KJM2400 Biochemistry Course description

Studentene skal tilegne seg kunnskaper om celler og deres oppbygning, biologiske makromolekyler og de viktigste kjemiske reaksjonene som skjer i celler. De skal også opparbeide seg ferdigheter innen sterilteknikk og dyrking av mikroorganismer, isolering og analyse av proteiner og enzymkinetikk.

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs fra KJM1400 Organisk kjemi og KJM1500 Fysikalsk kjemi eller tilsvarende kvalifikasjoner.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• kan definere forskjellen på prokaryot og eukaryote cellers oppbygning
• har grunnleggende forståelse for mikroorganismers vekst, næringsopptak og klassifisering.
• kan presentere oppbygning og funksjon til de biokjemisk viktigste forbindelsene innen gruppen karbohydrater, lipider, proteiner og nukleinsyrer
• kan skissere strukturen og funksjonen til biologiske membraner
• kan forklare funksjonene til enzymer og koenzymer og redegjøre for enkle enzymkinetiske teorier
• kan beskrive de metabolske prosessene som glykolysen, sitronsyresyklusen, elektrontransportkjeden, lipidmetabolismen og fotosyntesen
• kan redegjøre for syntese av DNA (replikasjon), syntese av RNA (transkripsjon) og proteinsyntesen (translasjon) i prokaryote organismer

Ferdigheter

Studenten:

• kan dyrke og klassifisere/identifisere enkelte typer mikroorganismer ved bruk av gramfarging, mikroskopering, metabolismeforsøk og enzymtester
• kan utføre et vekstforsøk og konstruere en vekstkurve for bakterier
• kan utføre enkle isoleringsmetoder for proteiner og analysere mengde og renhet ved gelelektroforese og spektroskopiske målinger
• kan isolere DNA og analysere mengde og renhet spektroskopisk
• kan gjennomføre enkle enzymkinetikkforsøk
• kan foreta helserisikovurdering og klassifisering av kjemiske forbindelser og løsninger

Generell kompetanse

Studenten:

• kan planlegge og gjennomføre steriltekniske og biokjemiske forsøk
• har et forhold til etiske og miljømessige konsekvenser av arbeid med levende organismer
• kan formidle resultater fra biokjemiske og mikrobiologiske laboratorieforsøk både skriftlig og muntlig
• kan vurdere kjemisk risiko ved arbeid i kjemiske bedrifter og på laboratorier

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• kan definere forskjellen på prokaryote og eukaryote cellers oppbygning
• kan presentere oppbygning og funksjon til de viktigste forbindelsene innen gruppene karbohydrater, lipider, proteiner og nukleinsyrer
• kan forklare funksjonene til enzymer og koenzymer og redegjøre for enkle enzymkinetiske teorier
• kan skissere strukturen og funksjonen til biologiske membraner
• kan beskrive metabolske prosessene som glykolysen, sitronsyresyklusen, elektrontransportkjeden og fotosyntesen
• kan redegjøre for syntese av DNA (replikasjon), syntese av RNA (transkripsjon) og proteinsyntese;(translasjon) i prokaryote organismer
• har grunnleggende forståelse for mikroorganismers vekst, næringsopptak og klassifisering

Ferdigheter

Studenten:

• kan dyrke og identifisere enkelte typer mikroorganismer ved bruk av gramfarging, mikroskopering, metabolismeforsøk og enzymtester
• kan utføre et vekstforsøk og konstruere en vekstkurve for bakterier
• kan utføre enkle isoleringsmetoder for proteiner og analysere mengde og renhet ved gelelektroforese og spektroskopiske målinger
• kan gjennomføre enkle enzymkinetikkforsøk
• kan foreta helserisikovurdering og klassifisering av kjemiske forbindelser og løsninger
• kan planlegge og gjennomføre biokjemiske forsøk
• kan formidle resultater fra laboratorieforsøk både skriftlig og muntlig

Undervisningen består av forelesninger, øvinger og laboratorieoppgaver.

Følgende arbeidskrav er obligatoriske og må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:

• 5 dagers laboratoriekurs og levering av 3; skriftlige labrapporter (i gruppe på 2-4 studenter, 10-20 sider per arbeidskrav)
• 2 øvinger (dette kan bestå i å levere en skriftlig besvarelse av spørsmålene og å forberede og gjennomføre en presentasjon til medstudenter);;

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer.

Eksamensresultatet kan påklages.

Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet istedenfor skriftlig eksamen. Ved eventuell muntlig eksamensform ved ny og utsatt eksamen kan eksamensresultat ikke påklages.

Emnet gir en innføring i areal- og transportplanlegging i et bærekraftig perspektiv. Det gis innføring i det norske plansystemet, en introduksjon i fagets historie, teorier og metoder. Rammer for arealplanlegging belyses i forhold til overordnede føringer (lover og normer etc.), men også i forhold til hvilke kvaliteter (planleggingens verdigrunnlag) som ønskes ivaretatt med planleggingen. Transportsystemet har konsekvenser for alle deler av samfunnet og påvirker miljøet og mennesker i form av luftkvalitet, støy, klimaforandring og trafikkulykker. Det er sterke koblinger mellom arealbruk, transportsystemet, transportutvalg, lokalklima, veg- og vann-, avløps- og overvannsinfrastruktur og bærekraftig utvikling og kurset gir en oversikt over disse koblinger og beskriver strategier for økt bærekraft. Det er obligatorisk deltakelse i laboratorieøvelser (NovaPoint Areal eller Focus Arealplanlegging og NovaPoint VA) samt befaringer og studieturer. For de som ikke kan delta på de organiserte studieturer og befaringer vil det bli mulighet for gjennomføring av individuelle studieturer og befaringer i Osloområdet, etter avtale med fagansvarlig

Gradert skala A-F.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• lovverk, forskrifter, statlige planretningslinjer, veiledninger og kommunale normer knyttet til planutforming og saksbehandling av arealplaner
• plan- og medvirkningsprosesser og saksgang i planbehandling og bruk av innsigelser
• utvalgte deler av fagets planleggingshistorie og planleggingsteorier
• miljø- og planleggingsetikk
• sammenheng mellom bystruktur og transport og kan redegjøre for bærekraftige areal- og transportløsninger

Ferdigheter

Studenten kan:

• utarbeide en reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse i samsvar med Miljøverndepartementets veiledning for reguleringsplaner, samt overordnede føringer
• prinsippene for utforming av reguleringsplaner ved bruk av egnet programvare (NovaPoint Areal, Focus Arealplanlegging eller tilsvarende) med tilhørende tekniske planer for Veg, VA (plantegning, lengdeprofiler og tverrprofiler) utføre konsekvensanalyser for områdereguleringsplan og ROS-analyse for detaljreguleringsplan
• utføre grunnleggende trafikktekniske beregninger og analyser

Generell kompetanse

Studenten kan:

• organisere, planlegge og gjennomføre tverrfaglige utredninger, analyser og rapporter. 
• beskrive politisk saksgang og beslutningssystem for arealplaner i kommuner
• beskrive prinsipper for utvikling av bærekraftig areal- og transport
• bruke intervju og litteraturstudier som metoder til utredninger og rapporter