FYB3000 Complexity and Diversity in Physiotherapy Practice Course description

Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om nyere perspektiver på barn, barndom og barnehage
• har tilegnet seg kunnskap om barnehagen som en viktig arena for omsorg, lek og læring
• har tilegnet seg kunnskap om små barns utvikling og læring i et relasjonelt perspektiv, inkludert barns vennskap og relasjoner til hverandre

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over barnehagens rolle og barns hverdagsliv i et samfunn preget av mangfold
• kan analysere nyere forskning om barn som meningsbærende subjekter med rettigheter i forhold til eget liv

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere hvordan nyere forskning om barn, barndom og barnehager er relevant for pedagogisk virksomhet i barnehager
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Eksamen

• Individuell hjemmeeksamen (10 - 12 sider)

Det benyttes interne sensorer.

Karakterskala

Det gis karakteren bestått/ikke bestått.

Vurderingskriterier

• For å oppnå karakteren bestått må studenten:
• ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgaven
• ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, evt. annen relevant teori
• vist evne til sjølstendig faglig refleksjon
• vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst

Ny/utsatt eksamen

Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen.

Pensumliste

Abrahamsen, G., Alvestad, M., Vassenden, A. og Thygesen, J. (2012): Perspektiver på kvalitet i barnehagen . Barn, 2, 7-22.

Ailwood, J. (2008). Mothers, teachers, maternalism and early childhood education and care: some historical connections. Contemporary Issues in Early Childhood Education, 8(2), 157-165.

Alvestad, T., Bergem, H., Eide, B., Johansson, J-E., Os, E., Pálmadóttir, H., Pramling Samuelsson, I. og Winger, N. (2013). Challenges and dilemmas expressed by teachers working in toddler groups in the Nordic countries. Early Child Development and Care, 814,5, 671-688

Bae, B. (2004). Dialoger mellom voksne og barn ¿ en beskrivende og fortolkende studie (doktorgradsavhandling). HiO-rapport. Eget utvalg av sider.

Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill. Potensial for medvirkning og ytringsfrihet. I: B. Bae (red.). Medvirkning i barnehagen, potensialer i det uforutsette (s. 33-57). Bergen: Fagbokforlaget.

Biesta, G. (2014). The beautiful risk of education. Bergen: Fagbokforlaget. Eget utvalg sider.

Cassidy, C, (2012) Children¿s Status, Children¿s Rights and `dealing with¿ Children

International Journal of Children¿s Rights 20 (2012) 57¿71

Ceglowski, D., & Bacigalupa, C. (2002). Four Perspectives on Child Care Quality Early Childhood

Education Journal 30 (2), 87-92.

Cockburn, T. (2005). Children and the feminist ethics of care. Childhood, 1, 71-89.

Dahlberg, G. & Moss, P. (2005). Ethics and policies in early childhood education. London: Routledge Falmer. Eget valg av kapitler.

Dahlberg, G. & Moss, P.(2008) Beyond Quality in Early Childhood Education and Care- Languages of

Evaluation. New Zealand Journal of Teachers` Work 5. 1.3-12

Di Santo, A. & Berman, R (2012) Beyond the Preschool Years: Children¿s Perceptions About starting Kindergarten. Children & Society, 26, 469¿479.

Fenench, M. (2011) An Analysis of the Conceptualisation of `Quality¿ in Early Childhood Education and Care Empirical Research: promoting `blind spots¿ as foci for future research. Contemporary Issues in Early Childhood, 12.2 ,102-117

Gilliam, L. & Gulløv, E. (2012). Samfundets børn. Civilisering, barnesyn og institusjonalisering. I: L. Gilliam & E. Gulløv,E. (red) Civiliseriende Institutioner. Om idealer og distinktioner i opdragelsen (s. 39-6 Århus: Århus universitetsforlag.

Greve, A. (2009). Vennskap mellom de yngste barna i barnehagen . Nordisk barnehageforskning 2.2, 91-98

Greve, A. & Løndal, K. (2012). Læring for lek i barnehage og skolefritidsordning. Nordisk Barnehageforskning, 5 (19), 1-14.

