GLU-NOR-E2 Norwegian, 5-10 Grade, Module 2 Course description

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse ifølge Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om relevante teorier om lesing og leseopplæring
• har kunnskap om leseforståelse og lesestrategier
• har kunnskap om den gjeldende læreplanen for skolens norskfag
• kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske begrep og perspektiv
• har inngående kjennskap til ungdomslitteratur i ulike sjangre og god forståelse for hvordan denne litteraturen har utvikla seg over tid
• har kunnskap om barnelitteratur og litteratur som vender seg mot voksne lesere
• har kunnskap om hvordan gutter og jenter på ungdomstrinnet kan motiveres til lesing

Ferdigheter

Studenten

• kan skrive godt på nynorsk og bokmål
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
• kan stimulere den estetiske sansen til elevene
• kan bruke ulike vurderingsmåter i norskfaget
• kan sammenlikne tekster tematisk, estetisk og didaktisk
• kan sette sentrale norske tekster og et utvalg samiske tekster (i oversetting) inn i en historisk sammenheng og se dem i lys av nordisk og internasjonal litteratur
• kan lese, analysere og tolke tekster, se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell sammenheng
• kan legge til rette for arbeid med litterære tekster i et historisk, flerkulturelt og tverrestetisk perspektiv
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlige elevtekster for å fremme læring

Generell kompetanse

Studenten

• er sikker muntlig språkbruker og stødig i skriftlig bokmål og nynorsk
• kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
• kan bruke faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv

Siden faget er en integrert del av grunnskolelærerutdanningen, vil flere av læringsutbytteformuleringene stå sentralt i samarbeidet med faget pedagogikk og elevkunnskap og med de ulike trinnene i profesjonsutdanningens praksisopplæring.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidsmappa har fem oppgaver som studenten kan arbeide med i ulike versjoner.

• Mappetekst 1: Bokmelding. Omfang: 1000 ord +/- 10 prosent.
• Mappetekst 2: Respons på bokmelding: Digitale merknader i teksten og ca. 1/2 side kommentar etter meldingen.
• Mappetekst 3: Kommentar til respons på bokmelding. Omfang: Ca. 2 sider.
• Mappetekst 4: Elevtekstanalyse. Omfang; 2500 ord +/- 10 prosent.
• Mappetekst 5: Artikkel om barne- og ungdomslitteratur. Omfang: 3500 ord +/- 10 prosent.

Innleveringsmappe blir opprettet med faste tidsfrister for hver oppgave. Faglærer kan endre rekkefølgen på tekstene. Mappetekstene skal utformes og bearbeides digitalt, og godkjenning av tekstene er en forutsetning for å kunne gå opp til endelig mappeeksamen. Alle tekstene skal skrives på nynorsk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læring i norskstudiet forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene for emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Emne 2 har derfor følgende krav om deltakelse:

• Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante temaer. Form og innhold til kompensasjonsoppgavene presiseres av faglæreren.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Mappeeksamen. Vurdering av mappe med tre tekster valgt fra arbeidsmappe (se kapittelet

Arbeidskrav over) valgt av studentene, samt refleksjonsnotat (omfang: 1000 ord +/- 10 prosent). Målform: nynorsk. Det benyttes intern og ekstern sensor. Eksamen gjennomføres i andre semester.

Karakterskala

Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Ny/utsatt eksamen

Studenten leverer inn reviderte tekster med utgangspunkt i opprinnelig arbeidsmappe innen fastsatt frist. Det blir ikke gitt ny veiledning fra lærer.

Pensum Emne 2

Oppdatert 6. juni 2016.

FAGLITTERATUR

Barne- og ungdomslitteratur

Bache-Wiig, H. og Hærnes, S. L. (2013). «Barne- og ungdomslitteratur». I: Andersen, P.T. m.fl. (red.):

Litterær analyse. En innføring. Oslo: Pax. (s. 189 - 213). (24 sider)

Mjør, I. og Birkeland, T. (2012). Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar. (Kap. 1, 3 og 9.)Oslo:

Cappelen Damm Akademisk (Boka brukes også i emne 3 og emne 4) (59 sider)

Omdal, G. K. (2010). Grenseerfaringer Bergen: Fagbokforlaget. (s. 17 - 29) (12 sider)

Ommundsen, Å. M. (2006). All-alder-litteratur; litteratur for alle eller ingen? I: Ewo. J. & Sverdrup (red.).Kartet og terrenget. Linjer og dykk i barne- og ungdomslitteraturen, Oslo: Omnipax. (20 sider)

Slettan, S. (red.) (2014). Ungdomslitteratur - en innføring. Kap. 1, 2, 3, 6, 7 ( 71 sider)

Litteraturteori, litteraturdidaktikk og lesing

Andersen, P. T. m.fl. (red.) (2012). Litterær analyse. En innføring. (s. 9 - 56, s. 90 - 110, s. 213 - 242), (96 sider)

Bråten, I. (2007). Leseforståelse - komponenter, vansker og tiltak. I: Bråten (red.):

Leseforståelse. Oslo:Cappelen akademiske forlag. (s.45-82). (33 sider)

Penne, S. (2001). Norsk som identitetsfag , Oslo: Universitetsforlaget.

(333 sider).

Rekdal, A. M. (2004). Skolens gjenganger? Et pedagogisk blikk på Ibsen . Oslo: Universitetsforlaget

(s. 125 - 155), ( 30 sider) .

Roe, A. (2012). Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringa, Oslo: Universitetsforlaget (Kap.1, 4, 5 og 7)(90 sider)

Sivertsen, G. (2001). «Hva skal vi med skoleutgavene?» Norsklæreren 2001.nr. 3. (s28-31) (3 sider)

Sivertsen, G. «Holberg - en bruksanvisning», Norsklæreren 2016. (2.s)

«Skardhamar, A-K. (2011). Litteraturundervisning. Oslo: Universitetsforlaget 170.s Brukast også i emne 3.

Songe-Møller, A. S. og Berggraf Sæbø, A. (2007). Ibsen og Holberg i skolen. Oslo:

Høyskoleforlaget. (s. 13-34) (21 sider)

Strand, T. (2009). Litteratur i det flerkulturelle klasserommet. Mangfold, migrasjon og muligheter, Oslo:Universitetsforlaget. (s. 7-17), ( 79 - 122) (43 sider) evt. flere og andre sider etter avtale.

Vederhus, I. (2011). Andvake i eit klasserom. I: Kolberg Jansson, B. & Skjong, S.

(red.). Norsk = Bokmål og nynorsk . Oslo: Det Norske Samlaget. (24 sider)

Totalt faglitteratur Emne 2: 1031 sider

SKJØNNLITTERATUR

Drama om oppvekst

To drama av Henrik Ibsen etter nærmere retningslinjer

Ett drama av Jon Fosse etter nærmere retningslinjer

Ett fritt valgt nyere nordisk drama

Romaner om oppvekst

Seks norske/nordiske romaner, for eksempel noen av disse (lista er ikke bindende):

Soga om Gisle Sursson (jf. islandsk film: "Den fredlause") eller en annen islendingesaga, evt. kongesaga eller biskopsaga (islandsk, norsk oversettelse)

Soga om Tristram og Isond

Aleksander Kielland: Gift

Amalie Skram: Afkom

Bjørnstjerne Bjørnson: En glad gutt eller Synnøve Solbakken

Christina Hesselholdt: Hovedstolen (på dansk)

Dag Solstad: Genanse og verdighet

Hanne Ørstavik: Kjærlighet

Inger Bråtveit: Siss og Unn.

Jon Fosse: Andvake

Mikael Niemi: Populærmusik från Vittula (på svensk)

Per Petterson: Ut og stjæle hester

Roy Jacobsen: Vidunderbarn

Lars Saabye Christensen: Beatles eller Halvbroren eller Maskeblomstfamilien

Sigrid Undset: Kransen

Tarjei Vesaas: Isslottet eller Fuglane

Torborg Nedreaas: Musikk fra en blå brønn

Tove Ditlevsen: Barndommens gade (på dansk)

Barne- og ungdomsbøker

8 barne- og ungdomsbøker etter nærmere retningslinjer.

OPPSLAGSVERK FOR ALLE EMNER

Andersen, P. T. (2012). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget

Birkeland, T., Risa, G. og Vold, K.B. (2005). Norsk barnelitteraturhistorie . Oslo: Det Norske Samlaget

Claudi, M. B. (2010). Litterære grunnbegreper . Fagbokforlaget. (197 sider)

Lothe, J., Refsum, C. & Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon . Oslo: Kunnskapsforlaget

Faarlund, J. T., Lie, S. & Vannebo, K. I. (1995). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget Grepstad, O. (1997). Det litterære skattkammer. Sakprosaen i teori og retorikk. Oslo: Samlaget

Johnsen, E. B. og Eriksen, T.B. (red.) (1998). Norsk litteraturhistorie. Sakprosa. Bind I og 2. Oslo: Universitetsforlaget

Nynorskordboka og bokmålsordbok. For eksempel ordbøkene Lingua fra Kunnskapsforlaget, som ble revidert i 2009 og fikk flere ordklassebetegnelser i tråd med ny ordklasseinndeling

(nettressursene nevnt under er oppdatert fra høsten 2012)

Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK06 (Utdanningsdirektoratet, 2013)

Det tas forbehold om endring/revidering av pensumlitteraturen. Endring/revidering av pensumlitteraturen vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder godkjenner foreslåtte endringer.