis med konkrete oppgaver. I tillegg skal studentene øve på å komme med kreative vinklinger for å holde på publikums oppmerksomhet og utvikle sin egen fortellende stemme. I dette emnet legges særlig vekt på reportasjesjangeren, som forutsetter at journalistens tilstedeværelse på ulike arenaer kommer tydelig frem i teksten, gjerne gjennom scenisk fortelling.

Undervisningsspråk er norsk.

Studentene må ha fullført og bestått hele første studieår.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Studenten har kunnskaper om:

• dramaturgiske modeller og fortellerteknikker
• hvordan utvikle og formulere ideer for fortellende journalistikk
• de ulike sjangre innen journalistikk

Studenten har ferdigheter til å:

• formidle informasjon på en presis måte og med et levende språk tilpasset sjanger og medieplattform
• utvikle egne journalistiske ideer
• beherske tekniske programmer knyttet til det mediet studenten har valgt

Studenten har generell kompetanse til å:

• reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
• formidle journalistiske tekster på en engasjerende måte

Fagplanen som høyrer til dette emnet er lagt på emne M1GNO1100 Norsk 1, emne 1.

Norsk 2 bygger på Norsk 1. Emnet gir historisk bakgrunn og meir omfattande kunnskap om sentrale språklege og litterære emne, djupare innsikt i fagdidaktiske spørsmål i begynnaropplæringa og i norskundervisninga på mellomtrinnet, og betre fagleg grunnlag for arbeid med læringsfremjande vurdering og tilpassa norskopplæring for alle elevar. Studentane får òg gode høve til å vidareutvikle sine eigne språkferdigheiter og sin eigen tekstkompetanse og formidlingsevne. Bestått Norsk 2 gjev høve til å velje norskdidaktisk master eller master i begynnaropplæring.

Norsk 2 bygger på Norsk 1.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngåande kjennskap til teoriar om lesing og skriving, begynnaropplæringa og den andre leseopplæringa for alle elevar
• har kunnskapar om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår
• har kunnskap om leselyst og lesemotivasjon og tilpassa opplæring i leseopplæringa
• har omfattande kunnskap om munnleg kommunikasjon, munnlege og skriftlege sjangrar i ulike medium og innsikt i korleis elevar frå 1. til 7. trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eige tekstarbeid
• har kunnskap om litteraturhistorie og brei kunnskap om skjønnlitteratur frå ulike tider, for barn, unge og vaksne
• har brei kunnskap om barnelitteraturteori, litteraturdidaktiske tilnærmingar og kunnskap om ulike litteraturteoretiske perspektiv
• har kunnskapar om språklege endringsprosessar i fortid og samtid og om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar
• har kunnskapar om det nordiske språksamfunnet og nordisk språk og litteratur
• har kunnskap om samisk språk, litteratur og kultur og om nasjonale minoritetsspråk
• har kunnskap om skriftvariasjon og normeringsspørsmål i moderne norsk og gjeldande normering av nynorsk og bokmål

Ferdigheiter

Studenten

• kan organisere og drive tilpassa lese- og skriveopplæring etter fagleg grunngitte prinsipp for alle elevar
• kan legge til rette for at elevar på trinn 1-7 lærer å lese, skape, forstå, tolke, diskutere og reflektere over saktekstar og skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar og medium
• kan bruke grammatikk, språk- og tekstkunnskap aktivt i rettleiing av elevar i lese- og skriveprosessen
• kan legge til rette for elevars arbeid med begge målformer
• har eit medvite forhold til korleis samtale mellom lærar og elevar, og samtale elevane imellom, kan fungere som reiskap for læring
• kan bruke ulike munnlege sjangrar og retoriske grep, og legge til rette for den munnlege språkutviklinga til elevane
• kan rettleie gjennom vurdering og respons i arbeidet med tekstar og lesing, slik at elevane kan utvikle seg, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
• kan analysere og setje sentrale norske tekstar for barn og vaksne inn i ein historisk samanheng, tolke dei og reflektere over dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
• kan legge til rette for variert arbeid med både språklege og litterære emne
• bruke teknologi på måtar som fremjar samarbeid og fagleg progresjon i begynnaropplæringa og den vidare lese- og skriveopplæringa.

