GLPEL2ÅR5-10 null Course description

Begge deleksamener: Intern og ekstern sensor

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og vil derfor primært forberede studentene for undervisning i grunnskolen. Men studiet kvalifiserer også til å gå videre over i en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (inn på 2. året). Studiet egner seg også meget godt for de som ønsker seg en pedagogisk rettet idrettsutdannelse med mål om å fungere som trener for barn og unge i den frivillige, organiserte idretten.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner.

For eksterne søkere kreves generell studiekompetanse/realkompetanse.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Kroppsøving 2 består av fagområdene:

• Kropp, læring og undervisning 2
• Aktivitetslæring og -undervisning 2
• Kropp, funksjon, trening 2

Kropp, læring og undervisning 2

Studentene skal kunne analysere og bruke læreplanen i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. Fagets egenart gjør at det stilles særskilte krav til klasseledelse og lærerrollen i kroppsøving. Studentene skal lære å vurdere elevers læring og utvikling i faget, og bli kjent med begrepenevurdering for læring og vurdering av læring.

Tilpasset opplæring, kjønnsdelt undervisning og leik som pedagogisk metode er andre sentrale temaer. Det tverrfaglige perspektivet blir spesielt vektlagt gjennom fokuset på uteskole og fysisk aktiv læring som begrep. Mangfold, den flerkulturelle skolen, interkulturell læring og inkluderende læringsaktiviteter er andre sentrale tema i faget. Studentene vil også få kjennskap til hva om kjennetegner et godt læringsmiljø i kroppsøving, og hvordan de kan utvikle elevenes motivasjon og selvoppfatning i og gjennom kroppsøving.

Aktivitetslæring og -undervisning 2

I dette emnet videreføres naturlig nok flere av temaene i Kroppsøving 1, samtidig som studentene også vil få innføring i enda flere aktivitets- og bevegelsesformer som de trenger i sin undervisningspraksis.

• Lag-/ballspillkurset i Kroppsøving 2 er i stor grad en forlengelse av temaene i Kroppsøving 1. Det nye i dette kurset er at studentene skal få erfaring i å utarbeide egenutviklede ballspill, og gjennomføre studentstyrt ballundervisning.
• I Kroppsøving 2 vil individuelle aktiviteter i den norske kulturarven, som ski og skøyter, stå sentralt. Emnet vil også innbefatte et eget kurs med vekt på akrobatikk og turn, og vektlegge hvordan ulike læringslandskap kan skape bevegelsesglede og fysisk-motorisk utvikling. Alternative bevegelsesaktiviteter, som parkour og andre moderne ungdomsaktiviteter, skal gi studentene en innføring i hvordan man kan legge til rette for og organisere undervisning i ulike arenaer i nærområdet.
• I dansen er kroppen instrumentet og er grunnleggende knyttet til utvikling av den enkeltes identitet og egenverdi. Sentralt i emnet står det å eksperimentere med kropp og rytmer, lære danser fra ulike kulturer og skape egne danser.
• Friluftsliv skal forberede studentene til å kunne oppholde seg i naturen, og kunne ta med egne elever på tur i skog og mark. I kurset skal studentene gjennomføre en vintertur i nærområdet over tre dager med to overnattinger ute. Oppakking, bekledning og orientering er sentrale læringsområder. I kurset friluftsliv inngår også et femdagers skikurs som innbefatter ulike former for skiaktiviteter.
• Leikens plass i dagens barnekultur har også en sentral plass i Kroppsøving 2, der studentene vil få øving i planlegging og tilrettelegging av leik i ulike miljøer.

Kropp, funksjon, trening 2

Temaet består av fysiologi og treningslære, og skal gi studentene kunnskap om hvordan man kan planlegge og gjennomføre fysisk aktivitet og trening for å skape kroppslig utvikling i kroppsøvingsfaget. Temaet består av både praktisk og teoretisk undervisning.

Eksamen på Kroppsøving 1 består av to deleksamener:

Deleksamen 1: Praktisk-muntlig eksamen

Deleksamen 1 er en praktisk-muntlig eksamen, der den praktiske gjennomføringen skjer i gruppe, mens den muntlige delen er individuell. Det gis én individuell karakter på denne deleksamenen.

• Par/gruppe.
• Forberedelse 24 timer til utarbeidelse av felles øktplan med bakgrunn i trukket tema. Alle hjelpemidler tillatt.
• Praktisk gjennomføring: 60 minutter per gruppe, hvor hver student har ansvaret for 15 minutter.
• Muntlig prøve: 15 minutter per student.
• Intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2: Skriftlig skoleeksamen under tilsyn

Deleksamen 2 er en individuell skriftlig eksamen under tilsyn.

• 4 timer.

Avsluttende karakter i Kroppsøving 1 (30 studiepoeng) oppnås når begge deleksamenene er gjennomført med bestått karakter. Deleksamenene vektes likt.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Praktisk-muntlig eksamen kan også arrangeres individuelt.

Avsluttende karakter i Årsstudium i Kroppsøving (60 studiepoeng) oppnås når G5KRØ3110 og G5KRØ3210 er gjennomført med bestått karakter. Emnene vektes likt ved samlet karakter.

Emnet er en innføring i det å være lærer i kroppsøving på 5-10. trinn i grunnskolen. Studentene skal utvikle kunnskap omkring kroppen som redskap for utvikling av de fysisk-motoriske ferdighetene gjennom ulike bevegelsesaktiviteter og trening. Det legges vekt på å knytte teori til praksis, for å utvikle en bredere kunnskap og forståelse om kroppslig læring i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv. Friluftslivsundervisningen vil være knyttet til ulike årstider, og kreve økt involvering fra studentene i så vel planlegging som gjennomføring av turene.

