EPN-V2

FYB2210 Physiotherapy for Health Conditions - INT Course description

Course name in Norwegian
Fysioterapi ved ulike helsetilstander - INT
Study programme
Bachelor’s Programme in Physiotherapy
Physiotherapy, Exchange Programme
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2025/2026
Curriculum
SPRING 2026
Schedule
Course history

Introduction

Physiotherapy practice requires expertise in how to adapt measures for patients with reduced functioning as a result of injury/disease of the musculoskeletal system, different pain conditions, mental and psychosomatic health problems, rheumatic and degenerative diseases, systemic disease (cancer), as well as for patients who have undergone surgical procedures. To provide professionally sound health services, physiotherapists must obtain information about the health of individuals. Physiotherapists must also have knowledge about possible relations between a person’s health condition, their cultural and socioeconomic background, and their prerequisites for movement, activity and participation.

Physiotherapists must also acquire up-to-date and relevant research-based knowledge and reflect on the transfer value of previous clinical experience to novel clinical practice.

Required preliminary courses

Passed first year of the programme or equivalent.

Learning outcomes

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence.

Knowledge

The student can

  • describe pathological processes relating to diseases and injuries of the musculoskeletal system, rheumatic diseases, cancer and mental health disorders, and describe causal mechanisms and risk factors
  • describe different perspectives on pain and pain mechanisms, and compare neurological, physiological and phenomenological pain theories
  • describe challenges encountered by individuals who have undergone treatment of cancer or other serious disease or injury

Skills

The student can

  • discuss how disease and injuries of the musculoskeletal system and different pain conditions may affect and be affected by movement, activity and participation across the life span
  • evaluate research-based knowledge using the levels in the S-pyramid, interpret the results of single studies and metanalyses reporting on treatment effects, and discuss their value for clinical practice
  • give reasons for the methods of examination and use of standardized assessment tools for people with injuries or disorders of the musculoskeletal system
  • reflect on the challenges experienced by people with long-term and progressive diseases and discuss the implications for their own role as a physiotherapist

Teaching and learning methods

The work and teaching methods include self-study, group work, seminars, skills training and lectures.

Course requirements

The following must have been approved in order for the student to receive a final assessment in part 2:

  • a minimum attendance of 80 % in teaching specified as ‘compulsory attendance’ in the schedule
  • an individual subject note, 700 words (+/- 10 %), that will be subject to assessment.

Assessment

Combined assessment:

Part 1) Supervised individual written exam, (multiple choice questions), 2 hours

Part 2) Individual oral exam, up to 25 minutes.

Part 1 and part 2 will be assessed independently of each other, but the student must pass all parts in order to pass the course.

Weighting: One overall grade is awarded for part 1 and part 2 based on the following weighting: Part 1, individual written exam, is weighted 25 %. Part 2, oral exam, is weighted 75 %.

Resit assessment/exam: If a student fails one part of the exam, the student must retake the part in question.

Students can appeal the grade awarded for part 1, the written exam.

Permitted exam materials and equipment

Emne 2 bygger på emne 1. Emne 2 undervises i vårsemesteret og har avsluttende individuell muntlig eksamen. Emneområdene er tall og algebra, funksjoner, geometri og statistikk og sannsynlighet. Opplæringen skal belyse ulike aspekt ved det å kunne matematikkfaget. Det er viktig at studentene kan reflektere omkring samspillet mellom matematikkfaglige kunnskaper og didaktiske problemstillinger.

Grading scale

x

Examiners

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, geometri og måling, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet
  • har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
  • har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
  • har kunnskap om problemløsing og modellering i matematikkundervisning
  • har kunnskap om den betydningen representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
  • har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
  • har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen.
  • har kunnskap om teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
  • har kunnskap om vurdering for læring i matematikkfaget
  • har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
  • har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
  • har kunnskap om matematikkens historiske utvikling
  • har kunnskap om bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser (i matematikkfaget)

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
  • har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
  • kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
  • kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene
  • kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
  • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
  • kan tilpasse opplæring både for lavt- og høytpresterende elever
  • kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
  • kan bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Generell kompetanse

Studenten

  • har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag med hensyn til folkehelse og livsmestring
  • har innsikt i matematikkfagets betydning for elevers aktive deltakelse i og forståelse av et demokrati