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
• kan vurdere og reflektere over kartleggingsverktøy i lesing og skriving og nytte resultatet av dei til tilpassa opplæring for alle elevar
• kjenner til norskfagleg og didaktisk forskings og -utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske problemstillingar
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere fagleg og tverrfagleg forskings- og utviklingsarbeid på trinn 1-7 i samarbeid med andre
• kan skrive akademiske fagtekstar på bokmål og nynorsk

Sjå i fagplanen om arbeids- og undervisningsformer i norskfaget. I tillegg skal studenten dette semesteret arbeide med FoU-oppgåva.

Arbeidet med FoU-oppgåva er organisert som undervisning og kurs, rettleiing/rettleiingsseminar, innlevering av skriftleg oppgåve, munnleg framlegg og annan deltaking på konferanse der alle studentane presenterer oppgåveområda sine. Kvar kandidat vil få oppnemnt ein fagleg rettleiar. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgåva skal godkjennast av rettleiaren.

Undervisninga i norsk 2 skal mellom anna gje støtte til skriving av FoU-oppgåva. I tillegg til norskfaglege emne, skal undervisninga ta opp følgande tema:

• Grunnlagsspørsmål og relevante problemstillingar i norskfaget
• Sentrale metodar i norskfaget
• Forskingsetikk

Oppgåveskriving er ein problemløysingsprosess, der studenten skal belyse den valde problemstillinga si gjennom systematiske metodar som kan etterprøvast. Ein del av dette arbeidet vil til dømes vere å arbeide fram eit oppdatert kunnskapsoversyn. Studentar vil også ofte samle eit erfaringsmateriell og bruke utdanningsvitskapleg metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgåva skal gje erfaring i å søke og nytte litteratur og bygge på både oppgitt og sjølvvald pensum. Omtalar, analysar og vurderingar i oppgåva skal vere solid fagleg utvikla og underbygde.

FoU-oppgåva er eit individuelt arbeid. Framstillinga skal vere i samsvar med reglar og retningslinjer for vitskapleg og fagleg forfattarskap.

I oppgåver som brukar materiale som studenten sjølv samlar inn, er det eit krav at dette skal hentast inn slik at meldeplikt til Sikt ikkje blir utløyst. Føresette skal gje samtykke dersom elevane som deltar i undersøkinga, er umyndige («under myndigheitsalder»). Gjennom oppgåva skal studenten dokumentera kjennskap til aktuell forsking på det området studenten skriv om. Studenten skal bruke teori og anna fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillinga. Metodedelen skal dokumentera framgangsmåtar på ein slik måte at det gjev høve til å sjå korleis studenten har henta inn og brukt materialet og korleis han eller ho har kome fram til resultata. Resultata skal drøftast ut frå dei vanlege vitskaplege krava til kva som er påliteleg og gyldig.

Arbeidskrava må vere godkjende for at studentane skal kunne gå opp til eksamen. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.

Til saman tre arbeidskrav, eitt til kvar av dei tre hovudemna i undervisninga (språklege emne, litteratur, grunnleggjande ferdigheiter).

1. Litteratur- gruppeoppgåve

2. Grunnleggjande ferdigheiter - individuell innlevering

3. Språklege emne- individuell innlevering

Formålet med arbeidskrava er å vise didaktisk og fagleg refleksjon rundt sentrale emne i undervisninga. Arbeidskrava kan vere skriftelege, digitale eller munnlege. Dei skriftlege arbeidskrava skal ha eit omfang på 1500 ord (+/- 10%). Dei digitale eller munnlege arbeidskrava skal ha eit omfang på 5-8 minutt. Framstilling og omfang etter nærare retningslinjer i semesterplanen.

