G1PRA2 Practical Training, 2nd Year Course description

Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. I andre studieår er det spesielt lagt vekt på elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling.

Etter fullført praksisopplæring i andre studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om elevenes bakgrunn og utvikling som utgangspunkt for læring
• har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring
• har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet
• har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes måloppnåelse
• kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring
• kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap
• kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt om grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap
• har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse
• har innsikt i egen utvikling som lærer
• kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov

Det vil ofte være arbeidskrav knyttet opp mot praksis. Vurderingsrapporten viser hvilke arbeidskrav som til enhver tid gjelder. Det vil være arbeidskrav knyttet til studentenes valgte fag (30 studiepoeng).

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser det enkelte studieår (konkretisert i vurderingsrapporter). Studenten blir vurdert i gjennomføring av undervisning, ved deltakelse i veiledning og gjennom skriftlige refleksjonslogger. Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår.

I løpet av praksisperioden skriver studentene ukentlige refleksjonslogger. Innholdet i refleksjonslogger skal knyttes til relevante profesjonstema og vurdering av egen utvikling av lærerkompetanse.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en vurderingsrapport som er studentenes sluttvurdering. Vurderingsrapporten underskrives av praksislærer.

Vurdering av studenter i praksisopplæring er et felles ansvar mellom praksislærer, faglærer og rektor. Partene må avklare roller og oppgaver mht. vurdering.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Dersom en student vurderes til "ikke bestått" i en praksisperiode, skal praksisutvalget fatte endelig vedtak om karakteren. Studenter som blir vurdert til "ikke bestått" i en veiledet praksisperiode, kan fullføre det aktuelle semesteret. Deretter må studenten avvente videre studieprogresjon i ett år. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til "bestått" ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til "ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 4-5 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo.