JB1640 The Role of the Journalist Course description

Emnet er en innføring i journalistrollen og journalistikkens betydning for et demokratisk samfunn. Studentene lærer mer om kjernebegreper i den journalistiske arbeidsprosessen, som kildekritikk, etikk og uavhengighet. De blir kjent med medielovgiving og opphavsrett, og de skal produsere litt mer omfattende journalistiske saker enn i første semester, blant annet i forbindelse med live-sendinger.

Undervisningsspråket er norsk.

For å begynne på dette emnet må du ha bestått:

• Første studieår eller tilsvarende

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive helse- og sosialtjenestenes hensikt, organisering og koordinering, og kjenne til relevante lover og forskrifter
• kan beskrive FNs bærekraftmål og målenes betydning for folkehelsen
• kan forklare hvordan pasienters helsekompetanse har betydning for livsstilsendring og samvalg
• kan beskrive forholdet mellom arbeid, sosial deltakelse og helse
• kan gjøre rede for forhold som påvirker barn og unges oppvekstmiljø og kan forklare hvordan aktivitet og trivsel har betydning for helse, velvære og forebygging av sykdom for alle grupper av befolkningen
• kan beskrive sentrale problemstillinger relatert til kvinnehelse
• kan beskrive sentrale problemstillinger relatert til seksuell helse og seksuelt overførbare sykdommer
• kan beskrive hvordan migrasjon, flukt og juridisk status kan påvirke den enkeltes helse
• kan reflektere over helsefremmende og forebyggende arbeid på individ-, gruppe og samfunnsnivå med vekt på hvordan digitale løsninger kan støtte forebyggingsstrategier og de helsefremmende tiltakene
• kan beskrive grunnleggende begreper, mekanismer og verktøy bak digitalisering og beskrive hvordan digitalisering former offentlig og privat liv
• kan forklare innvirkningen av digitalisering, tilgjengeligheten av teknologi, og betydningen av digital kompetanse på menneskers liv, folkehelse og sosiale helseforskjeller
• kan beskrive sosial ulikhet i helse og kjenner til nasjonale og globale konsekvenser av ulikhet
• kan beskrive hvordan forskning kan bidra til kunnskapsutvikling for å forstå folkehelse og behov i samfunnet, som eksempelvis teknologisk utvikling
• har kunnskap om hvordan ulike problemstillinger gir føring for relevant forskningsmetode

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over etiske spekter knyttet til folkehelsearbeid som har til hensikt å endre atferd
• kan identifisere ulike helsefremmende og forebyggende strategier og tiltak, og vurdere disse i lys av bærekraftsmålene
• kan reflektere over samers status som urfolk relatert til utforming av helse- og sosialtjenesten
• kan gi eksempler på hvordan digitale løsninger kan påvirke sosiale determinanter knyttet til helse og livsstil
• kan anvende faglig kunnskap og vitenskapelige metoder for å planlegge og gjennomføre et prosjekt i helsefremmende og forebyggende arbeid
• kan reflektere rundt kvalitetsbegrep i kvalitative versus kvantitative metoder som validitet, reliabilitet, gyldighet og pålitelighet
• kan reflektere over etiske dilemma knyttet til innsamling og bruk av helsedata i ulike kontekster
• kan identifisere etiske utfordringer i bruk av helseteknologi i helsetjenesten
• kan beherske generell førstehjelp

Generell kompetanse

Studenten

• kan diskutere faktorer som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i grupper eller befolkningen som helhet
• kan diskutere hvordan teknologi og digitale strategier kan bidra til å oppnå bærekraftsmålene
• kan reflektere over helserisiko hos personer som lever med krevende omsorgsoppgaver, rusproblemer i familien, mennesker som har opplevd omsorgssvikt og/-eller vold i nære relasjoner
• kan diskutere hvordan digitale teknologier kan bygge og påvirke tverrprofesjonell samhandling i helsetjenestene
• kan reflektere over hvordan ulike metodevalg kan gi ulik type kunnskap
• kjenner til tiltak for å bevare liv og helse ved storulykker og i krise- og katastrofesituasjoner

Forelesninger, undervisningsopplegg fra universitetsbiblioteket, prosjektbaserte studier i praksis (5 uker), gruppearbeid, kurs i førstehjelps, selvstudier og deltakelse med fremlegg på seminar.

er et fordypningsemne i fortellende journalistikk som lar studentene utforske journalistisk fortelling og håndverk i dybden. Emnet bygger videre på det obligatoriske emnet Journalistisk fortelling fra tredje semester. Studentene skal arbeide grundig med fortellende metoder, språk, stil og andre virkemidler innenfor de ulike featuresjangrene, spesielt reportasje og portrett. Det legges særlig vekt på en fordypning i reportasjesjangeren, som forutsetter at journalistens tilstedeværelse på ulike arenaer kommer tydelig frem i teksten, gjerne gjennom scenisk fortelling. Studentene vil arbeide med skrift, lyd og/eller video.

Undervisningsspråk er norsk.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Del 1 Bestått-Ikke bestått.

Del 2 Bestått-Ikke bestått.

Del 1 og del 2:

Alle besvarelser vurderes av to sensorer.

Ekstern sensor benyttes jevnlig, og minimum ved hver tredje ordinære eksamen.