GLOB6100 Global Understanding Course description

x

Global forståelse er et samlingsbasert deltidsstudium over ett studieår, lagt opp for deg som er i arbeid og som har behov for økt kunnskap om globalisering, utviklingsspørsmål og utviklingssamarbeid. Ønsker du å styrke kompetansen din rundt Nord/Sør-forhold er dette kurset for deg! Kurset er tverrfaglig og har elementer fra geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap og økonomi. Det særegne med studiet er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å reise problemstillinger og utvikle dybdekunnskap om Nord/Sør-forhold og utviklingsspørsmål.

Emnet er i tillegg åpent for studenter med interesse for feltet og for alle med studiekompetanse som ønsker faglig påfyll om Nord/Sør og utviklingsspørsmål.

Målgruppen for studiet er:

• yrkesutøvere som arbeider med bistand og internasjonale spørsmål i private og offentlige organisasjoner eller driver informasjonsvirksomhet innenfor feltet
• lærere, helse- og sosialarbeidere og andre med behov for videreutdanning i internasjonale og flerkulturelle spørsmål
• studenter som ønsker å bruke studiet som en del av et utdanningsløp ved OsloMet - storbyuniversitetet eller andre høgskoler eller universiteter.

To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig.

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om utviklingsspørsmål
• har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om Nord/Sør-forhold
• har kunnskap om kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i viktige utviklingsregioner

Ferdigheter

Studenten

• har evne til elementær problemorientert analyse av utviklingsspørsmål
• har innsikt i kulturers betydning for menneskelig samhandling

Generell kompetanse

Studenten

• kan samle informasjon og kritisk vurdere kilder
• kan bearbeide og framstille skriftlig ulike typer informasjon etter samfunnsvitenskapelig metode
• kan samarbeide faglig gjennom gruppeprosesser med medstudenter

Historie, politikk og økonomi: Denne delen er viet økonomiske mekanismer, politiske prosesser og maktforhold både innad i enkeltland og i det globale systemet. Det legges vekt på internasjonal økonomi og internasjonale institusjoner, globalisering, utviklingsteorier og utviklingssamarbeid.

Befolkning, miljø og livsvilkår: Temaer er befolkningsutvikling, ressursgrunnlag og matproduksjon drøftes. Helsespørsmål blir belyst i tilknytning til befolkningsutvikling og livsvilkår.

Kultur, kunnskap og kjønn: I denne delen av studiet belyses grunnleggende kulturforståelse og søker å konkretisere hva kultur er gjennom å belyse begreper som nasjonalisme, etnisitet og religion. Emnet presenterer også et nærblikk på en såkalt tradisjonell kultur i et utviklingsland. Det legges vekt på forståelse av hvordan kjønn preger alle sider ved sosialt liv. Sammenhengen mellom kultur, kunnskap og utdanning blir studert i forhold til utvikling og sosial endring.

Kildekritikk og formidling: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) øker mengden og tilgjengeligheten av opplysninger, meninger og data. Dette krever økt evne til å finne informasjon og kritisk vurdere dens kvalitet og relevans. Måten kunnskap om land og folk i Sør formidles til folk i Norge på vil bli gjenstand for analyse og diskusjon

Emneplanen består av kompetanseområder fordelt på fem verkstedperioder. Studentene fordyper seg i, problematiserer og videreutvikler sin fagkompetanse. Fagteori inngår i emnet. Det er knyttet arbeidskrav til hver verkstedperiode. Fordypning i verkstedperiodene ses i sammenheng med profesjonsfaget og praksisopplæringen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Gruppeoppgave: Studentene skal levere inn en gruppeoppgave over en oppgitt oppgavetekst. Oppgaven er både en skriveøvelse, en øvelse i faglig samarbeid og et middel til å bli kjent med pensum. Frist for levering vil være i første halvdel av november. Oppgavens omfang skal være på 4000 ord (+/- ti prosent) / ca. ni til elleve tekstsider. Nærmere opplysninger om innhold og format vil studentene finne i læringsplattformen. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, kan en bearbeidet oppgave leveres innen gitt frist av faglærer. Det blir gitt skriftlig eller muntlig tilbakemelding på oppgaven.

