Programplaner og emneplaner - Student
G1NAT3500 Natural Sciences 2, Grade 1-7 Course description
- Course name in Norwegian
- Naturfag 2, vår
- Study programme
-
Natural Sciences 2, Grade 1-7Teacher Education 1.-7. grade
- Weight
- 30.0 ECTS
- Year of study
- 2018/2019
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Etter fullført emne skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, om dens rammefaktorer og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling
- har kunnskap om et sosialt mangfold knyttet til språk, kultur og livssyn for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte
- har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
- har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres
- har kunnskap om overgangen mellom barnehage og skole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn
- har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge
- har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden
- har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elevenes læring
Ferdigheter
Studenten
- kan ut fra kunnskap om sosiale systemer, kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring
- kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler
- kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter
- kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse
- kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser
Generell kompetanse
Studenten
- kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere
- kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
- har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn
Required preliminary courses
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen (tredje studieår) kan avlegges:
Arbeidskrav 1 knyttes til Tema 7: Dannelse og demokrati
- Muntlig digital gruppepresentasjon om skolens historiske utvikling
Arbeidskrav 2 knyttes til Tema 8: Skolen som inkluderende fellesskap.
- Fagartikkel på 2500 ord med utgangspunkt i forskningsartikkel som belyser tema 8.
Arbeidskrav 3 knyttes til hele høstens emne 3: Skolen i samfunnet
- Studentene skal delta i en seminargruppe og legge frem en klassepresentasjon av en forskningsartikkel fra pensum.
Arbeidskrav 4 knyttes til hele høstens emne 3: Skolen i samfunnet
- Studentene skal delta på de praktiske øvelsene på fem dagseminarer i «Lærerverksted». Studentene kan ikke tilegne seg disse lærerferdighetene gjennom litteraturstudier.
Studentenes forsknings- og utviklingsarbeid
Studentene skal i løpet av studiet utvikle kompetanse til å forstå sammenhenger mellom relevant forskning og pedagogisk praksis og utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.
3. studieår:
- Fagartikkel.
- Analyse av forskningsartikler.
Learning outcomes
Individuell skriftlig fagoppgave med tema Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet . Besvarelsen skal være på 3800-4000 ord og er en hjemmeeksamen over én uke.
Pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng) består av G1PEL1100, G1PEL2100, G1PEL3100 OG G1PEL3900. Eksamenskarakteren fra hvert emne vektes 25 prosent av avsluttende karakter og slås sammen til én samlet karakter for studieenheten.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.
Vurderingskriterier for emner 2 og 3
A: Fremragende. Kandidaten viser en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser særlig god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Kandidaten har et høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltet.
B: Meget god. Kandidaten viser en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Kandidaten har et meget godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene.
C: God. Kandidaten viser en god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser god faglig forståelse. Kandidaten har et godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene.
D: Nokså god. Kandidaten viser en begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten kan referere til kunnskapsfeltet, men har liten sammenhengende fagforståelse. Kandidaten viser en begrenset faglig og profesjonsetisk refleksjon i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene.
E: Tilstrekkelig. Kandidaten viser en meget begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og sammenhengende fagforståelse. Den faglige og profesjonsetisk refleksjon er lav i forhold til arbeid med problemstillinger fra feltet.
F: Ikke bestått. Kandidaten viser utilstrekkelige evne til bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten ikke tilfredsstiller minimumskravene til kunnskapsoversikt og fagforståelse. Kandidaten har manglende profesjonsetisk refleksjon.
Content
Studentmedvirkning - temautvalg
Studiet i naturfag er organisert i hovedtemaer (se under). Fagdidaktikk inngår i alle hovedtemaene. Ved studiets start inndeles studentene i temautvalg knyttet til hovedtemaene i studiet. Arbeidsoppgavene til temautvalget avtales med faglærer.
Kjemi 2
Temaet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen.
- Organiske stoffer i hverdagen.
- Næringsstoffer.
- Beregninger og tillaging av løsninger.
- Mer om syrer og baser.
- Mer om redoksreaksjoner.
Fysikk 2
Temaet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen.
- Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk.
- Undervisning og læring av begreper som brukes om
- elektrisitet, magnetisme og elektronikk
- energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
- atom- og kjernefysikk
- solsystemet, universet, universets utvikling, romfart og romforskning
- Samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi.
- Om praktisk arbeid i fysikk.
Teknologi i skolen 2
Temaet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk.
- Teknologi og teknologididaktikk.
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter innen byggkonstruksjoner og bærende strukturer. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.
Kropp og helse 2
Temaet gir mer kunnskap om kroppens organsystemer og en innføring i cellenes biologi og hvordan egenskaper påvirkes av arvestoffet og miljøet. Temaet går videre på didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om kropp og helse.
- Cellebiologi.
- DNA-molekylet og genetikk.
- Litt om bioteknologi.
- Organsystemer:
- Nervesystemet.
- Hormoner.
- Immunforsvaret.
- Urinveissystemet.
- Rusmidler og skader fra rusmidler.
Det miljøbevisste mennesket
Temaet omfatter kunnskap om miljøutfordringer og miljøundervisning i skolen. Hovedtemaet er delvis prosjektorganisert.
- Jordas klima.
- Den normale drivhuseffekten, endring i drivhuseffekten og global oppvarming, årsaker, konsekvenser og tiltak.
- Effekten av ozonlaget, endring av ozonlaget, årsaker, konsekvenser og tiltak.
