G5KRØ3110 Physical Education 1 Course description

Emnet er en innføring i det å være lærer i kroppsøving på 5-10. trinn i grunnskolen. Studentene skal utvikle kunnskap omkring kroppen som redskap for utvikling av de fysisk-motoriske ferdighetene gjennom ulike bevegelsesaktiviteter og trening. Det legges vekt på å knytte teori til praksis, for å utvikle en bredere kunnskap og forståelse om kroppslig læring i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv. Friluftslivsundervisningen vil være knyttet til ulike årstider, og kreve økt involvering fra studentene i så vel planlegging som gjennomføring av turene.

Det legges vekt på undervisningskompetanse i idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftsliv, leik og dans, samt tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur. Kunnskap om hvordan kroppsøving bidrar til elevens helhetlige utvikling, står sentralt.

Fagdidaktikken i emnet bygger på en praktisk tilnærming. Studentene får prøve seg i ulike bevegelsesaktiviteter og i variert undervisning i kroppsøving. Samtidig må studentene reflektere rundt hvordan dette er egnet til å fremme kroppslig læring, motivasjon, positiv selvforståelse, helse og bevegelsesglede for alle elever. Samarbeid med praksisskole er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet. Den fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis.

Veiledet praksisopplæring

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 5.-10. trinn i grunnskolen. Praksisopplæringen i fjerde studieår er 10 dager i høstsemesteret, og hovedtema i praksisperioden vil være planlegging av undervisning og klasseledelse i kroppsøving, inkluderende læringsmiljø, profesjonsetikk, tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Eksterne studenter, som ikke er tatt opp til den fireårige grunnskolelærerutdanningen, skal ha 20 dager veiledet praksis, 10 dager i høstsemesteret og 10 dager i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted. Hovedtema er det fagdidaktiske møtet med vekt på at studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærer og i samarbeid med medstudenter.

ingen.

The students will acquire knowledge about cells, biological macromolecules and the most important chemical reactions that take place in cells. They will also develop skills in aseptic technique and growing of microorganisms, isolation and analysis of proteins and enzyme kinetics.;

I kroppsøvingsfaget kreves det varierte arbeidsformer, og sentrale deler av teorien vil derfor bli belyst gjennom forelesninger, praktisk undervisning og arbeid, studentledet undervisning, gruppearbeid, ekskursjoner, bruk av digitale verktøy, læringsplattform, veiledet praksis og aktiv deltakelse i prosjekter. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap og praktisk utprøving i ulike alternative aktiviteter, idrett, dans og friluftsliv, og kunne vurdere ulike undervisningsmetoder og arbeidsformer.

I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter. Denne praktisk-metodiske tilnærmelsen krever aktiv deltakelse og innsats av studentene. De får trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk lærerarbeid i kroppsøving. Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs høst og vinter.

Grunnleggende ferdigheter i kroppsøving

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i kroppsøving som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i kroppsøving. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom prosjekter, arbeidskrav og eksamener.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Kroppsøving skiller seg fra andre fag på flere måter. Bevegelsesglede er sentralt og elevens fysisk-motorisk kompetanse er svært synlig. Kroppsøvingsundervisningen foregår på flere ulike arenaer og studentene vil gjennom studiet få øve seg på å bli tydelige i sin lærerrolle. Studentene vil gjennom praksisperioder og studentledet undervisning (av medstudenter) få muligheten til å utvikle sine evner til å organisere og tilpasse undervisningen på ulike arenaer. I tillegg vil de bli utfordret på å løse hendelser på en måte som bidrar til å skape et positivt læringsmiljø, som motiverer for læring og utvikling.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring står sentralt i kroppsøvingsfaget, og det er et uttalt ferdighetsmål at studentene kan vurdere elevenes bevegelsesmønster og fysiske forutsetninger, så vel som psykososiale forutsetninger som grunnlag for tilrettelegging og organisering av undervisning, tilbakemelding og vurdering i kroppsøving. Studentene vil gjennom praksisperioder og studentinstruksjon få utfordringer i å klare å tilrettelegge for undervisning som kan gi alle elever likeverdige muligheter til å øve på og utvikle sitt fysisk-motoriske potensiale.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom praktisk og teoretisk undervisning og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever med og uten karakter.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Gjennom studiet tar vi opp kroppsøvingsfagets utfordringer i den flerkulturelle skolen. Studiet har et kjønns- og likestillingsperspektiv, og ser på betydningen av kjønn, etnisitet, kultur, klasse og religion for kroppsøvingsundervisningen. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som ensom en ressurs i kroppsøvingsfaget.

