FYSIO1300 Human Movement, Functioning and Assessments Course description

For å kunne fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Oppgave: Klinisk etikk: Skriftlig oppgave i gruppe på 3-4 studenter, omfang 1500 ord (+/- 10 prosent). Muntlig fremlegg av oppgaven for medstudenter og lærer(e). Muntlige kommentarer fra medstudenter. Muntlig tilbakemelding fra lærer.
• Dokumentasjon av selvvalgt litteratur: 350 sider

Vurderingsform

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang: 3000 ord(+/- 10 prosent).

Vurderingsuttrykk

Bokstavkarakter i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått.

Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Uttrekk på minimum 20 prosent av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med annen intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Pensumliste

Obligatorisk litteratur

Bailey, S. (2006). Decision making in acute care: A practical framework supporting the 'best interests' principle. Nursing Ethics, 13 (3), 284-291. doi: 10.1191/0969733006ne864oa Fulltekst

Dreyer, A., Førde, R. & Nortvedt, P. (2009). Autonomy at the end of life: Life-prolonging

treatment in nursing homes - relatives' role in the decision-making process. Journal of Medical Ethics, 35 (11), 672-677. doi: 10.1136/jme.2009.030668 Fulltekst

Dreyer, A., Førde, R. & Nortvedt, P. (2011). Ethical decision-making in nursing homes: Influence of organizational factors. Nursing Ethics, 18 (4), 514-525. doi: 10.1177/0969733011403553 Fulltekst

Elliott, C. (2009). Patients doubtfully capable or incapable of consent. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 541-549). Chichester: Wiley-Blackwell.

Engebretsen, E. & Heggen, K. (2012). Makt på nye måter. I E. Engebretsen, & K. Heggen (Red.), Makt på nye måter (s. s. 13-18). Oslo: Universitetsforlaget.

Gillon, R. & Sokol, D. K. (2009). Confidentiality. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 513-518). Chichester: Wiley-Blackwell.

Helsedirektoratet. (2013). Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. (IS-2091).Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/67/IS-2091-Beslutningsprosesser-ved-begrensning-av-livsforlengende-behandling.pdf

Higgs, R. (2009). Truth-telling. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 520-528). Chichester: Wiley-Blackwell.

Kuhse, H. & Singer, P. (2009). What is bioethics? A historical introduction. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 3-11). Chichester: Wiley-Blackwell.

Lind, R., Lorem, G. F., Nortvedt, P. & Hevrøy, O. (2011). Family members' experiences of "wait and see" as a communication strategy in end-of-life decisions. Intensive Care Medicine, 37 (7), 1143-1150. doi: 10.1007/s00134-011-2253-x Fulltekst

Molewijk, A. C., Abma, T., Stolper, M. & Widdershoven, G. (2008). Teaching ethics in the clinic. The theory and practice of moral case deliberation. Journal of Medical Ethics, 34 (2), 120-124. doi: 10.1136/jme.2006.018580 Fulltekst

Myhrvold, T. (2003). The exclusion of the other: Challenges to the ethics of closeness. Nursing Philosophy, 4(1), 33-43. doi: 10.1046/j.1466-769X.2003.00110.x Fulltekst

Myhrvold, T. (2006). The different other: Towards an including ethics of care. Nursing Philosophy, 7 (3), 125-136. doi: 10.1111/j.1466-769X.2006.00269.x Fulltekst

Nortvedt, P. (2016). Omtanke: En innføring i sykepleiens etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3, 4 og 5]

Pedersen, R., Bahus, M. K. & Kvisle, E. M. (2007). Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Withholding and withdrawing treatment - A review of ethical and legal aspects , 127 (12), 1648-1650. Hentet frahttp://tidsskriftet.no/article/1550306

Pedersen, R., Hofmann, B. & Mangset, M. (2007). Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid.Tidsskrift for den Norske Legeforening , 127 (12), 1644-1647. Hentet frahttp://tidsskriftet.no/article/1550083

Rachels, J. (2009). Ethical theory and bioethics. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 15-23). Chichester: Wiley-Blackwell.

Storch, J. L. (2009). Ethics in nursing practice. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 551-560). Chichester: Wiley-Blackwell.

