EPN

G1PEL3100 Development of professional teacher role and identity Course description

Course name in Norwegian
Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet
Study programme
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2018/2019
Schedule
Course history

Description of integrated courses

Introduction

Emnet bygger på de to første emnene og omhandler endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og globalt perspektiv. Dette innebærer kunnskap om skolen som organisasjon, skoleutviklingsarbeid, profesjonsetisk bevissthet og endringskompetanse som grunnlag for læreres samarbeid med elever, kolleger, foresatte og ulike instanser.

Required preliminary courses

Ingen.

Learning outcomes

Etter fullført emne skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, om dens rammefaktorer og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling
  • har kunnskap om et sosialt mangfold knyttet til språk, kultur og livssyn for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte
  • har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
  • har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres
  • har kunnskap om overgangen mellom barnehage og skole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn
  • har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge
  • har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden
  • har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elevenes læring

Ferdigheter

Studenten

  • kan ut fra kunnskap om sosiale systemer, kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring
  • kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler
  • kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter
  • kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse
  • kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser

Generell kompetanse

Studenten

  • kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere
  • kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
  • har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn

Content

Temaer i emne 3

Tema 7 : Dannelse og demokrati:

  • Skolens historiske utvikling.
  • Demokratisk forståelse og deltakelse.
  • Dialogisk virksomhet i skolen som inkluderende fellesskap.
  • Didaktikk og estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse.

Tema 8: Skolen som inkluderende fellesskap:

  • Lærerens ansvar i møtet med et sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold.
  • Elevens fysiske- og psykososiale læringsmiljø.
  • Forebyggende arbeid og tidlig innsats.
  • Håndtering av konflikter og krenkelse på individ og systemnivå.

Tema 9: Lærerprofesjonalitet:

  • Profesjonsetikk.
  • Lærerens samarbeid med kollegaer.
  • Samarbeid mellom skole og lokalmiljø.
  • Samarbeid med faginstanser utenfor skolen.
  • Samarbeid om skoleoverganger.
  • Lærer-elev og elev-elev samarbeid.
  • Skole-hjem samarbeid.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til 1-7 trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med elever, kolleger, foresatte og ulike instanser.

Profesjonstemaer

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen (se praksisplanen). Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 3 (tredje studieår):

  • Praktiske estetiske læringsprosesser.
  • Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter.
  • Elevenes deltakelse.
  • Lokalt utviklingsarbeid.
  • Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
  • Overganger mellom skoleslag.
  • Handle i tråd med profesjonsetiske krav.
  • Skolens rolle i et demokratisk samfunn .

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 3 (tredje studieår):

  • Mangfold og inkludering.
  • Bærekraftig utvikling og global bevissthet.

Vurderingsrapporten for praksisopplæringen i tredje studieår knytter seg til de profesjonstemaer som ligger implisitt i det følgende flerfaglige arbeidet.

I høstsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftigutvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag.

I vårsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeid er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Teaching and learning methods

Arbeidsmåtene i studiet omfatter både undervisningstilbudet som blir gitt og studentenes måte å arbeide på. Studiets arbeidsmåter vil dekke et bredt spekter av erfaringer for studentene, både gjennom undervisning og eget arbeid med pensumstoffet.

Aktuelle arbeidsmåter er: Skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i grupper/klasse, digitalt arbeid og digitale læringsressurser og forskjellige former for øvelser, rollespill, casearbeid, formidling og presentasjon. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og være én - eller flerfaglig, eller som selvvalgte kurs. Det legges vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap kobles til praksisopplæringen.

Course requirements

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen (tredje studieår) kan avlegges:

Arbeidskrav 1 knyttes til Tema 7: Dannelse og demokrati

  • Muntlig digital gruppepresentasjon om skolens historiske utvikling

Arbeidskrav 2 knyttes til Tema 8: Skolen som inkluderende fellesskap.

  • Fagartikkel på 2500 ord med utgangspunkt i forskningsartikkel som belyser tema 8.

Arbeidskrav 3 knyttes til hele høstens emne 3: Skolen i samfunnet

  • Studentene skal delta i en seminargruppe og legge frem en klassepresentasjon av en forskningsartikkel fra pensum.

Arbeidskrav 4 knyttes til hele høstens emne 3: Skolen i samfunnet

  • Studentene skal delta på de praktiske øvelsene på fem dagseminarer i «Lærerverksted». Studentene kan ikke tilegne seg disse lærerferdighetene gjennom litteraturstudier.

Studentenes forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene skal i løpet av studiet utvikle kompetanse til å forstå sammenhenger mellom relevant forskning og pedagogisk praksis og utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.

3. studieår:

  • Fagartikkel.
  • Analyse av forskningsartikler.

Assessment

Individuell skriftlig fagoppgave med tema Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet . Besvarelsen skal være på 3800-4000 ord og er en hjemmeeksamen over én uke. 

Pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng) består av G1PEL1100, G1PEL2100, G1PEL3100 OG G1PEL3900. Eksamenskarakteren fra hvert emne vektes 25 prosent av avsluttende karakter og slås sammen til én samlet karakter for studieenheten.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Vurderingskriterier for emner 2 og 3

A: Fremragende. Kandidaten viser en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser særlig god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Kandidaten har et høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltet.

B: Meget god. Kandidaten viser en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Kandidaten har et meget godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene.

C: God. Kandidaten viser en god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser god faglig forståelse. Kandidaten har et godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene.

D: Nokså god. Kandidaten viser en begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten kan referere til kunnskapsfeltet, men har liten sammenhengende fagforståelse. Kandidaten viser en begrenset faglig og profesjonsetisk refleksjon i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene.

E: Tilstrekkelig. Kandidaten viser en meget begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og sammenhengende fagforståelse. Den faglige og profesjonsetisk refleksjon er lav i forhold til arbeid med problemstillinger fra feltet.

F: Ikke bestått. Kandidaten viser utilstrekkelige evne til bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten ikke tilfredsstiller minimumskravene til kunnskapsoversikt og fagforståelse. Kandidaten har manglende profesjonsetisk refleksjon.

Permitted exam materials and equipment

Alle.

Grading scale

Det gis gradert karakter (A-F).

Examiners

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. 

Admission requirements