INKL6000 Inclusion in the workplace – a holistic approach to people with comprehensive needs Course description

Kunnskap om endringsprosesser med mål om økt arbeidsdeltagelse er blitt et stadig mer sentralt kompetanseområde for både offentlige og private aktører, som arbeider med mennesker som av ulike årsaker er ekskludert fra arbeidslivet. Hva som kreves for å følge opp brukere med sammensatte utfordringer enten det er psykisk helse, lærevansker, eller utviklingshemming i en arbeidsinkluderingsprosess, er det gjennomgående temaet for kurset. Kommunikasjonsferdigheter og relasjonsbygging til arbeidssøkere, arbeidsgiver og andre aktuelle samarbeidspartnere med fokus på å fremme motivasjon og vekst er sentrale kunnskapsområder det blir undervist i.

Ferdighetstrening med fokus på hvordan et slikt endringsarbeid kan praktiseres er et sentralt pedagogisk virkemiddel i dette emnet.

Emnet bygger på de faglige tilnærmingsmåtene som vektlegger ordinært arbeid som mål og middel i arbeidsinkludering («place - train»). Det er anbefalt å ha kjennskap til Supported Employment og femtrinnsprosessen på forhånd.

Helhetlig oppfølging i arbeidsinkludering krever kunnskap om:

Endringsprosessers dynamikk, mestringsstrategier i lys av empowermenttenkning, en salutogen forståelsen av helse, tverrfaglig samarbeid, arbeidsgiverperspektivet på arbeidsinkludering og arbeidsinkludering i et samfunnsperspektiv. I tillegg blir det undervist i relevant kunnskap innen jussen slik som: Midlertidig og fast ansettelse, prøvetidsordninger og taushetsplikt.

Undervisningen er lagt opp med forelesninger, diskusjon- og refleksjonsgrupper og praktisk trening der studentene får mulighet til å øve på kommunikasjonsferdigheter. Denne ferdighetstreningen gir anledning til å omsette teori i praksis, samtidig som studentene blir bevisst på hvordan tilbakemelding kan gis på en konstruktiv måte.

Emnet passer godt som påbygging til emnet Supported Employment

Anbefalt forkunnskap er kjennskap til Supported Employment og femtrinnsprosessen.

Innenfor et helse- og velferdssystem i rask endring, er det forventet at fysioterapeuter kan bidra i å kritisk vurdere tjenesten og delta i systematisk, kvalitetsforbedrende tiltak. Gjennom arbeidet med bacheloroppgaven får studenten erfaring med fordypning innenfor et avgrenset område, og mulighet for å utvikle kompetanse som er nødvendig for å kunne samarbeide i grupper som skal bidra i fagutvikling. Emnet gir også studentene trening i å uttrykke seg skriftlig med fagterminologi og innenfor rammene av et grunnleggende vitenskapelig arbeid. Detaljerte retningslinjer for bacheloroppgaven publiseres i universitetets læringsplattform.

Studenten skal etter å ha fullført emnet, ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• forhold som på individ-, system- og samfunnsnivå hemmer eller fremmer inkludering og tilknytning til arbeidsliv og utdanning for personer med ulike behov
• endringsprosessers dynamikk
• mestringsfremmende prosesser i lys av empowermenttenkning
• en salutogene forståelsen av helse
• arbeidsgiverperspektivet i ansettelses- og inkluderingsprosesser
• relevante lovverket knyttet til arbeidsinkludering for eksempel taushetsplikt og hvilket ansvar arbeidsgiver påtar seg ved ansettelse
• tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i arbeidsinkluderingsprosesser

Ferdigheter

Studenten

• kan drive endringsprosesser med fokus på å etablere eller opprettholde arbeidsforhold for mennesker med sammensatte utfordringer
• kan anvende faglig kunnskap for å bistå i relasjonen mellom arbeidssøker og arbeidsgiver
• evner å tilpasse sine arbeidsmåter til personers forutsetninger, livssituasjon og erfaringsbakgrunn
• kan kommunisere på måter som fremmer mestring
• kan tilegne seg ny kunnskap og forskning på inkluderingsfeltet

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i faglige og etiske utfordringer knyttet til arbeid med økt arbeidsdeltakelse av for mennesker med sammensatte utfordringer
• kan anvende faglig kunnskap og metoder i målrettet inkluderingsarbeid og kan reflektere over egen rolle og eget faglig ståsted

Bacheloroppgaven utføres normalt i grupper på 2-3 studenter. Ved prosjekter som har en tverrprofesjonell tematikk kan prosjektgruppen inkludere en student fra et annet bachelorprogram, dersom emneansvarlig ved begge program godkjenner dette.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, veiledning og selvstudie i prosjektgruppen. Ved oppstart arrangeres det prosjektskisseseminarer, inkludert et halvdags seminar med fremlegg av prosjektskissen og tilbakemelding på medstudenters prosjektskisse. Midtveis i prosjektperioden samles studentene for å presentere foreløpig prosjektstatus, samt gi medstudenter innspill til videre prosjektgjennomføring.

Studentene får tildelt veileder etter å ha levert prosjektskisse. Veiledning gis på grunnlag av skriftlig prosjektmateriale og konkrete spørsmål innsendt av studentgruppen i forkant av veiledningstime. Hver gruppe får to (2) timer veiledning på prosjektskissen under seminarene, og tre (3) timer individuell prosjektveiledning.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Deltakelse på seminar i forbindelse med fremlegg av prosjektskissen (halv dag).
• Prosjektskisse etter nærmere gjeldende kriterier. Prosjektskissen er gjenstand for faglig vurdering, og må være godkjent før prosjektarbeidet igangsettes.
• Fremlegg på midtveisseminar av prosjektstatus og eventuell risikovurdering av persondatahåndtering

Skriftlig bacheloroppgave i gruppe på 2-3 studenter, 6000 ord (+/- 10 %)

Ny og utsatt eksamen: Dersom bacheloroppgaven vurderes til F, har studenten rett til å levere inn omarbeidet versjon én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet.Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Michaela Nilsen