Tschudin, V. (2009). Global trends in nursing ethics. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics(2. utg., s. 563-568). Chichester: Wiley-Blackwell.

Vaartio, H., Leino-Kilpi, H., Salanterä, S. & Suominen, T. (2006). Nursing advocacy: How is it defined by patients and nurses, what does it involve and how is it experienced? Scandinavian Journal of Caring Sciences, 20 (3), 282-292. doi: 10.1111/j.1471-6712.2006.00406.x Fulltekst

van der Dam, S., Schols, J. M. G. A., Kardol, T. J. M., Molewijk, B. C., Widdershoven, G. A. M. & Abma, T. A. (2013). The discovery of deliberation. From ambiguity to appreciation through the learning process of doing Moral Case Deliberation in Dutch elderly care. Social Science & Medicine, 83 (0), 125-132. doi: 10.1016/j.socscimed.2013.01.024 Fulltekst

Vesterkjær, M., Engebretsen, E. & Heggen, K. (2012). Papiromsorg. I K. Heggen, & E. Engebretsen (Red.),Makt på nye måter (s. 83-91). Oslo: Universitetsforlaget.

Warren, M. A. (2009). Abortion. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 140-147). Chichester: Wiley-Blackwell.

Young, R. (2009). Informed consent and patient autonomy. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 530-540). Chichester: Wiley-Blackwell.

Anbefalt tilleggslitteratur

Brinchmann, B. S., Førde, R. & Nortvedt, P. (2002). Foreldres erfaringer med liv-død-beslutninger hos premature barn. Tidsskrift for den Norske Legeforening , 122 (21), 2098-2100. Hentet frahttp://tidsskriftet.no/pdf/pdf2002/2098-100.pdf

Davidson, P. M., Introna, K., Cockburn, J., Daly, J., Dunford, M., Paull, G. & Dracup, K. (2002). Synergising acute care and palliative care to optimise nursing care in end-stage cardiorespiratory disease. Australian Critical Care, 15 (2), 64-69. doi: 10.1016/S1036-7314(02)80008-X Fulltekst

Haddad, A. (2002). Acute care decisions: ethics in action. Adolescent has 'had enough' with cancer therapy.RN, 65 (1), 25. Hentet fra https://login.ezproxy.hioa.no/login?url=http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=c8h&AN=106906951&site=ehost-live

Heggestad, A. K., Nortvedt, P. & Slettebo, A. (2012). The importance of moral sensitivity when including persons with dementia in qualitative research. Nursing Ethics . doi: 10.1177/0969733012455564 Fulltekst

Lorensen, M., Davis, A. J., Konishi, E. & Bunch, E. H. (2003). Ethical issues after the disclosure of a terminal illness: Danish and Norwegian hospice nurses' reflections. Nursing Ethics, 10 (2), 175-185. doi: 10.1191/0969733003ne592oa Fulltekst

MacIntyre, A. (1996). Etikkens historie: En historisk behandling av sentrale skikkelser i europeisk moralfilosofi fra Homer til våre dager (2. utg.). Oslo: Gyldendal.

Nortvedt, P. (2016). Omtanke: En innføring i sykepleiens etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Nortvedt, P., Kvarstein, G. & Jønland, I. (2005). Sedation of patients in intensive care medicine and nursing: ethical issues. Nursing Ethics, 12 (5), 522-536. doi: 10.1191/0969733005ne819oa Fulltekst

Plantinga, M., Molewijk, B., de Bree, M., Moraal, M., Verkerk, M. & Widdershoven, G. A. M. (2012). Training healthcare professionals as moral case deliberation facilitators: Evaluation of a Dutch training programme. Journal of Medical Ethics, 38 (10), 630-635. doi: 10.1136/medethics-2012-100546 Fulltekst

Vetlesen, A. J. & Nortvedt, P. (1996). Følelser og moral (2. utg.). [Oslo]: Ad Notam Gyldendal. [Kap. 3, 4 og 5]

Weidema, F. C., Molewijk, B. A. C., Kamsteeg, F. & Widdershoven, G. A. M. (2013). Aims and harvest of moral case deliberation. Nursing Ethics, 20 (6), 617-631. doi: 10.1177/0969733012473773 Fulltekst

