FYB2300 Health and Participation Throughout the Life Span - II Course description

Like FYB2100, this course focuses on public health and health in a life course perspective. Promoting health and participation for individuals with various levels of functioning and health is an important part of professional physiotherapy practice. Physiotherapists must be able to obtain information about the physical, psychosocial and organisational factors that characterise the arenas where people live their lives. The key arenas are the home, workplace, schools and kindergartens, and these can be relevant arenas for rehabilitation, habilitation and health-promoting work. Physiotherapists must also be able to safeguard the rights of people who are excluded from various arenas in life, for example from the labour market. Supervision and treatment of individuals in group activities are important skills for physiotherapists, and the practical training in this course gives students experience of supervising and leading groups.

The students will also participate in the interdisciplinary teaching initiative INTER1200.

INTER1200: ‘Communication with Children, Young People and their Families’ (1.5 credits) makes up the second module of the university's teaching project INTERACT. INTER1200 increases students' knowledge about communication and interaction with children and young people. As in INTER1100, the students receive training in cooperating with students from other programmes of professional study on topics relating to the everyday lives of children and young people.

Passed first year of the programme or equivalent.

After completing the course and INTER1200, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence (INTER1200 addresses the learning outcomes marked with two asterisks (**)): (Learning outcomes marked with three asterisks (***) are assessed in connection with the practical training):

Knowledge

The student

• have knowledge about the importance of appreciative communication with children, adolescents and their parents/guardians**
• can explain children and adolescents’ right to participation in decisions that concern them**
• can explain the importance of explorative approaches in cooperation with children and adolescents**
• can describe the standardised tools used to assess children’s activity, participation and quality of life
• can describe habilitation as a area of knowledge and reflect on the possibilities and challenges relating to interprofessional and intersectoral processes, both in the minicipal- and in the;spesialist health service

Skills

The student can

• carry out a conversation about everyday life with children and adolescents**
• have appreciative communication with parents/guardians**
• supervise and instruct activity and movement groups, safeguard individual participants and give grounds for the adaptation of exercises/the programme on the basis of each participant’s level of functioning***
• obtain information about public health at the municipal level, and discuss factors that affect public health and that can explain social inequality in relation to health
• assess factors in a working or school environment that promote and impede the health of employees/pupils, and that affect the possibility of participation
• propose measures that promote public health and social inclusion among children in a diverse society, and discuss the measures in light of behavioural theory and ethics
• plan, justify and implement measures that promote health and work inclusion in a diverse society
• reflect on how a person’s life experience and cultural background can be expressed through body expressions and movement
• supervise physiotherapy students in the role of supervisor/instructor
• suggest and justify measures in interprofessional habilitation and reflect on the impact it may have on participation in arenas which are important to the indivudual

General competence

The student

• can present the implementation of and experience gained from a practical training project
• can reflect on their own role in explorative conversation with children, adolescents and their parent/guardians**
• understands the importance of interprofessional cooperation with children, adolescents and their parents/guardians**

The work and teaching methods include self-study, assignments, seminars, skills training, lectures and practical training.

Students will have a period of experiences-based practical training. During this period, 12 hours will be set aside for experience-based practical training relating to movement- and activity groups, and 18 hours is set aside for preparation for practical training/follow up of practical training. There will be a total of 30 hours.

Other practical training in the course is experience-based practical training relating to important arenas for ‘upbringing’ and ‘working life’.See INTERACT’s website for a more detailed description of the content of INTER1200

The following must have been approved in order for the student to receive a final assessment in part 1:

• a minimum attendance of 80 % in teaching specified as ‘compulsory attendance’ in the schedule
• individual subject note based on supervised practical training, scope: 700 words (+/- 10%) The coursework will be subject to assessment

Coursework requirements for INTER1200:

• Individual log. Scope: 500 words (+/- 10 %). In order to write the log, the student must first attend a seminar over two days.

.

Combined assessment:;

Part 1) Home exam in groups of 2-4 students: Written report on ‘upbringing and working life’ based on experience-based practical training of up to three days. Scope: 1,400 words (+/- 10%). The exam period takes place in parallel with teaching activities during the semester.

Part 2) Assessment of practical training: The assessment is based on the learning outcomes marked with three asterisks (***) and the continuous assessment that the student is subject to throughout the practical training period. Scope: supervising and leading participants in a movement and activity group make a total of 12 hours.;

The student’s practical training can only be assessed if their attendance is sufficiently high (90%). For more information, see the general part of the programme description about practical training assessment.

Parts 1 and 2 must both be approved to pass the course.

Resit assessment/exam: If a student fails one part of the exam, they must retake the part in question. If the student is awarded the grade F (fail) for part 1, the home exam, they will be given one opportunity to submit a reworked version. If the student fails part 2, they must normally retake the whole practical training period.

Students can appeal the grade awarded for part 1, the home exam.