Individuell oppgave: Studentene skal levere en individuell oppgave ut fra et selvvalgt tema. Oppgaven skal være både en faglig fordypning og en skriveøvelse. Den kan alternativt gjøres som en praktisk-pedagogisk oppgave som beskriver og reflekterer rundt et undervisningsopplegg, eller på annen måte knyttes til studentens arbeidssituasjon. Oppgavens omfang skal være på 3500 ord (+/- ti prosent) / ca. åtte til ti tekstsider. Valg av tema skal godkjennes av faglærer i begynnelsen av februar. Oppgaven skal leveres i midten av mars. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, kan en bearbeidet oppgave leveres innen gitt frist i mai. Det blir gitt skriftlig eller muntlig tilbakemelding på oppgaven. I tilfelle av for sen levering kan retten til tilbakemelding og levering av bearbeidet oppgave bortfalle.

Alle oppgaver og arbeider må være gjennomført og godkjent innen gitte frister. Dersom oppgaver ikke er levert og godkjent, får ikke studenten avlegge eksamen. Når arbeidskravene er oppfylt, gis det anledning til å avlegge eksamen neste gang det arrangeres ordinær eksamen.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om konsum, bærekraft og miljøproblematikk i fagområdet
• har kunnskap om materialer, redskaper og teknikker som er knyttet til fagområdet formgiving, kunst og håndverk
• har kunnskap om samtidens uttrykk innen kunst, design og arkitektur og kan bruke dette som referanse for skapende arbeid
• har kunnskap om ulike metoder innen skapende arbeid som f.eks. intuitive og analytiske prosesser, ideutvikling og problemløsning, entreprenørskap
• har kunnskap om redskapsbruk, materialbruk og produksjon i et bærekraftig perspektiv ut fra helse, miljø og sikkerhet
• har kunnskap om innovasjon, forskning og utviklingsarbeid innen fagfeltet

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere, drøfte, anvende og vurdere faglig kunnskap på teoretiske og praktisk-estetiske problemstillinger
• kan utforske og vurdere samspillet mellom materialer, redskaper og teknikker i praktisk arbeid, innen tradisjon og nyskaping
• kan definere og utføre et FoU-arbeid innen fagområdet
• kan bruke digitale medier til innhenting av kunnskap som kreativt utforskende verktøy i designprosesser
• kan anvende fagdidaktisk kunnskap og erfaring fra praksis som grunnlag for skapende arbeid og undervisning

Generell kompetanse

Studenten

• kan inspirere, motivere og veilede i kreative og utforskende arbeidsformer
• kan gjøre rede for sentrale metoder og tilnærmingsmåter for innhenting av kunnskap på fagområdet
• kan vurdere og formulere fornyingsbehov i faget
• kan drøfte og vurdere feltet formgiving, kunst og håndverk som grunnlag for mulige yrkesvalg for elever

Studiet består av følgende kompetanseområder i verkstedsperioder, som er faglige fordypningsområder der en både jobber individuelt og i gruppe:

1. Tegning og farge.
2. Design.
3. Arkitektur og omgivelser.
4. Entreprenørskap og innovasjon.
5. Fordypningsperiode i valgbare kompetanseområder.

Arbeidet med kompetanseområdene må ses i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i profesjonsfaget (se egen emneplan for både praksisopplæringen og profesjonsfaget). Alle sentrale aspekter ved kompetanseområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid.

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, selvstudium og ulike former for gruppearbeid. Arbeidsmåtene omfatter også opplæring i ulike veilednings- og vurderingsformer underveis. Skapende arbeid foregår på verkstedene og det legges vekt på en utforskende arbeidsmetode.

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

Arbeidskrav:

• Dokumentasjon av praktisk/teoretisk arbeid fra kompetanseområdene. Se undervisningsplaner for de aktuelle faglige kompetanseområdene som inngår i studiet. Vurderes til godkjent/ ikke godkjent.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen

Det kreves minimum 80 prosent frammøte i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er obligatorisk krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse.

• Faglige innføringer knyttet til demonstrasjoner.
• Drøftingsseminarer og vurderinger underveis i periodene og ved avslutning av obligatoriske studieoppgaver.
• Erfaringsinnhenting i verksteder og laboratorier.
• Gruppeprosjekter.
• Forberedelse, planlegging, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæring.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om obligatorisk undervisning.

Alle hjelpemiddel tilltat

Gitte Skjønneberg

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

x