G1PEL2100 Pupil Learning and Development Course description

I dette emnet er den lærende eleven i sentrum. Hovedfokus er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring er en del av skolens fellesskap. Emnet vektlegger flerspråklighet som et område i lærerens tilrettelegging av opplæringen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• mangfoldet i familieformer og barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster
• hvilke utfordringer og muligheter skolen står overfor når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring
• elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn
• barnet som skolebegynner og om barns språk og begrepsutvikling som grunnlag for utvikling av grunnleggende ferdigheter
• variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser
• barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i
• mediers påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike medier
• grunnleggende ferdigheter som basis for elevens utvikling av læringsstrategier og metakognitiv forståelse
• innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter

Ferdigheter

Studenten kan

• formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen
• legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser
• analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
• gjennomføre læringsrettet tilbakemelding
• analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer i relasjon til elevenes læring
• kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling

Arbeidsmåtene i studiet omfatter både undervisningstilbudet som blir gitt og studentenes måte å arbeide på. Studiets arbeidsmåter vil dekke et bredt spekter av erfaringer for studentene, både gjennom undervisning og eget arbeid med pensumstoffet.

Aktuelle arbeidsmåter er: Skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i grupper/klasse, digitalt arbeid og digitale læringsressurser og forskjellige former for øvelser, rollespill, casearbeid, formidling og presentasjon. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og være én - eller flerfaglig, eller som selvvalgte kurs. Det legges vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap kobles til praksisopplæringen.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til 5.-7. trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Det skal lages en logg der studentene strukturerer og systematiserer erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra faget i praksisopplæringen. Loggen leveres praksislærer.

Profesjonstemaer

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen (se praksisplanen). Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 2 (andre studieår):

• Tilpasset opplæring og spesialundervisning.
• Elevforutsetninger.
• Kulturelt og språklig mangfold.
• Elevrelasjoner og klasseledelse.
• Profesjonsetikk.

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 2 (andre studieår):

• Praktisk-estetiske arbeidsmåter i fagene.
• Elevens grunnleggende ferdigheter.
• Begynneropplæring.

Coursework requirements from MALK 4000-401, 4000- 402 and 4000- 403, MALKA 211, MALKA 212, MALKA 213 and MALKA 214 or equivalent must be approved to participate and submit coursework requirements in MALKA215.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn (4 timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter (A-F). Eksamen gjennomføres i vårsemesteret andre studieår.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Vurderingskriterier for emner 2 og 3

• A: Fremragende. Kandidaten viser en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser særlig god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Kandidaten har et høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltet.
• B: Meget god. Kandidaten viser en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser meget god fagforståelse og selvstendig
• refleksjon. Kandidaten har et meget godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene.
• C: God. Kandidaten viser en god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser god faglig forståelse. Kandidaten har et godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene.
• D: Nokså god. Kandidaten viser en begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten kan referere til kunnskapsfeltet, men har liten sammenhengende fagforståelse. Kandidaten viser en begrenset faglig og profesjonsetisk refleksjon i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene.
• E: Tilstrekkelig. Kandidaten viser en meget begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og sammenhengende fagforståelse. Den faglige og profesjonsetisk refleksjon er lav i forhold til arbeid med problemstillinger fra feltet.
• F: Ikke bestått. Kandidaten viser utilstrekkelige evne til bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten ikke tilfredsstiller minimumskravene til kunnskapsoversikt og fagforståelse. Kandidaten har manglende profesjonsetisk refleksjon.

Pensum

Tema 4: Sosialisering

Bunting, M. (2011). Kap 7: Utvikling av elevenes læringsstrategier. I: M. B. Postholm, P. Haug, E. Munthe & R. J. Krumsvik (red.), Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. (s.163-180). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (18 s)

Frønes, I. (2011). Moderne barndom . Oslo: Cappelen Damm akademisk (s.16-177) (151 s)

Larsen, A.K. (2006). Barn i et flerkulturelt samfunn. I Haugen, R. (red.). Barn og unge læringsmiljø 2 ¿ med vekt på sosialisering, lek og tospråklighet (s. 97-113). Kristiansand S.: Høyskoleforlaget. (16 s)

Nielsen, H. B. (2011). Kjønn i klasserommet. I : M. B. Postholm, E. Munthe , P. Haug, & R. J. Krumsvik (red.) . Elevmangfold i skolen 1-7 (s.179-195) . Kristiansand: Høyskoleforlaget (16 s)

Schultz , J-H og M. Raundalen (2011). Pedagogisk krisehåndtering for de yngste elevene. I : M. B. Postholm, E. Munthe , P. Haug, & R. J. Krumsvik (red.) . Elevmangfold i skolen 1-7 (s. 215-236). Kristiansand: Høyskoleforlaget (21 s)