(Pensumliste ajour: 27.06.16 v/BL)

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan prinsippene for fysisk aktivitet og trening i fysioterapiintervensjoner (B)
• kan beskrive anatomiske, biomekaniske og fysiologiske prinsipper for bevegelse (B)
• kjenner til noen teorier om normal motorisk kontroll og læring (B)
• kan knytte utfallsmål i standardiserte tester i fysioterapeutens funksjonsundersøkelse til vitenskapelige kriterier for kvalitet (FU)
• kan beskrive en modell for klinisk resonnement(FU)
• kan redegjøre for sammenhengen mellom de ulike elementene i funksjonsundersøkelsen FU)

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle, begrunne og demonstrere intervensjoner med fysisk aktivitet eller trening (B)
• kan planlegge trenings- og bevegelsesgrupper med bakgrunn i pedagogisk teori om undervisning og veiledning (B)
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere trenings- og bevegelsesgrupper med medstudenter (B)
• kan reflektere over egne bevegelseserfaringer (B)
• kan anvende anatomiske og biomekaniske kunnskaper i funksjonsundersøkelsen (FU)
• kan anvende sentrale begreper i observasjon og beskrivelse av bevegelse (FU)
• kan identifisere, beskrive og analysere funksjon (FU)
• kan gjennomføre funksjonsundersøkelser på medstudent og pasient, inkludert anamnese og anvendelse av manuelle grep og fatninger (FU)
• kan begrunne valg av og utføre vevs- og funksjonsspesifikke undersøkelser og tester samt tolke funnene fra disse (FU)
• kan anvende det teoretiske rammeverket i ICF for å systematisere fysioterapiundersøkelser og resultater (FU)
• kan skriftlig gjøre rede for en funksjonsundersøkelse med faglig vurdering (FU)
• kan vise varhet, respekt og faglig forsvarlig atferd i samhandling med medstudent (FU)

Generell kompetanse*

Studenten

• kan tilegne seg kunnskap gjennom å søke opp og lese forskningsartikler
• kan anvende en systematisk metode for datainnsamling til et prosjekt
• kan planlegge, gjennomføre og formidle et prosjekt
• kan kommunisere og samarbeide i gruppe
• kan identifisere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger i ekstern praksis

* Læringsmålene er generelle og nettopp derfor ikke delt i B og FU.

Organisering av undervisningen i fagenheten Bevegelse ( B ) legger opp til varierte arbeidsformer som veksler mellom ressursforelesninger, seminarer, ferdighetstrening i gymsal, selvstudier og skriftlig arbeid med presentasjon i gruppe.

Organisering av undervisningen i fagenheten Funksjon og undersøkelse (FU) legger til rette for introduksjonsforelesninger i plenum som etterfølges av ferdighetstrening i klasserom med benker i mindre grupper. Studentene får også anledning til å prøve seg i terapeutrollen i ekstern praksis og i forhold til personer med muskel- og skjelettlidelser på den såkalte «pasientdagen» på høyskolen.

Det inngår skriftlige arbeidsoppgaver i hver fagenhet, og noen av disse inngår i studentens mappe, se «Vurdering». Det forventes stor grad egenaktivitet i ferdighetstrening og gjennom selvstudier av pensumlitteratur for å tilegne seg læringsutbyttene på et tilfredsstillende nivå.

Arbeidskrav

Mappe med 3 skriftlige arbeidsoppgaver à ca. 700-2500 ord.

Praksis

Innhold: Hel eller delvis funksjonsundersøkelse.

Varighet: Minimum tolv timer i løpet av en uke på selvvalgt fysikalsk institutt.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått.

Praksisveileder dokumenterer tilstedeværelse.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves

• minimum 90 prosent tilstedeværelse i pasientrelatert praksis
• minimum 80 prosent tilstedeværelse på introduksjonsforelesninger og andre former for introduksjoner, ferdighetstrening, forelesninger og gruppepresentasjoner

Eksamensform: Individuell praktisk og muntlig eksamen, inntil 30 minutter.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

For å fremstille seg til eksamen må arbeidskravet og kravene til obligatorisk tilstedeværelse være godkjent. Praksis må være bestått.

Gradert skala A-F

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. 15 prosent vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer.