EPN-V2

G1NAT3500 Natural Sciences 2, Grade 1-7 Course description

Course name in Norwegian
Naturfag 2, vår
Study programme
Natural Sciences 2, Grade 1-7
Teacher Education 1.-7. grade
Weight
30.0 ECTS
Year of study
2018/2019
Course history

Introduction

For studentar som tar faget 1. og 2. studieår:

Alle tilgjengelege hjelpemiddel både til deleksamen 1 og 2.

For studentar som tar faget i 3. studieår:

Alle hjelpemiddel tillatne.

Required preliminary courses

Det blir nytta ein gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikkje bestått eksamen.

Learning outcomes

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

Content

Studentmedvirkning - temautvalg

Studiet i naturfag er organisert i hovedtemaer (se under). Fagdidaktikk inngår i alle hovedtemaene. Ved studiets start inndeles studentene i temautvalg knyttet til hovedtemaene i studiet. Arbeidsoppgavene til temautvalget avtales med faglærer.

Kjemi 2

Temaet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen.

  • Organiske stoffer i hverdagen.
  • Næringsstoffer.
  • Beregninger og tillaging av løsninger.
  • Mer om syrer og baser.
  • Mer om redoksreaksjoner.

Fysikk 2

Temaet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen.

  • Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk.
  • Undervisning og læring av begreper som brukes om
    • elektrisitet, magnetisme og elektronikk
    • energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
    • atom- og kjernefysikk
    • solsystemet, universet, universets utvikling, romfart og romforskning
  • Samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi.
  • Om praktisk arbeid i fysikk.

Teknologi i skolen 2

Temaet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk.

  • Teknologi og teknologididaktikk.
  • Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter innen byggkonstruksjoner og bærende strukturer. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

Kropp og helse 2

Temaet gir mer kunnskap om kroppens organsystemer og en innføring i cellenes biologi og hvordan egenskaper påvirkes av arvestoffet og miljøet. Temaet går videre på didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om kropp og helse.

  • Cellebiologi.
  • DNA-molekylet og genetikk.
  • Litt om bioteknologi.
  • Organsystemer:
    • Nervesystemet.
    • Hormoner.
    • Immunforsvaret.
    • Urinveissystemet.
  • Rusmidler og skader fra rusmidler.

Det miljøbevisste mennesket

Temaet omfatter kunnskap om miljøutfordringer og miljøundervisning i skolen. Hovedtemaet er delvis prosjektorganisert.

  • Jordas klima.
  • Den normale drivhuseffekten, endring i drivhuseffekten og global oppvarming, årsaker, konsekvenser og tiltak.
  • Effekten av ozonlaget, endring av ozonlaget, årsaker, konsekvenser og tiltak.
  • Bærekraftig utvikling og miljøutfordringer.

Jorda, planeten som ble levende 2

I fjerde studieår omfatter temaet evolusjonsteorien og hvordan planter og dyr tilpasser seg miljøet.

  • Darwins evolusjonsteori, tidlige teorier om utvikling og evolusjon som grunnlaget for moderne biologi.
  • Biologiske mekanismer bak evolusjon; naturlig seleksjon og hvordan populasjoner og arter endres over tid.
  • Tilpasninger til miljø i et naturlig økosystem.

Å være lærer i naturfag 2

  • Naturfagdidaktiske forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt, f.eks. TIMSS, PISA og ROSE.
  • Ulike arbeidsformer i naturfag.
  • Om rollen som fagansvarlig i naturfag.
  • Vurdering i naturfag.
  • Studietur til ASE-konferansen i England.

Teaching and learning methods

Fagovergripende perspektiver

Det flerkulturelle perspektivet

Naturvitenskapen er universell, og naturfagbøker fra ulike land er gjenkjennbare i for eksempel modeller og formler. Naturvitenskap og naturfaget har likevel sin kulturelle kontekst, og naturfaglærere må derfor være særlig oppmerksomme når det arbeides med fagtemaer om norsk natur og annet fagstoff der ikke alle kan forventes å ha samme referanseramme.