- Bærekraftig utvikling og miljøutfordringer.
Jorda, planeten som ble levende 2
I fjerde studieår omfatter temaet evolusjonsteorien og hvordan planter og dyr tilpasser seg miljøet.
- Darwins evolusjonsteori, tidlige teorier om utvikling og evolusjon som grunnlaget for moderne biologi.
- Biologiske mekanismer bak evolusjon; naturlig seleksjon og hvordan populasjoner og arter endres over tid.
- Tilpasninger til miljø i et naturlig økosystem.
Å være lærer i naturfag 2
- Naturfagdidaktiske forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt, f.eks. TIMSS, PISA og ROSE.
- Ulike arbeidsformer i naturfag.
- Om rollen som fagansvarlig i naturfag.
- Vurdering i naturfag.
- Studietur til ASE-konferansen i England.
Teaching and learning methods
Alle.
Course requirements
I hovedtemaet « Jorda, planeten som ble levende 2»:
- Objektsamling.
I hovedtemaet «Fysikk 2»:
- Praktisk prøve.
- Fagtekst om valgfritt fysikktema.
I hovedtemaet «Kjemi 2»:
- Prøve i navn og formler for organiske forbindelser.
- Flervalgstest i hovedemnet.
I hovedtemaet «Kropp og helse 2»:
- Faglig eller fagdidaktisk fordypningsoppgave, framlegg i gruppe.
I hovedtemaet «Teknologi i skolen 2»
- Designe og lage et teknologisk produkt med vurdering og dokumentasjon etter nærmere definerte spesifikasjoner.
I hovedtemaet "Det miljøbevisste mennesket":
- Gjennomføre et prosjektarbeid i gruppe, muntlig framlegg.
I hovedtemaet «Å være lærer i naturfag 2»:
- Presentasjon fra ASE-konferansen eller fra alternativ konferanse for de som ikke har deltatt på studieturen.
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse
I hovedtemaet "Jorda, planeten som ble levende 2":
- Deltakelse på feltkurs.
I hovedtemaet "Å være lærer i naturfag 2":
- Studietur/naturfagkonferanse. Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram med tilhørende arbeidskrav (se avsnittene Arbeidskrav og Studietur).
- Deltakelse på presentasjon av faglig ASE-opplevelse.
I hovedtemaet «Teknologi i skolen 2», «Kropp og helse 2» og «Det miljøbevisste mennesket»:
- Deltakelse på presentasjonsdag for teknologi i skolen 2.
- Deltakelse på presentasjonsdag for kropp og helse 2.
- Deltakelse i alle faser av prosjektarbeidet i det miljøbevisste mennesket.
Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i vårsemesteret. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. For å avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke får deltatt på faglig aktiviteter med krav om deltakelse, avtaler alternativ aktivitet i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Flerfaglighet
For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.
Studietur
Som en integrert del av naturfagstudiene arrangeres en studietur i fjerde studieår med tilhørende arbeidskrav. Studieturen går til England til den årlige ASE-konferansen ( Association for Science Education ). Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Se også avsnittet -Faglig aktivitet med krav om deltakelse- (under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, må delta på andre naturfagkurs og -konferanser. Omfanget skal godkjennes av faglærer.
Assessment
Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.
Permitted exam materials and equipment
Temaer i emne 3
Tema 7 : Dannelse og demokrati:
- Skolens historiske utvikling.
- Demokratisk forståelse og deltakelse.
- Dialogisk virksomhet i skolen som inkluderende fellesskap.
- Didaktikk og estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse.
Tema 8: Skolen som inkluderende fellesskap:
- Lærerens ansvar i møtet med et sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold.
- Elevens fysiske- og psykososiale læringsmiljø.
- Forebyggende arbeid og tidlig innsats.
- Håndtering av konflikter og krenkelse på individ og systemnivå.
Tema 9: Lærerprofesjonalitet:
- Profesjonsetikk.
- Lærerens samarbeid med kollegaer.
- Samarbeid mellom skole og lokalmiljø.
- Samarbeid med faginstanser utenfor skolen.
- Samarbeid om skoleoverganger.
- Lærer-elev og elev-elev samarbeid.
- Skole-hjem samarbeid.
Praksisopplæring
Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til 1-7 trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med elever, kolleger, foresatte og ulike instanser.
Profesjonstemaer
For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen (se praksisplanen). Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 3 (tredje studieår):
- Praktiske estetiske læringsprosesser.
- Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter.
- Elevenes deltakelse.
- Lokalt utviklingsarbeid.
- Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
- Overganger mellom skoleslag.
- Handle i tråd med profesjonsetiske krav.
- Skolens rolle i et demokratisk samfunn .
Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 3 (tredje studieår):
- Mangfold og inkludering.
- Bærekraftig utvikling og global bevissthet.
Vurderingsrapporten for praksisopplæringen i tredje studieår knytter seg til de profesjonstemaer som ligger implisitt i det følgende flerfaglige arbeidet.
I høstsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftigutvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag.
I vårsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeid er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.
Grading scale
Gradert karakter A-F.
Vurderingskriterier
A, Fremragende: Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.
B, Meget god: Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.
C, God: Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.
D, Nokså god: Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.
E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.
F, Ikke bestått: Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.
Examiners
Vurderes av intern og ekstern sensor
Admission requirements
Målgruppe
Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.
Forkunnskapskrav og opptakskrav
Ved utlysning for eksterne søkere kreves det bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg må søkeren ha fullført og bestått Naturfag 1, 1.-7. trinn , eller tilsvarende.
Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.