G5KRØ3110 Physical Education 1 Course description

Emnet er en innføring i det å være lærer i kroppsøving på 5-10. trinn i grunnskolen. Studentene skal utvikle kunnskap omkring kroppen som redskap for utvikling av de fysisk-motoriske ferdighetene gjennom ulike bevegelsesaktiviteter og trening. Det legges vekt på å knytte teori til praksis, for å utvikle en bredere kunnskap og forståelse om kroppslig læring i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv. Friluftslivsundervisningen vil være knyttet til ulike årstider, og kreve økt involvering fra studentene i så vel planlegging som gjennomføring av turene.

Det legges vekt på undervisningskompetanse i idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftsliv, leik og dans, samt tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur. Kunnskap om hvordan kroppsøving bidrar til elevens helhetlige utvikling, står sentralt.

Fagdidaktikken i emnet bygger på en praktisk tilnærming. Studentene får prøve seg i ulike bevegelsesaktiviteter og i variert undervisning i kroppsøving. Samtidig må studentene reflektere rundt hvordan dette er egnet til å fremme kroppslig læring, motivasjon, positiv selvforståelse, helse og bevegelsesglede for alle elever. Samarbeid med praksisskole er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet. Den fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis.

Veiledet praksisopplæring

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 5.-10. trinn i grunnskolen. Praksisopplæringen i fjerde studieår er 10 dager i høstsemesteret, og hovedtema i praksisperioden vil være planlegging av undervisning og klasseledelse i kroppsøving, inkluderende læringsmiljø, profesjonsetikk, tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Eksterne studenter, som ikke er tatt opp til den fireårige grunnskolelærerutdanningen, skal ha 20 dager veiledet praksis, 10 dager i høstsemesteret og 10 dager i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted. Hovedtema er det fagdidaktiske møtet med vekt på at studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærer og i samarbeid med medstudenter.

Individuell muntlig eksamen på inntil 30 minutter.

Gradert skala A-F

Vurderingskriterier:

• A: Fremragende. Fremragende prestasjon, som skiller seg klart ut. Vitner om særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene.
• B: Meget god. Meget god prestasjon som ligger klart over gjennomsnittet. Studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert.
• C: God. Gjennomsnittlig prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet.
• D: Nokså god. Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk.
• E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i det som presenteres når det gjelder fagkunnskap og fagforståelse. Det er mangelfull sammenheng i fremstillingene.
• F: Ikke bestått. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.

Kroppsøving 1 består av fagområdene:

• Kropp, læring og undervisning 1
• Aktivitetslæring og -undervisning 1
• Kropp, funksjon, trening 1

Kropp, læring og undervisning 1

Faget skal gi studentene evne til å reflektere over kroppsøvingsfagets legitimering og dets plass i skole og samfunn, og kjenne godt til innholdet i begrepene allmenndannelse, physical literacy og kroppslig dannelse. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om teorier som setter kroppslig læring og kroppen som erfaringsmedium i sentrum. De skal også få kjennskap til relevante teorier som forklare de biologiske utviklingsprosessene i forbindelse med læring av motoriske og idrettslige ferdigheter. Kroppen som symbol i kultur og samfunn står også sentralt, der spesielt kroppsøvingsfaget rolle og påvirkning på barn og unges kroppsbilde og fysiske selvoppfatning blir vektlagt. Helse- og fitnessdiskursen vil av den grunn være aktuelle tema i faget.

Aktivitetslæring og -undervisning 1

Dette fagområdet tar utgangspunkt i hovedområdene og kompetansemålene i læreplanen i kroppsøving, og søker å gi studentene fagdidaktisk kunnskap om og ferdigheter i de praktiske aktivitetene som det framkommer at de skal kunne undervise i. Her står ulike idrettsaktiviteter i form av lagidretter (fortrinnsvis ballspill), individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter og idretter sentralt, i tillegg til dans, friluftsliv og lekpreget aktivitet.

• De lagidrettene det undervises i er i all hovedsak rettet mot ballaktivitet og ulike ballspillformer. Balltilvenning, grunnleggende ballferdigheter (ballbasis) og tradisjonelle ball-leiker er sentrale temaer i Kroppsøving 1. I tillegg vil studentene få en innføring i våre tradisjonelle ballspill (basketball, fotball, håndball, innebandy, volleyball og badminton), og bli kjent med ulike modeller for ballspillundervisning i skole og idrett, og vurdere deres sterke og svake sider. I dette emnet vil studentene vil også bli introdusert for flere av de mer utradisjonelle ballspillene som i dag vokser fram (bl.a. kinball, angleball, bouncerball og tschoukball).
• Av individuelle idretter/aktiviteter vil studentene i Kroppsøving 1 få innføring i orientering med tilhørende bruk av kart og kompass, i tillegg til ulike grunnleggende bevegelser og aktiviteter som innbefatter løp, hopp og kast (friidrett). Kampsportaktiviteter, i form av tvekampøvelser og bryting, er et eget kurs, hvor studentene skal få kjennskap til hvordan disse aktivitetsformene kan benyttes i skolen.
• Friluftsliv skal gi studentene erfaring med opplevelse og mestring i natur. Naturen som matkilde, naturleikeplassen og turmetodikk er sentrale tema. Friluftslivundervisningen er organisert som egne kurs og temadager. Ett av kursene vektlegger sjømiljø, selvberging og livberging i vann. Studentene skal også i grupper planlegge, gjennomføre og evaluere en egentur i nærmiljø.
• Dans gir et viktig bidrag til barn og unges helhetlige læring og utvikling. Gjennom lekende utforsking av dansens grunnelementer får studentene bevegelsesutfordringer og erfaringer. Studentene vil få innføring i tradisjonelle danseformer i vår norske kultur. Sentralt i emnet står dans med utgangspunkt i dagens ungdomskultur.
• I kurset svømming/livredning vil vanntilvenning, innføring i ulike svømmearter, livreddende førstehjelp og livberging i vann være sentrale temaer. Målet er at studentene skal være i stand til å oppfylle de konkrete og detaljerte kompetansemålene i læreplanen som retter seg mot svømmeopplæringen og barn og unges svømmeferdigheter.