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og presentasjonsverktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

Kjønns- og likestillingsperspektiv

Studentene vil bli kjent med forskning som viser forskjeller blant jenter og gutter når det gjelder interesser og kunnskaper i naturfag, for best mulig å kunne ivareta et kjønns- og likestillingsperspektiv i naturfagundervisningen.

Vurderingskompetanse

Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom undervisning og litteraturstudier, og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperioden skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever. Kurset legger vekt på underveisvurdering f. eks. av prosjektarbeid og andre aktivitetsbaserte undervisningsformer og på hvordan man med enkle grep kan få til diagnostisk vurdering av elevene i en undervisningstime.

Forskningsperspektiv

I studiet av lærerutdanningsfaget naturfag møter studentene både hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og det naturfagdidaktiske forskningsfeltet. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer som prøver å finne trender i kunnskapsutviklingen (TIMSS), utvikling av barnas naturvitenskapelige allmenndannelse (PISA) og barns synspunkter på relevansen av naturfagundervisningen (ROSE). Studentene vil møte nyere forskning i pensum og selv få forskningserfaring gjennom arbeidskrav og eksamen. Et mål for forskningsbasert undervisning i naturfag er å informere om og inkludere studentene i den forskningen som drives i naturfagseksjonen.

Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for hele det 13-årige løpet. Studenten blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier og arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy.

Som en integrert del av naturfagstudiene arrangeres en studietur i fjerde studieår med tilhørende arbeidskrav. Studieturen går til England til den årlige ASE-konferansen ( Association for Science Education ). Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Se også avsnittet -Faglig aktivitet med krav om deltakelse- (under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, må delta på andre naturfagkurs og -konferanser. Omfanget skal godkjennes av faglærer.

Flerfaglighet

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Studietur

Som en integrert del av naturfagstudiene arrangeres en studietur i fjerde studieår med tilhørende arbeidskrav. Studieturen går til England til den årlige ASE-konferansen ( Association for Science Education ). Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Se også avsnittet "Faglig aktivitet med krav om deltakelse" (under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, må delta på andre naturfagkurs og -konferanser. Omfanget skal godkjennes av faglærer.

Course requirements

Emne 4 øver studentane i didaktisk refleksjon og i skriving av fagtekstar. Studentane skal utvikle ein utvida refleksjon om kva norskfagleg kompetanse kan bety også på andre arenaer enn i skulen. Utvikla innsikter i norskfaglege tenkjemåtar om språk og tekst står sentralt.

  • Lesing og skriving av akademiske fagtekstar
  • Norskfagleg formidling
  • Didaktisk refleksjon
  • Vurdering av munnlege og skriftlege tekstar
  • Læremiddelanalyse
  • FoU-arbeid

Assessment

Eksamen gjennomføres som en individuell skriftlig eksamen. Omfang seks timer.

Permitted exam materials and equipment

Engelsk 1 for trinn 1-7 omfatter engelskundervisning for hele barnetrinnet, hva som kjennetegner elevene i denne aldersgruppen og deres tidlige arbeid med tekst og kultur i engelsk. Emnet gir en innføring i engelskdidaktikk. Et variert utvalg av litteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa, og andre kulturelle uttrykk står sentralt i studiet.

  • Tekst og kultur
  • Begynneropplæring
  • Grunnleggende ferdigheter med fokus på lesing, regneferdigheter, digitale ferdigheter
  • Progresjon i engelsk og overgang til barnetrinnets siste del
  • Estetiske arbeidsmåter
  • Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet
  • Undervisningsmetoder for tilpasset opplæring

Grading scale

Gradert karakter A-F.

Vurderingskriterier

A, Fremragende: Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

B, Meget god: Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

C, God: Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

D, Nokså god: Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Examiners

Vurderes av intern og ekstern sensor

Admission requirements

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Forkunnskapskrav og opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves det bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg må søkeren ha fullført og bestått Naturfag 1, 1.-7. trinn , eller tilsvarende.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.