Arbeidskrav og deltaking i faglege aktivitetar knytt til FoU-oppgåva

Følgande arbeidskrav må vere gjennomførte før FoU-oppgåva kan leverast til sensur:

• Innlevering av eit notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgåva. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål studenten vil undersøke, aktuell forskingslitteratur og anna fagstoff han eller ho forventar å sette seg inn i som del av arbeidet med oppgåva, kva slags materiale studenten planlegg å samle inn og undersøke, forskingsmetode studenten skal bruke og skisse til oppgåvedesign. Same målform som FoU-oppgåva.
• Notat før siste rettleiing med utdrag av oppgåvetekst på 1500 ord +/- 10 %. Same målform som FoU-oppgåva.
• Delta på fleirfagleg undervisning om utdanningsvitskap og metode, forskingsetikk og grunnlagsspørsmål
• Delta på to rettleiingar i seminar eller individuelt. Rettleiaren set opp tidspunkt og krav til bidrag.
• Delta på delingskonferanse med eige framlegg og respons på medstudentar sine framlegg

Dersom dei skriftlege arbeidskrava ikkje blir godkjend, kan arbeidet forbetrast og leverast inn éin gong til. Dersom studentane ikkje møter til den munnlege framføringa, eller denne ikkje blir godkjend, kan dei etter nærare vurdering få eitt nytt høve til å presentere gruppeoppgåva.

Det er obligatorisk deltaking i all undervisning, og dette er også eit arbeidskrav. Føremålet med undervisninga er å få erfaring med varierte arbeidsmetodar til bruk i klasserommet. Studentane skal utvikle kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse som dei ikkje kan tileigne seg berre ved lesing av pensum. I undervisninga opparbeider studentane profesjonskompetanse gjennom samhandling med medstudentar og faglærar. Undervisningsøktene inneheld studentaktive metodar som arbeid med læringspartnar, litterære samtalar, drama, klassedialog, spontane og planlagde studentframlegg og gruppearbeid, i tillegg til formidling av kunnskapsstoff.

Det er krav om oppmøte på minimum 80 % i faglege aktivitetar og undervisning i alle emne. Ved fråvær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det bli gitt kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang blir bestemt av faglærar. Ved fråvær utover 40 %, vil studenten bli trekt frå eksamen i emnet.

Fråvær dokumentert med for eksempel sjukemelding, gir ikkje fritak for kravet om deltaking og eventuelt kompensatorisk arbeid.

Eksamen er organisert som to deleksamenar. Karakterar i deleksamen 1 og deleksamen 2 blir slått saman og vekta likt.

Deleksamen 1:

Individuell munnleg eksamen med presentasjon. Omfang: om lag 30 minutt. Studenten får tre dagar før eksamenstidspunktet eit tema innan litteratur eller språk. Studenten skal førebu ein fagleg og didaktisk presentasjon med sjølvformulert problemstilling og val av fokus. I vurderinga vil ein leggje vekt på fagleg og didaktisk innhald, presentasjonsform og munnleg framstillingsevne. Etter presentasjonen trekkjer studenten eit emne innan den andre delen (litteratur eller språk). Munnleg eksaminasjon.

Deleksamen 2:

Individuell FoU-oppgåve må leverast elektronisk innan oppgitt frist. Oppgåva skal ha eit omfang på om lag 7000 ord og har valfri målform. Oppgåva må oppfylle IKT-krav og andre fastsette krav til utforming. Slike kriterium blir publiserte på høgskulens læringsplattform i god tid før studenten begynner på oppgåva si. Oppgåva som blir levert inn, skal ha som vedlegg ei eigenerklæring som gjeld fusk og plagiering og ei eigenerklæring om korfor oppgåva ikkje utløyser meldeplikt til Sikt (sjå ovanfor).

Ny/utsett eksamen

Stryk studenten på ein av dei to deleksamenane, må studenten ta opp igjen berre den eine eksamenen, ikkje begge.

Deleksamen 1:

Ny/utsatt eksamen blir arrangert som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 2:

Dersom FoU-oppgåva har fått ein ikkje-bestått karakter, vil det vere høve til å omarbeide oppgåva ved første ny og utsett eksamen. Etter dette må studenten levere ny oppgåve. Dersom FoU-oppgåva har fått ein bestått karakter, kan studenten ikkje levere ei forbetra oppgåve, men må skrive ny FoU-oppgåve til ein eventuell ny eksamen. Dette inneber at studenten må skifta temaområde, eventuelt materialet for undersøkinga, fagleg grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbetra versjon av same oppgåve som ved tidlegare eksamenar, er ikkje tillate. Slik innlevering vil ikkje bli vurdert.

Deleksamen 1:

I førebuinga til eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, men under eksamen er det ikkje tillatt med hjelpemiddel.

Deleksamen 2:

Alle hjelpemiddel tillatne.