Kropp, funksjon, trening 1

Faget skal gi studentene kunnskap om barn og unges fysiske og motoriske utvikling. Kurset skal også gi studentene en innføring i kroppens oppbygning og funksjon (anatomi og fysiologi) som de vil ha nytte av i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. I tillegg vil man gjennom studiet legge vekt på å utvikle studentenes forståelse for hva som skaper og utvikler en bevegelse, både i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har solid kunnskap om læringsressurser og læringsmateriell til bruk i skolefaget på 1.-7. trinn og til uformelle læreprosesser utenom skolen, som for eksempel på internett.
• har kunnskap om musikk og følelseskunnskap og om ulike sider ved musikkens virkning på sinn og kropp

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere ulike læreprosesser knyttet til musikk, dans/bevegelse og skolekonserter for trinn 1-7 og drøfte hvordan skolen og samfunnet kan legge til rette for slike opplevelser som en del av musikkopplæringen
• kan framføre et variert repertoar av musikk, musikalsk og uttrykksfullt, alene, og i samspill med andre i skolen og på andre opplæringsarenaer
• kan improvisere, komponere, arrangere og produsere, utøve og lede, og framføre musikk på konserter og i andre offentlige rom
• kan notere egne komposisjoner og legge til rette musikalsk materiale for ulike framføringsmål og for musikkundervisning og læreprosesser på trinn 1-7
• kan drøfte hvilken rolle uformelle opplæringsarenaer betyr for musikk- og danseopplæring av elever på 1.-7. trinn og hvilken virkning slike erfaringer kan ha for musikkopplæringen på skolen

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig musikkopplæring i samarbeid med skolens samarbeidspartnere og i tråd med gjeldende læreplan for grunnskolen

Tema 4: Elevens utvikling og læring

• Individuelle elevforutsetninger (personlige, faglige, sosiale).
• Identitetsutvikling; mellom og ungdomstrinnseleven.
• Elevenes læringsprosesser.
• Elevrelasjoner, gruppeprosesser og samhandling.
• Kommunikasjon med elever og foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling.

Tema 5: Sosialisering og flerkulturelle perspektiv

• Sosialisering og oppvekstbetingelser.
• Skolens oppgaver: Danning og utdanning.
• Kjønnsidentitet og kjønnsroller.
• Media og ungdomskultur.
• Barn, ungdom og helse.

Tema 6: Tilpasset opplæring

• Reguleringer som gjelder elever og deres rettigheter.
• Elever med særskilte behov.
• Elever i spesielle livssituasjoner.
• Ulike differensieringsformer.
• Elevenes medbestemmelse og deltakelse.

Tema 7: Tilrettelegging for læring

• Utvikling av grunnleggende ferdigheter.
• Undervisnings- og arbeidsformer i skolen.
• Kartleggingsmetoder og vurderingsformer.
• Læringsstrategier.
• Rammefaktorer.

Eksamen på Kroppsøving 1 består av to deleksamener:

Deleksamen 1: Praktisk-muntlig eksamen

Deleksamen 1 er en praktisk-muntlig eksamen, der den praktiske gjennomføringen skjer i gruppe, mens den muntlige delen er individuell. Det gis én individuell karakter på denne deleksamenen.

• Par/gruppe.
• Forberedelse 24 timer til utarbeidelse av felles øktplan med bakgrunn i trukket tema. Alle hjelpemidler tillatt.
• Praktisk gjennomføring: 60 minutter per gruppe, hvor hver student har ansvaret for 15 minutter.
• Muntlig prøve: 15 minutter per student.
• Intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2: Skriftlig skoleeksamen under tilsyn

Deleksamen 2 er en individuell skriftlig eksamen under tilsyn.

• 4 timer.

Avsluttende karakter i Kroppsøving 1 (30 studiepoeng) oppnås når begge deleksamenene er gjennomført med bestått karakter. Deleksamenene vektes likt.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Praktisk-muntlig eksamen kan også arrangeres individuelt.

Avsluttende karakter i Årsstudium i Kroppsøving (60 studiepoeng) oppnås når G5KRØ3110 og G5KRØ3210 er gjennomført med bestått karakter. Emnene vektes likt ved samlet karakter.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Gradert karakter A-F.

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, og er også åpent for eksterne søkere.

Opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg er det krav om bestått Musikk 1 i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn eller tilsvarende.