Greve, A., Jansen, T.T & Solheim, M.(2014) Kritisk og begeistret. (Kap 5) Bergen: Fagbokforlaget (135-156)

Grindheim, L. T. (2011). Barnefelleskap som demokratisk danningsarena ¿ Kva kan gje høve til

medverking i leik i barnehagen ? Nordisk barnehageforskning, 4(2), 91-102.

Hundeide, K. (2009). Diskurser, redskaper og kontrakter i barns utvikling: et kulturpsykologisk

perspektiv I: L. M. Gulbrandsen (red.). Oppvekst og psykologisk utvikling (s. 272-291). Oslo: Universitetsforlaget.

Hännikainen, M.& Rutainen,N.(2013) Important themes in research on and education of young

children in day care centres. A Finnish viewpoint. Nordisk barnehageforskning 6,26 , 1-10

Jans, M. (2004). Children as citizens. Towards a contemporary notion of child participation.

Childhood 11.1. 27-44.

Kay, E.,Tisdall, M. & Punch. S.( 2012) Not so `new¿? Looking critically at childhood studies. Children¿s

Geographies, 10,3 , 249¿264

Koch, A.B. (2012): Idealet om det glade og afstemte barn. Pedagogenes blikk for trivsel i barnehaven.

Nordisk barnehageforskning, 5,2 ,1-26.

Kjørholt, A.T og Winger, N. (2013) Barndom og rettigheter under lupen. Individualisering, verdighet og menneskeverd. I : A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger. (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 75-89). Bergen: Fagbokforlaget.

Lundy,L. (2007): `Voice¿ is not enough: conceptualising Article 12 of the United Nations Convention on the Rights of the Child. British Educational Research Journal , 33(6), 927-942.

Løvlie, L. (2013). John Dewey ¿ danning til demokrati. I: I. S. Straume (red.). Danningens filosofihistorie

(s. 252-263). Oslo: Gyldendal norsk forlag.

Mørreaunet, S. (2013). Relasjonens betydning for tilgivelsespraksis i barnehagen ¿ og omvendt. I: A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger. (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 147-162). Bergen: Fagbokforlaget.

Nimmo, J. (2008). Young children¿s access to real life: an examination of the growing boundaries between children in child care and adults in the community. Contemporary Issues in Early Childhood, 9(1), 3-13.

Noddings, N. (2007). Education and democracy in the 21st century. Nordisk pedagogic, 1, 8-17.

Os, E. & Eide, B.J (2013) Småbarn og fellesskap i samlingsstunder og under måltider. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger. (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 209-227). Bergen: Fagbokforlaget.

Palludan, C. (2013). Andekendelse: et analytisk begreb med et kritisk ærinde. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 49-60). Bergen: Fagbokforlaget.

Sundsdal,E: & Øksnes,M (2105)Til forsvar for barns spontane lek. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk , 1,1..1-11

Qvarsell, B. (2011). Demokrati som möjlighet i små barns liv och verksamhet. Nordisk barnehageforskning, 4(2), 65-74

Qvortrup, J. (2012). Users and interested parties. A concluding essay on children¿s institutionalization. I: A. T. Kjørholt & J. Qvortrup (red.) The modern child and the flexible labour market. Early childhood education and care (s. 243-262). Hampshire: Palgrave Macmillan.

Rhedding-Jones, J., Bae, B. & Winger, N. (2008). Young children and voice. I: P. Hughes, G. Mac Naughton & K. Smith (red.) Young children as active citizens: Principles, policies and pedagogies (s. 44-62). London and New York: Cambridge.

Schibbye, A-L. L. (2013). Betydningen av indre anerkjennelse i relasjoner. I: A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 37-48). Bergen: Fagbokforlaget

Seland, M. (2013). «Nei! Jeg vil ikke!» Hvordan forstå barns motstand i barnehagen som en del av deres danning til demokrati. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen Bergen: Fagbokforlaget.

Stefansen, K. & Farstad, G. (2008). Småbarnsforeldres omsorgsperspektiver. Betydningen av klasse. Tidsskrift for samfunnsforskning, 3(49), 343-374.

Tholin, K. R. (2013). Barns rett til medvirkning i lys av Klafkis danningsperspektiver. Barn, 1, 65-79.

Uprichard, E. (2008). Children as ¿beings and becomings¿. Children, childhood and temporality. Children and Society, 22, 303-313.