Øzerk, K. (2006). Tospråklighet og pedagogiske perspektiver. I Haugen, R. (red.). Barn og unge læringsmiljø 2 ¿ med vekt på sosialisering, lek og tospråklighet. (s.115-142) Kristiansand S.: Høyskoleforlaget. (27 s)

Øzerk, K. (2006). Et tospråklighetspedagogisk perspektiv. I Haugen, R. (red.). Barn og unge læringsmiljø 2 ¿ med vekt på sosialisering, lek og tospråklighet (s. 143-158). Kristiansand S.: Høyskoleforlaget (15 s)

Aasen, Joar (2012). Flerkulturell pedagogikk: En innføring. Kap 3. Opplandske bokforlag. (18 s)

Tema 5: Tilpasset opplæring

Alver, V. (2009). Alle lærere er andrespråkslærere. I H. Traavik, A. Ørvig & O. Hallås (red.), G Grunnleggende ferdigheter i alle fag . (s.83-103) Oslo: Universitetsforlaget. (21 s)

Johannessen, A., Tufte, P.A., Christoffersen, L. 2011. Observasjon. I: Johannessen, A m fl 2011: Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (Kap. 7, Observasjon) Oslo: Abstrakt forlag (18 s)

Gibbons, P., Cummins, J., Samuelsson, I., Rosander, C., & Sjödin, I. (2006). Stärk språket, stärk lärandet: språk- och kunskapsutvecklande arbetssätt för och med andraspråkselever i klassrummet . (Kap 1, 2, 3, 5, 6 og 7). Uppsala: Hallgren & Fallgren (141 s)

Haug, P. (2011) God opplæring for alle ¿ eit felles ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift (s. 129-140) hentes fra http://www.idunn.no/ts/npt/2011/02/art04?mode=print&skipDecorating=true&textSize= (12 s)

Kostøl, Anne Kristoffersen (2012). Kap 2: Sammenhengen mellom ordinær undervisning og spesialundervisning i grunnskolen. I Nordahl, Thomas (red.), Bedre læring for alle elever. (s. 36-62). Oslo: Gyldendal Akademisk (26 s)

Maagerø, E., Krumsvik, R. J., Torvanger, D., & Hoem, T. F. (2011). Kap 4: Grunnleggende ferdigheter. I: M. B. Postholm, P. Haug, E. Munthe & R. J. Krumsvik (red.), Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. (s. 77 -129). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (52 s)

Manger, T., Nordahl, T., & Lillejord, S. (2010). Kap 2: Rett til læring i et fellesskap. I S. Lillejord, T. Manger, T. Nordahl & M. B. Drugli (red.), Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet (s. 33-63). Bergen: Fagbokforlaget. (31 s)

Steinsvik, Brit S. (2014). Tilpasset opplæring i et flerspråklig perspektiv. I Tiller, Tom og Postholm, May Brit (red.) Profesjonsretta pedagogikk , kap 9. Oslo: Cappelen Damm. (14 s)

Wilson, D., Hausstätter, R. S., & Lie, B. (2010). Spesialundervisning i grunnskolen . ( S. 13-50, 65-94 ) Bergen: Fagbokforlaget. (64 s)

Tema 6: Kommunikasjon og samarbeid

Engelsen, B. (2010). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner ¿ hva, hvordan, hvorfor? (kap 6) . Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 s.)

Gjøsund, P. og Huseby, R. (2009 eller 2015). To eller flere...basiskunnskaper i gruppepsykologi. Cappelen Damm AS, Oslo (s.7-95, og s.118-136.)

Nordahl, T. (2007). Hjem og skole: hvordan skape et bedre samarbeid? (kap 1, 2, 3, 4, 5 ). Oslo: Universitetsforlaget. (96 s.)

Ohnstad, F. O. (2015). Profesjonsetikk i skolen: læreres etiske ansvar . Kristiansand: Høyskoleforlaget. (148 s.)

Slemmen, Trude (2010). Vurdering for læring i klasserommet . 2. utgave. (kap. 4 og kap. 6-15) Oslo: Gyldendal akademisk. (44 s.)

Vinther Andersen, J., Ingerslev, G. H., Fibæk Laursen, P., & Plauborg, H. (2010). Læreren som leder: klasseledelse i folkeskole og gymnasium . København: Hans Reitzel forlag. (s. 9-99)

Totalt ca. 1020 sider

Temaovergripende:

Dysthe, O., Hertzberg, F. og Løkensgaard Hoel, T. (2010) Skrive for å lære. Oslo: Abstrakt forlag.

Bakgrunnsdokumenter

• St.meld.
• Opplæringsloven
• Barnekonvensjonen
• Profesjonsetisk plattform (Utdanningsforbundet, 2012)
• Forskningsrapporter