Yrkesretting

Kroppsøving er et fag med tett kobling mellom teori og praksis. Faget byr på stor variasjon og skal bidra til at studentene reflekterer over egen yrkesutøvelse og utvikler forståelsen for hva som kreves av en kroppsøvingslærer. Kroppsøvingsfaget skal forberede elevene til framtidig yrkesliv og bidra til deres personlige utvikling og dannelse.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen for Kunnskapsløftet i kroppsøving er laget for hele det 13-årige skoleløpet. Studentene blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på kroppsøvingsfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

Kroppsøving er et praktisk-estetisk fag, noe som preger både undervisningen, arbeidsmåter og arbeidskrav. Gjennom bruk av estetiske virkemidler og verktøy oppøver studentene sin kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere.

Internasjonale perspektiver

Bevegelse er grunnleggende hos alle mennesker. Fysisk aktivitet er på mange måter et internasjonalt språk, og norsk og internasjonal forskning bidrar til å videreutvikle feltet. På tvers av landegrenser er det mange fellestrekk i bevegelseskultur i form av leik, alternative aktiviteter, idrett, dans, svømming og friluftsliv. Studiet inneholder også noe engelsk litteratur som er med på å utvide studentenes internasjonale perspektiv på kroppsøvingsfaget.

Forskningsforankring

Kroppsøvingsstudiet er forsknings- og utviklingsbasert. Forskningsbaserte læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. Studentene skal utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og ta i bruk ny kunnskap.

Psykososialt læringsmiljø

Gjennom kroppsøvingsstudiet får studentene erfaring i, og kompetanse om, viktigheten av å skape et trygt og positivt læringsmiljø . Kroppsøving er et fag hvor elevenes kompetanse kommer tydeligere til uttrykk, og gjør således elevene mer sårbare. Studentene skal få kunnskap og kompetanse til å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Studenten skal kunne ha øye for elevenes psykiske helse og psykososiale risikofaktorer i skolehverdagen. Studenten skal også ha kunnskap om og kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Bærekraftig utvikling

Innenfor kroppsøvingsfaget er det særlig gjennom friluftsliv studentene vil få kunnskap om klima, miljø og utvikling. Dette vil gi studentene kompetanse i å støtte elevens læring om, holdninger til og handling for en fornuftig forvaltning av naturressurser og bærekraftig utvikling.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig eksamen under tilsyn på Kroppsøving 1 (deleksamen 2) kan avlegges:

• Arbeidskrav 1. Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen under tilsyn samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.
• Arbeidskrav 2: 80 % aktiv deltakelse på friluftslivskurs på Hudøy. Omfang er fem dager. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen under tilsyn samme studieår. Studenten må ta igjen kurset neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.
• Arbeidskrav 3: Godkjent livredningsprøve. Svømming er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i svømming. Det stilles krav om 80 % aktiv deltakelse i svømmekurset.
• Arbeidskrav 4: Godkjent orienteringsprøve. Orientering er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetansen hos studenter. Studenter som ikke oppnår godkjent orienteringsprøve, har krav på to nye forsøk i samme studieår.
• Arbeidskrav 5: Skriftlig innlevering i gruppe, antall sider 4000 ord +/- 10 %. Oppgaven skal med utgangspunkt i en valgt læringsteori gi kunnskap om fysisk-motorisk læring av en ny bevegelse eller øvelse, og hvilke fysiologiske adapsjoner som er forbundet med læring.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student:

• can explain the difference between the structure of prokaryotic and eukaryotic cells
• can explain the structure and function of the most important biochemical molecules:;carbohydrates, lipids, proteins and nucleic acids
• can explain the functions of enzymes and coenzymes and understand basic enzyme kinetic theories
• can describe the structure and function of biological membranes
• can describe metabolic processes such as glycolysis, the citric acid cycle, electron transport chains and photosynthesis
• can explain DNA synthesis (replication), RNA synthesis (transcription) and protein synthesis (translation) in prokaryotic organisms
• has a basic understanding of the growth, nutrient uptake and classification of microorganisms

Skills

The student is capable of:

• growing and identifying some types of microorganisms with the help of gram staining, microscopy, metabolism experiments and enzymatic;tests
• performing a growth experiment and constructing a bacterial growth curve
• using basic protein;isolation methods and analyzing the protein amount and purity with the help of gel electrophoresis and spectroscopy
• performing basic;enzyme kinetic experiments
• performing health risk assessments and classifying chemical compounds and solutions
• is capable of planning and performing biochemical experiments
• is capable of communicating the results of laboratory experiments both orally and in writing

Deleksamen 1: Praktisk-muntlig eksamen:

• Ingen hjelpemidler tillatt.

Deleksamen 2: Skriftlig skoleeksamen under tilsyn:

• Ingen hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til F.

Individual written exam under supervision, 3 hours.

The exam result can be appealed.

In the event of a resit or rescheduled exam, oral instead of written examination may be used.;In case of;an oral exam the result cannot be appealed.