G5MUS2200 Music, 5-10 Grade, Module 2 Course description

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. - 10. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 5. - 10. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Musikkfaget i grunnskolen har som mål å gi alle barn og unge musikkopplæring slik at de kan ta aktivt del i musikk gjennom aktivitetsformene musisering, komponering og lytting. I musikkstudiet i lærerutdanningene for grunnskolen er det derfor lagt vekt på å skape en god sammenheng mellom lærerstudentens egen musikalske og kunstneriske utvikling, og fagdidaktisk kompetanse til å planlegge, gjennomføre og reflektere over musikkundervisning.

Faget i lærerutdanningene skal gi grunnleggende innsikt i den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som flerkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapende kraft og uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentenes allmenne danning og faglige vekst og gi dem opplæring i å ta aktivt del i kultur-, skole- og fagutvikling i sitt framtidige yrke.

Arbeidet med faget vil omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfaglig samarbeid med andre fagområder og instanser utenfor skolen. Utvikling av de utøvende, personlige og kunstneriske sidene ved musikkfaget krever øving og modning over tid og vil stå sentralt i studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk
• kjenner til undervisningspraksis i samfunnsfag i grunnskolen
• har kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse
• har kunnskap om det norske politiske systemet, rettsvesen og samfunnsøkonomi
• har kunnskap om barns og unges rettigheter, demokrati og deltakelse
• har kunnskap om de historiske forutsetningene for det moderne Norge og utviklingen av det norske demokratiet.
• har kunnskap om industrialisering, samt sammenhenger mellom naturgrunnlag, bosetting, næringsveier og miljø
• har kunnskap om sentrale utviklingstrekk i Sápmi
• har innsikt i sentrale begreper og forhold knyttet til identitet og mangfold i det flerkulturelle Norge

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning
• kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter
• kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
• kan arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag
• kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
• kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt perspektiv med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper

Generell kompetanse

Studenten

• kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene
• kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
• kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv
• kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig
• kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn
• har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget

Se fagplanen.

Eksamenen er en individuell skriftlig hjemmeeksamen i fagdidaktikk. Omfanget er på 3200-4000 ord eksklusiv litteraturliste og eventuelle vedlegg. Skrifttype og -størrelse: New Times Roman, 12. pkt. Linjeavstand 1,5. For referanser benyttes APA-stil.

Det benyttes intern og ekstern sensor. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen.

Pensum i emne 2

1128 s.

Musikkorientering (391 s.)

Espeland, Magne (2001) Lyttemetodikk studiebok , s. 15-45, 87-99, 109-123. Bergen: Fagbokforlaget. 59 s.

Nesheim, Elef (2004) Musikkhistorie , s. 10-363. Norsk Musikforlag. 353 s.

Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis , s. 87-106, 181-198. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 38 s.

Metodikk (219 s.)

Glad, Åse Løvseth (2012) Dans på timeplanen. Tell forlag. Div. utdrag, ca. 100 s.

Neby, Thor (2001) Verden i samspill . Oslo: Norsk Musikforlag. 45 s.

Ophus, Tone (2014) Sang, spill og sprell 1. Sang og rytmikk for barn 6-13 år. Oslo: Norsk Noteservice. Utdrag, 14 s.

Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 216-231, 282-300.Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 35 s.

Lyttestoff. 50 s.

Fagdidaktikk (210 s.)

Bergman, Åsa (2003) "Från Pippi till punk". I: Eva Ahlstedt (red.) Gränser, Humanistdagboken 2003, no. 16, s. 41-46. Göteborg: Humanistiska fakultetsnämnden vid Göteborgs universitet.

Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk . Revidert utgave, s. 59-69,140-147,164- 173. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 29 s.

Johansen, Geir (2003) "Musikkfag, lærer og læreplan". I: Johansen, Geir, Kalsnes, Signe og Varkøy, Øivind (red.) Musikkpedagogiske utfordringer, s. 11-121. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 11 s.

Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06, midlertidig utgave). Læreplan i musikk, s. 137-143. 7 s.

Mouritsen, Flemming (2002) "Child culture - play culture". I: Mouritsen, Flemming og Qvortrup, Jens (eds.)Childhood and Children's Culture, p. 14-42. Odense: University Press of Southern Denmark. 29 s.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (2011) Kunst- og kulturopplæring i Norge 2010/2011. Sammendrag på norsk av kartleggingen "Arts and cultural education in Norway". Bodø: Universitetet i Nordland. 18 s.

Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 39-53.Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 15 s.

Strobelt, Michael (2009) "Lek og dannelse - en idéhistorisk skisse. I: Isaksen, Bjarne (red.) Musikk med leik - leik med musikk, s. 23-43. Oslo: Universitetsforlaget. 21 s.

Varkøy, Øivind (2000) Hvorfor musikk? En musikkpedagogisk idéhistorie, s. 11-34, 47-52, 87-96, 143-155. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 52 s.

Varkøy, Øivind (2003) Musikk - strategi og lykke , s. 9-30.Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 22 s.

Hørelære, arrangering, komponering og digital kompetanse (158 s.)

Jeffs, Roger (2008), Arrangering og komponering , s.1-98 Oslo: Gyldendal. 97 s.

Ophus, Tone (2011) Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse , s. 108-135, 169-176, 221-224. Oslo: Norsk Musikforlag. 40 s.

Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 264-281. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 18 s.

Noter og kompendium med stoff om ulike arrangeringsmåter og -teknikker. 100 s.

Sangbøker og noter (ca. 150 s. til ulike formål per semester)

Studenten velger minst én av følgende:

Gravlie, Tom (1997) Sang for alle . Oslo: Gyldendal undervisning. 483 s.

Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikforlag. 793 s.

Musikk i skolen (2008) Sang i Norge . 576 s.

Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. 319 s.

Noter fra ulike kilder (blant annet Internett) med sanger og stykker.

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.