JB1600 Media Rhetoric Course description

Emnet gir ei grunnleggjande innføring i retorikk og språkleg kommunikasjon, med vekt på korleis medietekstar representerer og påverkar røynda. Studentane skriv og analyserer tekstar innanfor journalistiske sjangrar.

Undervisningsspråket er norsk.

Inga forkunnskapskrav

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgjande totale læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om norsk rettskriving og normer for god språkføring
• kjenner grunnleggjande perspektiv, omgrep og modellar innanfor retorikk og andre former for tekstanalyse
• Er medviten og har kunnskap om samanhengen mellom språk, tanke og røyndom
• har kunnskap om kva rolle språket speler i samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• Kan skrive korrekt norsk
• kan skrive klare, poengterte og engasjerande tekstar innanfor nyheits- og kommentarjournalistikk
• kan argumentere overtydande og vurdere andres argumentasjon kritisk
• kan analysere journalistiske tekstar med utgangspunkt i retorikk og andre teoriar om språk og tekst

Generell kompetanse

Studenten

• har eit reflektert forhold til språkbruken hos seg sjølv og andre
• kan ytre seg i tråd med klarspråksideal og rettleie andre språkbrukarar i tråd med desse ideala

Undervisninga vekslar mellom plenumsforelesingar og meir studentaktive undervisningsformer i større eller mindre grupper. Prosessorientert skriving står sentralt, der studentane diskuterer tekstutkast i responsgrupper og forbetrar tekstane sine etterpå. I tillegg les studentane pensum individuelt.

Det er obligatorisk å delta på minst 80 prosent av forelesingane. Ved fråvær over 20 prosent mistar studenten eksamensretten. For å kunne ta eksamen må studenten i tillegg ha gjennomført og fått godkjent desse arbeidskrava:

• Arbeidskrav 1 er eit obligatorisk heildagsseminar der studentane skal skrive individuelle kommentarartiklar. Dei jobbar prosessorientert og diskuterer tekstutkast i responsgrupper. Samla tekstlengde er om lag to sider. Formålet er å utvikle evna til å argumentere sakleg og overtydande, og å trene på kommentaren som sjanger.

• Arbeidskrav 2 er eit obligatorisk todagarsseminar der studentane skal analysere og diskutere normer for godt nyheitsspråk, og øve seg på å redigere ein nyheitstekst. Dei jobbar både individuelt og i grupper. Samla tekstlengde er to til fem sider. Formålet er å bli medviten om dei ulike aspekta ved godt språk, og å trene på nyheitsartikkelen som sjanger.

• Arbeidskrav 3 er ei gruppeoppgåve der studentane gjer ein retorisk analyse av argumentasjon i journalistikken. Studentane jobbar i små grupper og presenterer analysen munnleg for ei større studentgruppe (varigheit 10-20 min). Formålet er å bli medviten om korleis journalistikken kan setje fram indirekte påstandar, og kva for etiske problemstillingar dette fører med seg.

Det er obligatorisk å delta på heildagsseminara (arbeidskrav 1 og 2) og på gruppepresentasjonen av arbeidskrav 3. Fråvær kan føre til at studenten mistar eksamensretten.

Formålet med arbeidskrava og obligatorisk aktivitet er å sikre at studentane oppnår læringsutbyte.

Alle arbeidskrava må være gjennomførde og godkjende innan dei fastlagde fristane for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Dersom eit arbeidskrav ikkje blir godkjent, kan studenten levere ein forbetra versjon éin gong innan ein gitt frist.

Studentane skal levere arbeidskrava på norsk, da emnet er eit norskfagleg ferdigheitsfag.

Eksamen i emnet er ein 6 timars skriftleg skuleeksamen.

Ingen hjelpemiddel er tillatne.

Gradert skala A – F

Eksamenssvara blir vurderte av intern eller ekstern sensor. Eit utdrag på 25 prosent av svara blir sensurerte av to sensorar. Karakterane på desse samsensurerte svara skal danne grunnlag for å fastsetje nivået på resten av svara.