OsloMet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Det offisielle navnet er Nasjonal rektorutdanning.

Rektorutdanningen er en videreutdanning som kan inngå i en masterutdanning i skoleledelse. Interesserte som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det enkelte lærested (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått rektorprogram. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid. Studiet er organisert som en deltidsutdanning med syv samlinger à 2-5 dager over tre semester.

x

Rektorutdanningen kvalifiserer for utdanningsledelse i grunnskole og videregående opplæring. Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som grunnlag for videre arbeid i skolen:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om skolen som samfunnsinstitusjon
• generell kunnskap om lover, regelverk og rettigheter for skolesektoren
• generell kunnskap om administrasjon og styring i offentlig sektor
• inngående kunnskap om skolen som organisasjon
• inngående kunnskap om lederrollen og ledelsesteorier
• inngående kjennskap til relevant forskning om ledelse og læringsresultater
• dybdekunnskap om endrings- og implementeringsledelse i skolen
• inngående kunnskap om av samspillet skoleeier og rektor
• inngående kunnskap om læreren som klasseromsleder

Ferdigheter

Kandidaten kan

• etablere felles visjon, formål og retning
• påvirke og utvikle organisasjonskulturen i egen skole
• bygge effektive teamstrukturer og utvikle skolen som et profesjonelt lærende fellesskap
• tilrettelegge for og støtte lærernes profesjonelle utvikling
• utvikle egen ledergruppe som strategisk enhet for skolen
• kommunisere godt med elever, ansatte og foreldre
• utnytte skolens samlede ressurser på en best mulig måte
• bidra til kapasitetsbygging i samspill med skoleeier
• utvikle aktiv læringsstøtte for elevene
• utvikle ferdigheter hos seg selv og andre

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• vurdere relevante problemstillinger knyttet til skolens læringsmiljø og endring
• anvende analytisk kunnskap om skolens organisasjon og omgivelser i strategisk ledelse
• anvende kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt
• formidle selvstendig arbeid og beherske faglig rapportering, skriftlig utredning og muntlig presentasjon som profesjonsfaglig uttrykksform
• kommunisere med allmennheten og med skolens profesjonelle miljø om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til ledelse, styring og organisasjon
• bidra med kritiske perspektiver i kommunens og skolens utviklingsarbeid

Studieprogrammet er inndelt i tre undervisningsperioder med om lag seks måneder i hver periode. Undervisningen i de enkelte fagområdene gjennomføres som samlinger med to til fem dagers varighet. Det holdes syv samlinger fordelt på tre semestre. Mellom samlingene arbeider studentene med litteratur, ferdighetstrening, gruppecoaching og forberedelse til muntlige og skriftlige presentasjoner.

Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid i læringsgrupper, studentpresentasjoner og seminarer. Oppgaveskriving (arbeidskrav) legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen. Undervisningen vil i stor grad være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i praksisnær forskning, nasjonale satsinger og caser fra studentenes egen kommune og skole.

Det forventes at studentene medvirker aktivt gjennom hele studieløpet ved å undersøke og drøfte faglige utfordringer i sin egen arbeidssituasjon og presentere egne behov for kompetanseutvikling knyttet til de ulike fagområdene i studiet.

Studenten skal utarbeide en plan for og gjennomføre ett skoleutviklingsprosjekt knyttet til ledelse, implementering, samhandling med lærernes fellesskap og estimerte effekter på elevenes læring. Gjennom skoleutviklingsprosjektet på egen skole skal studenten arbeide systematisk med problemstillinger basert i skolens endrings- og utviklingsbehov. Koblingen til lederjobben, og relasjonen til skoleeier, ivaretas gjennom skoleutviklingsprosjektet, casearbeid, ferdighetstrening, gruppecoaching og prosesser i læringsgruppen. I alle fagområdene blir studenten vurdert i forhold til anvendelsen av lærestoffet knyttet til egen arbeidssituasjon.

Veiledning

Hver student blir knyttet til en læringsgruppe ved studiestart. Hver student får faglig veiledning i arbeidet med skoleutviklingsprosjektet og de obligatoriske arbeidskravene. Veiledningen gis både skriftlig og muntlig, og den skal være konstruktiv, konkret og kriteriebasert og bygger på de faglige målene i studiet. Studentene oppfordres også til å veilede hverandre både i arbeid som foregår på samlingene og mellom samlingene.

Gruppecoaching

Gruppecoaching utgjør en sentral del av utdanningen. Coachingen gjennomføres i læringsgruppene på tre av samlingene. Hver gruppe ledes av en erfaren coach. Coachingen har til hensikt å bidra til å tydeliggjøre egen lederrolle og lederidentitet, utvikle trygghet i lederrollen og lede fram til et bredere handlingsrepertoar. Studentene må gjøre et forarbeid til coachingøktene.