Winger, N.(2008).¿Vi jobber på gulvet¿ Omsorg for de yngste barna i barnehagen- sett fra

personalets synsvinkel¿. i Eide,B, J. og Winger, N. (red): Glimt fra små barns hverdagsliv i barnehagen, 2. delrapport fra prosjektet ¿Barns omsorgskarriere. Barnehagen som et ledd for barn opp til 3. års alder, Oslo: Høgskolen i Oslo, HiO ¿ rapport nr. 18, 76-100

Wyness , M ( 2013). Children¿s participation and intergenerational dialogue: Bringing adults back into the analysis. Childhood 20(4), 429¿442.

Øksnes, M. (2011). Lekens inkluderende muligheter. Et skjevt blikk på inkludering og barns lek i barnehagen. I: T. Korsvold (red.) Barndom, barnehage, inkludering (173-194). Bergen: Fagbokforlaget.

Østrem, S. (2012). Barnet som subjekt. Etikk, demokrati og pedagogisk ansvar. Oslo: Cappelen Damm. S. 19-150.

After completing the course and INTER1300, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence (INTER1300 addresses the learning outcomes marked with two asterisks (**)):

Knowledge

The student can

• explain different interprofessional methods of collaboration in the field of practice**
• explain the challenges and possibilities of interprofessional cooperation processes**
• explain how neglect, violence, abuse, substance abuse and socioeconomic differences affect health

Skills

The student can

• on the basis of examples from their own practical training, analyse and assess interprofessional cooperation processes on and with children and young people with challenges**
• establish interprofessional cooperation about and with children, young people and their parents/guardians**
• obtain research-based knowledge and discuss the validity of this knowledge on the basis of a complex patient case history
• reflect on how previous experience from practice affects the knowledge basis for their own clinical decisions
• discuss health, participation and universal design in light of human rights and democratic principles
• reflect on challenges, dilemmas and possibilities in physiotherapy for persons with substance abuse problems and persons with a complex clinical picture (psychiatry, geriatrics, complex conditions) who have survived serious illnesses and persons who experience after-effects following medical/surgical treatment
• compare models for care pathways for patients/users who need coordinated services, and discuss the challenges of interprofessional and cross-sector cooperation in treatment, rehabilitation and habilitation
• discuss challenges relating to physiotherapy services, identify needs for quality improvement and propose strategies for implementing relevant knowledge-based practice in the service
• explore and discuss how technology that promotes movement, participation and quality of life can be incorporated in patient-centred habilitation or rehabilitation measures
• use digital technology that promotes communication and interaction
• use relevant knowledge to identify and follow up people subjected to neglect, violence and abuse and refer them as required.The student can alsotalk to children about topics such as neglect, violence and abuse
• use relevant knowledge to address the needs of children and young people who require treatment and/or services, and safeguard their participation and rights
• present a summary of the bachelor’s thesis orally or visually (poster or digital presentation)

General competence

The student has

• an understanding of the basis for and necessity of interprofessional cooperation about and with children, young people and their parents/guardians, and of their own professional contribution to the cooperation**

The work and teaching methods include self-study, group presentations, seminars, practical skills training and lectures.

INTER1300 ‘Interprofessional Cooperation about and with Children, Young People and their Families ‘ includes two common seminar days, digital learning resources and assignments related to interprofessional group work and self-study.

The following must have been approved in order for the student to take the exam:

Compulsory activity:

• present your own poster at the bachelor's conference, with a duration of 3 hours. The poster must be based on your own bachelor's thesis
• individual presentation at a seminar, with a duration of 3 hours

Coursework requirements for INTER1300:

• submitted individual log. Scope: 500 words (+/- 10%). In order to write the log, the student must first attend a seminar over two days.

Individual oral exam based on patient case histories and the subject's learning outcomes, up to 20 minutes.

All aids are permitted.

Grade scale A-F.

All answers are assessed by two examiner.

An external examiner is used regularly, at a minimum of every third completion of the course. When selecting answers for external evaluation, a minimum of 10 percent of the answers shall be included, with no fewer than 5 answers. The external examiner’s assessment of the selected answers shall benefit all students.

No overlap with courses in the former programme description.