G5RLE2100 Religion and Ethics, 5-10 Grade, Module 1 Course description

Eksamensform

Femtimers skriftlig individuell eksamen under tilsyn.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Emnet skal gi grunnleggende kultur- og religionsforståelse. Emnet omfatter de religiøse tradisjonene jødedom, kristendom og islam og deres grunnleggende ideer og praksiser. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på historiske perspektiver og grunnleggende prinsipper, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• grunnleggende kultur- og religionsforståelse
• religionshistorie og religionsvitenskapelig tenkemåte
• grunnskolefagets historie i hovedtrekk; begrunnelse, innhold og formål
• religions- og livssynsmangfoldet i grunnskolen
• jødedom, kristendom og islam: grunnleggende trosinnhold og oppfatninger, praksis, etikk og estetiske uttrykk
• jødedom, kristendom og islam: innhold og betydning av religiøse seremonier og høytider, kunnskap om hellige rom
• jødedom, kristendom og islam: ulike forståelser av gud/det guddommelige og ulike forståelser av forholdet mellom tradisjonene
• jødedom, kristendom og islam: hellige teksters hovedinnhold, historiske bakgrunn og sentrale fortellinger
• kristendommens historie fram til og med reformasjonen
• sentrale arbeidsmåter og vurderingsformer i faget i forhold til de aktuelle trinnene

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en inkluderende undervisning som gir rom for ulike perspektiver på religion og livssyn
• planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og de flerkulturelle utfordringene
• sette seg inn i unges tanker og forestillinger om religiøse og filosofiske spørsmål og kan samtale med dem om dette
• samtale med unge om forhold som oppstår i forbindelse med vanskelige livssituasjoner
• bruke sentrale arbeidsmåter med vekt på dialog, utforskning, sammenlikning og kritisk og analytisk arbeid i undervisning og læring
• samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget
• gjennomføre tilpasset opplæring i RLE, blant annet med hensyn til elevar med bakgrunn i ulik tro og ulike livssyn
• legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen
• kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
• reflektere kritisk over innholdet i faget, over verdimålsettingene for faget og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvelsen
• bruke internett og digitale læremidler på ein kritisk og pedagogisk måte i undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

• har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
• kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
• har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen

15 sider notater. Sidene må være paginerte.

Se fagplanen.

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende-RLE lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

• Deltakelse i to fagdidaktiske verksteder: fortellingsverksted og digitale læremidler i RLE-undervisningen.
• Individuell veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven.
• Deltakelse på ekskursjon til Den norske kirke, synagoge og moské. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonen er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket.

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Samfunnsfag 2 mens de fortsatt er aktive på Samfunnsfag 1, kan få opptak uten å ha fullført Samfunnsfag 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Samfunnsfag 2 krever fullført Samfunnsfag 1 eller tilsvarende.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om norsk historie
• har kunnskap om natur- og samfunnsgeografiske hovedtrekk i Norge
• har kunnskap om samarbeid og konflikt omkring bærekraftig utvikling og ressursutnyttelse
• har kunnskap om ideologier, makt og det norske styringssystem
• har kunnskap om medborgerskap, demokrati og demokratiseringsprosesser
• har kunnskap om FN og menneskerettigheter i et nasjonalt og globalt perspektiv
• har kunnskap om samene som urfolk og de nasjonale minoritetene
• har kunnskap om kulturelt mangfold, globalisering og migrasjon
• har kunnskap om sosialisering, identitetsdanning og ulikhet i et samfunnsfaglig perspektiv
• har kunnskap om digital dømmekraft og samfunnsdeltakelse

Ferdigheter

Studenten

• kan fremme bærekraftig handlingskompetanse hos elevene
• kan arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring og respekt for mangfold og bruke dette som en ressurs i arbeidet med elevene
• kan trene elever til digital dømmekraft og bruke digitale kanaler til aktivt demokratisk medborgerskap
• kan sammenligne og forklare ulikhet i levekår i forskjellige deler av verden.
• kan forstå og anvende statistikk og måltall på en hensiktsmessig måte klasserommet
• kan fremme politisk sosialisering hos barn og unge

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for demokratisk læringsfellesskap
• kan stimulere til at elevene kan undersøke selv, samarbeide og ta ansvar
• kan stimulere til kritisk tenkning hos elevene sine
• kan reflektere kritisk omkring læremidler og læringsressurser i samfunnsfag

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

Refleksjonsnotat om norsk politikk

Individuelt didaktisk refleksjonsnotat der temaet er knyttet til ekskursjon til Stortinget eller en annen viktig samfunnsinstitusjon. Refleksjonsnotatet skal inneholde forberedelse til ekskursjonen, didaktiske begrunnelser og refleksjoner omkring relevant arbeid. Opplegget skal forankres i gjeldende lærerplan. Omfang 1000 ord (+/-10 %), minimum fem elektroniske bilder.. Formålet med arbeidskravet er å få kjennskap til ekskursjon som undervisningsmetode i demokratiopplæringen.

Prosjektarbeid om bærekraftig utviklingStudentene arbeider i grupper på tre til fem studenter som utformer og undersøker en problemstilling knyttet til bærekraftig utvikling. Prosjektarbeidet skal munne ut i en muntlig presentasjon på ca. 15 minutter. Formålet med arbeidskravet er å få erfaring med prosjektorganisert gruppearbeid som arbeidsmåte innen utdanning for bærekraftig utvikling.

Deltakelse på eksamensseminar

Deltakelse på eksamensseminar der studentene legger fram løsningsforslag til tenkte eksamensoppgaver. Omfanget av presentasjonene er ca. 10 minutter.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.