G5MUS3200 Music, 5-10 Grade, Module 4 Course description

Se fagplanen.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har solid kunnskap om analoge og digitale læringsressurser og læringsmateriell som er utviklet til bruk i skolefaget på 5.-10. trinn og til uformelle læreprosesser utenfor skolen, som for eksempel på internett, og kunne vurdere disse kritisk
• har kunnskap om kjennetegn på et mangfoldig og inkluderende læringsmiljø og fellesskap for musikalsk læring for 5.-10. trinn
• har kjennskap til historien til profesjonsrelevante sider av musikkfaget som vitenskaps- og utøvingsfag
• har kunnskap om musikk og følelseskunnskap og om ulike sider ved musikkens virkning på sinn og kropp, særlig med vekt på musikalsk ungdomskultur

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere ulike læreprosesser knyttet til musikk, dans/bevegelse og skolekonserter for 5.-10. trinn og drøfte hvordan skolen og samfunnet kan legge til rette for slike opplevelser som en del av musikkopplæringen
• kan framføre et variert repertoar av musikk, musikalsk og uttrykksfullt, alene, og i samspill med andre i skolen og på andre opplæringsarenaer
• kan improvisere, komponere, arrangere og produsere, utøve og lede, og framføre musikk på konserter og i andre offentlige rom
• kan notere egne komposisjoner og legge til rette for musikalsk materiale for ulike framføringsmål og for musikkundervisning og læreprosesser på 5.-10. trinn
• kan vurdere og analysere musikk med utgangspunkt i teori om estetikk og kulturutvikling
• kan vurdere, analysere og delta i varierte fagdidaktiske forskings- og utviklingsprosesser

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig musikkopplæring i samarbeid med skolens samarbeidspartnere og i tråd med gjeldende læreplan for grunnskolen
• kan vurdere ulike verktøy for elevvurdering i musikkfaget og sammenlikne med tilsvarende for andre fagområder, og kommunisere grunnlaget for vurdering til elever, foresatte, kollegaer og skoleledelse

Ingen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 4 kan avlegges:

• Innlevering av tre arrangeringsoppgaver og godkjent arbeidskravprøve i arrangering. Arrangeringsprøven har et omfang på to timer.
• Arbeidskravprøve i kor- og ensembleledelse. Varighet: maks. ti minutter.
• Skolekonsertprosjekt. Tidsramme for konserten: 35 minutter.
• Muntlig framlegg i grupper på fire til fem studenter knyttet til fordypningstema i musikkorientering. Varighet: ca. 30 minutter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til -godkjent- eller -ikke godkjent-. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen -ikke godkjent-, har anledning til maksimum én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 prosent tilstedeværelse) i følgende emner:

• Spill på hovedinstrument.
• Metodiske emner inkludert klassesang og digital kompetanse.
• Arrangering (dersom ikke annet er avtalt).
• Kor- og ensembleledelse.
• Skolekonsertprosjekt.

Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen.

