EPN-V2

INTENPRA1 Clinical Studies in Intensive and Critical Care Nursing, Level 1 Course description

Course name in Norwegian
Praksisstudier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1
Study programme
Advanced Programme in Intensive Care Nursing
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2018/2019
Course history

Introduction

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle på ulike plattformer med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Media and Communication .

Required preliminary courses

For å bli tatt opp til det treårige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Learning outcomes

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie

Ferdigheter

Studenten

  • kan, under veiledning, analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor intensivsykepleie
  • kan, under veiledning, observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
  • kan, under veiledning, forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
  • kan, under veiledning, redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
  • kan, under veiledning, anvende kunnskap om ernæring ved akutt og kritisk sykdom

Studenten kan, under veiledning, arbeide med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder:

  • kan yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens ernæringsbehov.
  • kan administrere og evaluere sedasjon av intensivpasienten.
  • kan utøve intensivsykepleie med respekt for pasientens autonomi, integritet og verdighet.
  • kan samhandle med pasientens pårørende, vise dem respekt og omsorg og ivareta deres rettigheter.
  • kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig.
  • kan sikre kontinuitet i pasientens behandling ved skriftlig og muntlig dokumentasjon.

Generell kompetanse

Studenten

  • kan, under veiledning, analysere relevante etiske problemstillinger innen intensivsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
  • kan, under veiledning, anvende kunnskap og ferdigheter i intensivsykepleie for å gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved alvorlig svikt i pasientens grunnleggende behov
  • kan samhandle med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av pasienten

Content

  • Observasjoner og kliniske vurderinger ved alvorlig svikt i pasientens grunnleggende behov.
  • Å forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie.
  • Å redusere stress og lindre smerter og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie.
  • Kommunikasjon og samhandling med intensivpasienten og pårørende.
  • Ernæring ved akutt og kritisk sykdom.
  • Å forebygge og behandle intensivdelir.
  • Medisinsk utstyr.
  • Administrering av medisinske gasser, elektromedisinsk og gassteknisk utstyr.

Teaching and learning methods

Simulering og praksisstudier med veiledning.

Course requirements

For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

  1. Studentens konkretisering av læringsutbyttet for emnet.
  2. Studenten skal levere minst én skriftlig selvvurdering pr. måned.

Assessment

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier. For at et praksisemne

skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte

tiden i hvert praksisemneemne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og

praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at praksisemnet vurderes til ikke bestått. Ved ikke

bestått skal hele praksisperioden tas om igjen.

Permitted exam materials and equipment

Studentene på studiet kan ta ett semester som utveksling ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Produksjoner i emnene kan også gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

Det er et ønske å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utdanningen underviser et valgfritt emne og et obligatorisk emne på engelsk fjerde semester, til sammen 30 studiepoeng. Utenlandske studenter på innveksling følger disse emnene.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Studier ved utenlandsk universitet/høgskole legges til 4. eller 5. semester, og erstatter da enkeltmoduler eller ett helt semester. Før studentene tar utenlandske delstudier, må de søke om å få disse godkjent jf. de krav som til enhver tid gjelder ved OsloMet - storbyuniversitetet. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammet Erasmus. Studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets og fakultetets hjemmesider.

Utvekslingsopphold kan også legges til sjette semester, men det må da først søkes om å ta bacheloroppgaven i femte semester. I tillegg til bacheloroppgaven tar man et av de valgfrie eller det obligatoriske emnet i femte semester. Eventuelt kan et emne som tilsvarer bacheloroppgaven ved utvekslingsinstitusjonen forhåndsgodkjennes for sjette semester.

Grading scale

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Examiners

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Overlapping courses

INTENPRA1 og MINTPRA1 er 100% overlappende.