FYBPRA20 Clinical placement throughout the lifespan Course description

Praksisemnet gir studentene erfaring med å undersøke kropp, bevegelse og funksjon, i tillegg til å stille kliniske diagnoser, vurdere indikasjon for tiltak, samt gjennomføre og evaluere disse. Det integreres kunnskap fra tidligere emner for å sikre en sammenheng mellom den teoretiske læringen og praksis. Studentene vil få erfaring med å identifisere og håndtere mer komplekse situasjoner og vurdere behov for å henvise videre. Brukermedvirkning og samvalg er sentrale prinsipper i dette praksisemnet, og studenten forventes å kunne delta i faglige diskusjoner og tverrprofesjonelt samarbeid.

Studenten kan kun gjenstå med ett ikke bestått emne fra første studieår.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten har

• bred kunnskap om hvordan aldring og helsetilstander kan påvirke funksjon og helse.
• kunnskap om individets rett til autonomi, brukermedvirkning og samvalg
• kunnskap om hvilke forutsetninger som ligger til grunn for god kommunikasjon.
• relevant kunnskap for å ivareta barn og unge, samt andre sårbare grupper som har behov for behandling og/eller tjenester, og sikre deres medvirkning og rettigheter

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre, justere og skriftlig dokumentere undersøkelser og tiltak hos brukere eller pasienter ved ulike helsetilstander
• anvende fagkunnskap til å forstå, motivere og samhandle med brukere, pasienter og pårørende i endringsprosesser
• identifisere og følge opp mennesker som er utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep og henvise videre ved behov. Videre kan studenten samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep
• anvende oppsummert forskning og klinisk erfaring, samt hensynta brukermedvirkning i beslutningstaking
• anvende digital teknologi som fremmer kommunikasjon og samhandling
• delta i faglige diskusjoner og tverrprofesjonelt samarbeid

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over bruker og pasients helhetlige situasjon, samt tilpasse tiltak til ulike kontekster
• reflektere over etiske dilemmaer i fysioterapipraksis

Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter ekstern veiledet praksis, gruppeseminar, og selvstudier. Praksisstudiet vil gå over en sammenhengende periode på seks (6) uker, der studenten er i praksis fem (5) dager i uken med en arbeidsbelastning på ca. 40-45 timer per uke.

Praksis gjennomføres på ulike arenaer der fysioterapeuter er virksomme.

For å fremstille seg til eksamen/vurdering må følgende være godkjent:

• Minimum 90 % tilstedeværelse i praksis
• Deltagelse og fremlegg på digitale seminarer, individuelt eller i grupper

Vurderte praksisstudier: Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, og den løpende vurderingen som er gjort av studenten gjennom praksisperioden. For å kunne vurdere studenten i praksisstudier kreves det nok tilstedeværelse (90 %). For mer informasjon om tilstedeværelseskrav i praksis, se «Vurdering av praksisstudier» i programplanens hoveddel.

Ny vurdering: «Ikke bestått» praksis innebærer normalt at studenten må ta hele praksisperioden på nytt.

Ikke relevant.

Bestått - ikke bestått.

Sentrale temaer i emne 2 er kommunikasjon i klasserommet, argumentasjon, sosial kompetanse, bildebøker og tilrettelegging av undervisningen i en mangfoldig elevgruppe.

Det kombinerte fagemnet Fag, fagdidaktikk og didaktikk er et obligatorisk fellesemne med felles pensum. En studerer temaer og problemområder som går igjen i eller gjelder flere fags didaktikk komparativt, og i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Sentrale temaområder er profesjonskunnskap, klasseromsforskning og læreplanteori.

Perspektivet i dette fagemnet er dessuten flerfaglig og kunnskapsteoretisk. Med flerfaglig menes det at fag, fagdidaktikk og didaktikk ses i sammenheng og relateres til relevante utdanningsvitenskapelige kontekster og praksisarenaer. Den kunnskapsteoretiske orienteringen innebærer at sentrale deler av fagemnet ligger nært opp til allmenn vitenskapsteori, men med den forskjell at det fokuseres spesielt på undervisningsfag og utdanningskontekster. Emnet er også preget av komparative tilnærminger ved at fag og fagtradisjoner i og utenfor Norge, samt over tid, ses kontrastivt.

Denne type felles fagstoff er viktig for å motvirke fragmentering og gi referansepunkter som videre forskning og fagdebatt om fagdidaktikkenes og pedagogikkens rolle i grunnopplæringen kan knytte seg til. To sentrale, gjennomgående tema er fagfeltenes nære forhold til språk, tekst og kommunikasjon samt klasserom og andre praksisfelt som studieobjekt.