• Det flerkulturelle perspektivet i faget: Utdanningen skal gi studenten kompetanse til å arbeide i en skole preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Den flerkulturelle skolen og refleksjonen knyttet til det å møte elever med ulik kulturell, religiøs og livssynsmessig bakgrunn er et sentralt perspektiv i RLE, og faget gir viktig kunnskap om kulturelle, religiøse og livssynsmessige forhold. Denne kunnskapen i kombinasjon med etisk kompetanse er en forutsetning for å kunne møte også elever med minoritetsbakgrunn på en adekvat måte. Gjennom praksisperiodene vil studenter få erfaring med kulturmangfoldet i skolen. Studenten skal tilegne seg redskaper som gjør hun/han i stand til å møte og forstå forskjellighet, og bruke mangfoldet som en ressurs i klasserommet. Opplæringsloven framhever grunnverdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i FNs menneskerettigheter. Gjennom utdanningen skal studenten tilegne seg en bred kulturforståelse og et reflektert forhold til disse verdiene og til ulike kulturtradisjoner, slik at hun/han blir trenet i å drøfte brytninger i det flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen. Studenten skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, knyttet til språk, religion og andre faktorer. Høgskolen i Oslo og Akershus har også en særlig storbyprofil, og utdanningen skal gi studentene perspektiver på byen som arena for kulturmangfold og arena for samhandling.
• Grunnleggende ferdigheter i faget: RLE-faget bidrar til å utvikle de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Teksttolkning, sjangerbevissthet, muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og saksframstilling er viktige i faget. I faget arbeides det også med ulike typer semiotiske ressurser som bilder, arkitektur og musikk i tillegg til de språklige ressursene.
• Digital kompetanse i faget: IKT og digitale medier brukes både som studiefaglig hjelpemiddel og som ressurs for utvikling av studentens fagdidaktisk digitale kompetanse. Sentral her vil være bruk av digitale medier for å skape gode læringsmiljøer for elever.
• Seksjonen samarbeider med seksjon for digital kompetanse om integrering av digital kompetanse i faget. Studenten skal kunne gjøre bruk av Internett for å finne relevant informasjon og kunne vurdere denne informasjonen kritisk i forbindelse med fordypningsoppgave og prosjektarbeid. Studenten skal lære å publisere nettsider, lage enkle digitale læremidler, og vil også få erfaring med ulike typer av presentasjonsverktøy. Studenten vil også få opplæring i nettikette, personvern og opphavsrett.
• Kjønns- og likestillingsperspektivet i faget: Kjønns- og likestillingsperspektivet er en sentral dimensjon i arbeidet med religions- og livssynstradisjoner, filosofi og etikk.
• Vurderingskompetanse i faget : Arbeidet med RLE skal bidra til å utvikle vurderingskompetanse, også når det gjelder karaktersetting, med sikte på de høyere trinnene i grunnskolen.
• Forsknings- og utviklingsperspektiv : Studentene skal gjennom ulike aktiviteter og skriftlige arbeider utvikle bevissthet om kravene til vitenskapelig forskning og framstilling, med vekt på saklighet og objektivitet. Det innebærer å forstå og beherske ulike sjangre og kunne skille mellom en vitenskapelig artikkel og en personlig meningsytring. De skal beherske forskjellen mellom et faglig utenfra- og faglig innenfra-perspektiv i møte med kulturelle og religiøse tradisjoner, og hvilke konsekvenser det får for undervisningen.
• Kompetanse mht. overganger : Studenten skal kjenne til hensyn som knytter seg til overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring.
• Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i faget: Studenten skal utvikle kompetanse på tilpasset undervisning med tanke på kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold. Her er det spesielt fokus på fortellingsdidaktikk, dialog i skolen, filosofi med barn, bruk av ekskursjoner som arbeidsmåte og bruk av digitale media og verktøy.
• Kompetanse til å vurdere grunnlagsspørsmål: Her inngår yrkesetisk refleksjon, etiske modeller og ulike syn på syn etikk.
• Endrings- og utviklingskompetanse: RLE er et ressurs- og modningsfag for studentens utvikling, refleksjon og handlingskompetanse i møte med den flerkulturelle skolen.
• Sosial kompetanse: Her vektlegges samarbeid mellom hjem og skole, og arbeid med det sosiale miljøet i klassen.
• Tverrfaglighet : RLE-faget har mange tilknytningspunkter til de andre fagene i allmennlærerutdanningen. Den estetiske dimensjon, konkretisert gjennom f. eks. bildekunst, fotografi, arkitektur, sang og musikk, skal være integrert i fagstoffet. Den estetiske siden av faget åpner for samarbeid med fagene kunst- og håndverk, musikk og IKT. Faget har også en rekke tilknytningspunkter til norsk og samfunnsfag. Sammenhenger mellom fagene vil bli tydeliggjort i undervisningen.
• Danningsperspektivet i faget : I RLE-faget skal studentene bli i stand til å innta en ansvarlig samfunnsrolle. Studentene skal skaffe seg en profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne som gjør dem i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger hos elever og i samfunnet utenfor skolen. I begrepet danning ligger utviklingen av menneskelig dømmekraft og handlekraft som gjelder i alle forhold der studenten og læreren møter krav om å opptre moralsk og politisk ansvarlig. RLE-faget skal gjøre studentene i stand til å møte alle elever med toleranse og respekt. De skal utvikle bevissthet om hvordan det kulturelle mangfoldet kan forenes med demokratisk medborgerskap og ansvarlighet i møte med felles globale utfordringer.
• Yrkesrettingen i faget : Faget skal bidra til at studentene reflekterer over egen utvikling i yrkesutøvelsen som RLE-lærere, og utvikler forståelse for hva som kreves av en profesjonell fagutøvelse i RLE.

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

• Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema (i tredje studieår).
• Minst 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen.
• Deltakelse i fagdidaktisk verksted om filosofi. Det er krav om deltakelse i verkstedet fordi det faglige innholdet gir en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom pensumlitteraturen. Fravær fra verkstedet kan tas igjen ved at studenten deltar på utsatt verksted som blir arrangert senere i semesteret.
• Deltakelse på ekskursjoner til budhisttempel, og hindutempel. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket.

Individuell muntlig eksamen, omfang ca. 30 minutter, med utgangspunkt i pensum fra emne 1 og 2.

Avsluttende karakter i RLE1 oppnås når eksamener i G1RLE3100 og 3200 er gjennomført med bestått karakter.

Gradert karakterskala fra A til F.