G1PEL3100 Development of professional teacher role and identity Course description

Emnet bygger på de to første emnene og omhandler endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og globalt perspektiv. Dette innebærer kunnskap om skolen som organisasjon, skoleutviklingsarbeid, profesjonsetisk bevissthet og endringskompetanse som grunnlag for læreres samarbeid med elever, kolleger, foresatte og ulike instanser.

Emneplanen gjelder for fjerdeparten av pedagogikk og elevkunnskap. Emne 4 bygger på de tre første emnene og skal gi økt kunnskapsoversikt og trening i å kunne bruke flerfaglig utdanningsvitenskapelig forskning i arbeidsoppgaver som lærer. Hovedinnslag i emnet er bacheloroppgaven. Med denne oppgaven gjennomfører studenten et forskningsbasert og selvstendig skriftlig arbeid om en avgrenset problemstilling innenfor et selvvalgt temaområde. Temaområdet skal være relevant for lærerarbeid i grunnskolen.

Oppgaven gir studenten anledning til fordypning i et profesjonsrettet forsknings- og utviklingsområde en selv velger. For lærere er flerfaglige kunnskapsspørsmål vesentlige og bacheloroppgaven kan gi gode muligheter til å kombinere kunnskaper fra fag og fagdidaktikk og fra pedagogikk og elevkunnskap. Arbeidet med oppgaven kan også knyttes til utnytting av tema og erfaringer fra praksisperioder. Tematisk forankres oppgaven i pedagogikk og elevkunnskap og/eller et annet fag studenten har eller har møtt i studiet, inkludert IKT.

Ingen.

Temaer i emne 3

Tema 7 : Dannelse og demokrati:

• Skolens historiske utvikling.
• Demokratisk forståelse og deltakelse.
• Dialogisk virksomhet i skolen som inkluderende fellesskap.
• Didaktikk og estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse.

Tema 8: Skolen som inkluderende fellesskap:

• Lærerens ansvar i møtet med et sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold.
• Elevens fysiske- og psykososiale læringsmiljø.
• Forebyggende arbeid og tidlig innsats.
• Håndtering av konflikter og krenkelse på individ og systemnivå.

Tema 9: Lærerprofesjonalitet:

• Profesjonsetikk.
• Lærerens samarbeid med kollegaer.
• Samarbeid mellom skole og lokalmiljø.
• Samarbeid med faginstanser utenfor skolen.
• Samarbeid om skoleoverganger.
• Lærer-elev og elev-elev samarbeid.
• Skole-hjem samarbeid.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til 1-7 trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med elever, kolleger, foresatte og ulike instanser.

Profesjonstemaer

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen (se praksisplanen). Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 3 (tredje studieår):

• Praktiske estetiske læringsprosesser.
• Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter.
• Elevenes deltakelse.
• Lokalt utviklingsarbeid.
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
• Overganger mellom skoleslag.
• Handle i tråd med profesjonsetiske krav.
• Skolens rolle i et demokratisk samfunn .

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 3 (tredje studieår):

• Mangfold og inkludering.
• Bærekraftig utvikling og global bevissthet.

Vurderingsrapporten for praksisopplæringen i tredje studieår knytter seg til de profesjonstemaer som ligger implisitt i det følgende flerfaglige arbeidet.

I høstsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftigutvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag.

I vårsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeid er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Arbeidsmåtene i studiet omfatter både undervisningstilbudet som blir gitt og studentenes måte å arbeide på. Studiets arbeidsmåter vil dekke et bredt spekter av erfaringer for studentene, både gjennom undervisning og eget arbeid med pensumstoffet.

Aktuelle arbeidsmåter er: Skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i grupper/klasse, digitalt arbeid og digitale læringsressurser og forskjellige former for øvelser, rollespill, casearbeid, formidling og presentasjon. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og være én - eller flerfaglig, eller som selvvalgte kurs. Det legges vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap kobles til praksisopplæringen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen (tredje studieår) kan avlegges:

Arbeidskrav 1 knyttes til Tema 7: Dannelse og demokrati

• Muntlig digital gruppepresentasjon om skolens historiske utvikling

Arbeidskrav 2 knyttes til Tema 8: Skolen som inkluderende fellesskap.

• Fagartikkel på 2500 ord med utgangspunkt i forskningsartikkel som belyser tema 8.

Arbeidskrav 3 knyttes til hele høstens emne 3: Skolen i samfunnet

• Studentene skal delta i en seminargruppe og legge frem en klassepresentasjon av en forskningsartikkel fra pensum.

Arbeidskrav 4 knyttes til hele høstens emne 3: Skolen i samfunnet

• Studentene skal delta på de praktiske øvelsene på fem dagseminarer i «Lærerverksted». Studentene kan ikke tilegne seg disse lærerferdighetene gjennom litteraturstudier.

Studentenes forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene skal i løpet av studiet utvikle kompetanse til å forstå sammenhenger mellom relevant forskning og pedagogisk praksis og utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.

3. studieår:

• Fagartikkel.
• Analyse av forskningsartikler.

Individuell skriftlig fagoppgave med tema Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet . Besvarelsen skal være på 3800-4000 ord og er en hjemmeeksamen over én uke.

Pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng) består av G1PEL1100, G1PEL2100, G1PEL3100 OG G1PEL3900. Eksamenskarakteren fra hvert emne vektes 25 prosent av avsluttende karakter og slås sammen til én samlet karakter for studieenheten.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Vurderingskriterier for emner 2 og 3

A: Fremragende. Kandidaten viser en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser særlig god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Kandidaten har et høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltet.

B: Meget god. Kandidaten viser en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Kandidaten har et meget godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene.

C: God. Kandidaten viser en god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser god faglig forståelse. Kandidaten har et godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene.

D: Nokså god. Kandidaten viser en begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten kan referere til kunnskapsfeltet, men har liten sammenhengende fagforståelse. Kandidaten viser en begrenset faglig og profesjonsetisk refleksjon i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene.

E: Tilstrekkelig. Kandidaten viser en meget begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og sammenhengende fagforståelse. Den faglige og profesjonsetisk refleksjon er lav i forhold til arbeid med problemstillinger fra feltet.

F: Ikke bestått. Kandidaten viser utilstrekkelige evne til bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten ikke tilfredsstiller minimumskravene til kunnskapsoversikt og fagforståelse. Kandidaten har manglende profesjonsetisk refleksjon.

Avsluttende vurdering skjer i løpet av vårsemesteret gjennom innlevering av bacheloroppgaven.

Bacheloroppgaven leveres innen oppgitt frist. Oppgaven skal ha et omfang på om lag 7 000 ord og må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Bacheloroppgaven skal leveres digitalt. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering skal følge bacheloroppgaven ved innlevering.

Tittel og karakteren for bacheloroppgaven bli framhevet på vitnemålet.

Pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng) består av G1PEL1100, G1PEL2100, G1PEL3100 OG G1PEL3900. Eksamenskarakteren fra hvert emne vektes 25 prosent av avsluttende karakter og slås sammen til én samlet karakter for studieenheten.

Ny/utsatt eksamen

Dersom bacheloroppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny bacheloroppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen i Emne 4 er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert. Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved ny eksamen.

Vurderingskriterier for emne 4

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Alle.

Gradert karakterer (A-F).