Det legges vekt på undervisningskompetanse i idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftsliv, leik og dans, samt tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur. Kunnskap om hvordan kroppsøving bidrar til elevens helhetlige utvikling, står sentralt.

Fagdidaktikken i emnet bygger på en praktisk tilnærming. Studentene får prøve seg i ulike bevegelsesaktiviteter og i variert undervisning i kroppsøving. Samtidig må studentene reflektere rundt hvordan dette er egnet til å fremme kroppslig læring, motivasjon, positiv selvforståelse, helse og bevegelsesglede for alle elever. Samarbeid med praksisskole er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet. Den fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis.

Veiledet praksisopplæring

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 5.-10. trinn i grunnskolen. Praksisopplæringen i fjerde studieår er 10 dager i høstsemesteret, og hovedtema i praksisperioden vil være planlegging av undervisning og klasseledelse i kroppsøving, inkluderende læringsmiljø, profesjonsetikk, tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Eksterne studenter, som ikke er tatt opp til den fireårige grunnskolelærerutdanningen, skal ha 20 dager veiledet praksis, 10 dager i høstsemesteret og 10 dager i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted. Hovedtema er det fagdidaktiske møtet med vekt på at studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærer og i samarbeid med medstudenter.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om kroppsøvingsfagets formål, egenart og legitimering og forbindelse til andre skolefag
• har kunnskap om hva som kan fremme bevegelsesglede for elever
• har kunnskap om menneskekroppens oppbygning og funksjon og dens betydning for motorisk - og kroppslig læring
• har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i et tverrfaglig perspektiv
• har kunnskap om forutsetninger for læring på bakgrunn av vekst og motorisk utvikling hos eleven
• har kunnskap om idretts- og bevegelsesaktivitet, friluftsliv, leik, dans og tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur
• har kunnskap om kroppen som symbol i dagens samfunn, med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barne- og ungdomskultur

FERDIGHETER

Studenten

• kan vurdere elevens kroppslige læring og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og læringsfremmende tilbakemeldinger
• kan utvikle og bruke egne ferdigheter og kunnskaper innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
• kan utforske egne kroppslige uttrykk og lede og gjennomføre skapende prosesser hvor bevegelseserfaring og refleksjon er sentralt
• kan tilrettelegge for læring av idretts- og bevegelsesaktivitet, friluftsliv, leik, dans og tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskulturen
• kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø.
• kan gi svømmeopplæring på 5-10. trinn og utføre livreddende førstehjelp og livberging i vann
• kan bruke leik som innfallsvinkel til læring og opplevelse innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
• kan legge til rette for dannelsesperspektivet og fair play i tilknytning til kroppsøving

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan drøfte på hvilken måte kroppsøving kan bidra til elevens allmenndanning
• kan bidra til nytekning og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har solid kunnskap om læringsressurser og læringsmateriell til bruk i skolefaget på 1.-7. trinn og til uformelle læreprosesser utenom skolen, som for eksempel på internett.
• har kunnskap om musikk og følelseskunnskap og om ulike sider ved musikkens virkning på sinn og kropp

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere ulike læreprosesser knyttet til musikk, dans/bevegelse og skolekonserter for trinn 1-7 og drøfte hvordan skolen og samfunnet kan legge til rette for slike opplevelser som en del av musikkopplæringen
• kan framføre et variert repertoar av musikk, musikalsk og uttrykksfullt, alene, og i samspill med andre i skolen og på andre opplæringsarenaer
• kan improvisere, komponere, arrangere og produsere, utøve og lede, og framføre musikk på konserter og i andre offentlige rom
• kan notere egne komposisjoner og legge til rette musikalsk materiale for ulike framføringsmål og for musikkundervisning og læreprosesser på trinn 1-7
• kan drøfte hvilken rolle uformelle opplæringsarenaer betyr for musikk- og danseopplæring av elever på 1.-7. trinn og hvilken virkning slike erfaringer kan ha for musikkopplæringen på skolen

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig musikkopplæring i samarbeid med skolens samarbeidspartnere og i tråd med gjeldende læreplan for grunnskolen

Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig eksamen under tilsyn på Kroppsøving 1 (deleksamen 2) kan avlegges:

• Arbeidskrav 1. Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen under tilsyn samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.
• Arbeidskrav 2: 80 % aktiv deltakelse på friluftslivskurs på Hudøy. Omfang er fem dager. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen under tilsyn samme studieår. Studenten må ta igjen kurset neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.
• Arbeidskrav 3: Godkjent livredningsprøve. Svømming er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i svømming. Det stilles krav om 80 % aktiv deltakelse i svømmekurset.
• Arbeidskrav 4: Godkjent orienteringsprøve. Orientering er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetansen hos studenter. Studenter som ikke oppnår godkjent orienteringsprøve, har krav på to nye forsøk i samme studieår.
• Arbeidskrav 5: Skriftlig innlevering i gruppe, antall sider 4000 ord +/- 10 %. Oppgaven skal med utgangspunkt i en valgt læringsteori gi kunnskap om fysisk-motorisk læring av en ny bevegelse eller øvelse, og hvilke fysiologiske adapsjoner som er forbundet med læring.